Deppemote, takk

Etter en kjapp sving innom masete pastellfarger, kommer den svarte høstdepresjonen. Heldigvis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MILANO FASHION WEEK er straks slutt. Enkelte moteskapere har lagt seg på en oppmuntringslinje. I tunge tider trenger vi farger og fest. Men både Gucci og Prada har heldigvis skjønt alvoret og viser fram en høstkolleksjon i tråd med finanskrisa. Her er det svart skinn, skarpe linjer og tunge, grå stoffer. Det kroppsnært, dystert og svart. Heldigvis.

Svart er aldri feil. Moter kommer og går. Svart består. Jeg svinger innom en butikk med moteklær i sterke farger. Blikket mitt flakker, jeg trekkes alltid mot den mørke kroken. Svart er bra når man varierer i vekt, økonomi – og humør. Å være nyslått, deppa arbeidsløs i storblomstret knallrosa er rein schizofreni. Å miste jobben i oransje er umulig. Deppemoten gir meg god grunn til å hoppe over vårens motefarger, nok en gang. Her blir det ingen innkjøp av lysrosa, lyseblått eller andre pasteller når snøen smelter. Pudderfarger og rosa fargepalett, pøh. Det er best å holde seg til svart. Alltid.

SVART ER SERIØST. Og best av alt: ikke krevende. Jeg tenker ikke på hva jeg har på meg. Kroppen trer tilbake (hjernen trer ikke nødvendigvis fram). Det er lett å se flott ut – i alle fall ikke patetisk. Men noen venninner sier: «Velg heller farger som gjør noe for deg. Svart i mars gjør deg bare bleik». Dermed går jeg straks i baklås og tenker på sånne grusomme fargeanalyser som var veldig populært tidlig på 90-tallet. Kvinner som var høst, skulle kle seg i rustrødt. Sommerkvinner skulle velge fiolette klær!

Artikkelen fortsetter under annonsen

SOM SAGT var det rart at de ikke skjønte hva som kom til å skje. Når jakkene blir for storrutete og altfor blanke, er det grunn til å slå alarm. Den hysteriske 80-tallsmoten var både den gang og nå et sikkert tegn på at en dyp økonomisk krise var i gjære. Så skulle man tro at vi nå var kvitt det hårete 80-tallet. Men nei da, moteeksperter sier at skulderputa fortsatt gjør det bra. Må børsene stupe enda dypere?

SVART ER IKKE bare svart. Det er business-svart. Den lille svarte. Eller goth. MC. Eller SM. Sexy svart. Rocka-svart. Og selvsagt, streng arkitektsvart som det er skrevet ei hel bok om. Hele verdens arkitekter kler seg svart for å vise at de har fokus på form, ikke overflatisk farge.

Men ok da. Det kan kanskje bli litt kjedelig i lengden. Litt svart. Nordmenns vintergarderobe er mørk og ekstremt monoton. Og jeg lurer på om det er en personlighetssvikt at jeg ikke har guts til å gå ut i verden i rød bukse? Folk som møter omgivelsen med turkis eller rødt har sikkert et helt annet liv. Dagbladet har en sjefredaktør som elsker rødt. Sjekk brillene til Anne Aasheim. Hun har også røde boots. Vår røde dame trigger en viss fargeinteresse. Hadde jeg blitt sjef hvis jeg bare hadde vært mer rød i tøyet? Men med rød bukse hadde jeg aldri fått gjort noe. Jeg hadde bare gått rundt og følt på mitt røde jeg. Men det er noe forlokkende og frigjørende med mennesker som synes. Finanskrisa har sikkert godt av litt sjokkrosa.

PS: Ok da. Hvis jeg får noen plagg av den fargesprakende og akk så kule høstkolleksjonen til Dsquared2, skal jeg komme meg ut klesmørket. En rosa kjole fra Marc Jacobs går også greit.