Politiundersøkelsen ble åpnet etter fjorårets debatt om Solberg-regjeringens forslag til rusreform.
Der kom det fram at det hersket uenighet rundt hva politiet har lov til å gjøre når de mistenker noen for bruk av ulovlige rusmidler.
Riksadvokaten så seg nødt til å presisere når politiet i mindre russaker kan benytte seg av tvangsmidler - som urinprøver, ransakelser av person, hus eller mobil.
For eksempel har politiet ikke lov til å ransake en person som bare er mistenkt for bruk av narkotika.
Undersøkelsen av politiets praksis resulterte i en rapport som ble offentliggjort i februar. Der framgikk det blant annet at én av fire mobilransakinger ble gjennomført uten lovlig hjemmel.
I forbindelse med offentliggjøringen, publiserte Politidirektoratet en pressemelding. Politidirektør Benedicte Bjørnland ble blant annet sitert på at «det alltid vil kunne oppstå uheldige enkelthendelser».
Den samme ordlyden gikk igjen i en uttalelse fra Bjørnland i april i fjor - altså før resultatene fra undersøkelsen var klare.
Der sa hun at hun var «glad for at Riksadvokaten mener det ikke er grunn til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering på dette området i politi og påtalemyndighet».
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger