DEPRESJON KAN VÆRE ARVELIG

Over 200 000 lider i dag Minst 25 prosent av alle kvinner og 15 prosent av menn får i løpet av livet behandlingstrengende depresjon. ’En form for depresjon er arvelig betinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Depresjon er en av våre store folkesykdommer. Norsk psykiatrisk forening regner med at fem prosent av befolkningen til enhver tid har en depresjon: Akkurat nå betyr det 145 000 kvinner og 72 000 menn.

Epidemiologiske undersøkelser viser at depresjonssykdommer har økt i frekvens de siste tiåra. Dette gjelder først og fremst lette og middels alvorlige depresjoner.

Det vanligste er at depresjoner er reaktive - at de er forårsaket av sorg, kriser eller annen motgang i livet.

Typiske kjennetegn ved depresjon er:

· Nedsatt stemningsleie

· Gledesløshet

· Søvnproblemer

· Nedsatt lyst og interesse

· Redusert selvbilde

· Skyldfølelse og ikke sjelden selvmordstanker.

En depresjon kan også være endogen, det vil si at den oppstår av seg selv. Den kommer da ofte periodevis, av og til avløst av maniske, oppstemte perioder. Slike manisk-depressive lidelser er gjerne arvelig, biologisk betinget.

Ifølge Rådet for psykisk helse rammes én prosent av befolkningen av alvorlige affektive lidelser (manisk-depressive) i løpet av livet, mens 6-7 prosent rammes av moderate affektive lidelser.