Der er hun ingenting

Utlendingsnemnda har et påfallende positivt bilde av kvinnes rettigheter i Iran. Det får Farhame (31) svi for, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SLAGENE. BLODET. Det døde fosteret. Alt kommer tilbake. Hun sover lite og spiser nesten ingenting. De første åra i Norge var hun flere ganger innlagt på psykiatrisk avdeling, med angst, traumer og psykotiske anfall. Utlendingsnemnda (UNE) vil sende Farhame tilbake til Iran. UNE mener hun bare kan ta ut skilsmisse fra den ekstremt voldelige ektemannen hun flyktet fra. Den spinkle kvinnen kjempet for livet i Oslo tingrett denne uka. Farhame fra Iran mot staten, ved UNE. I retten sa psykologen hennes at den viktigste behandlingen for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har vært å fjerne pasienten fra det som utløste traumene, nemlig ektemannen. Psykiske skader er likevel ikke den viktigste grunnen til at Farhame må få bli i Norge. Det avgjørende er at hun risikerer forfølgelse ved retur.

EKTEMANNEN MISHANDLET henne fra første dag i det arrangerte ekteskapet. Overgrepene ble verre da han ble ansatt i Irans revolusjonsgarde, Sepah Pasdaran. Han holdt henne innestengt, krevde total tildekking og utsatte kona for hyppige slag og spark. Han mishandlet henne til spontanabort i fjerde måned. Og han klarte å forhindre at hun fikk anmeldt volden.

VILKÅRENE FOR forfølgelse trenger ikke å være at man er forfulgt av staten eller politiske motstandere. Forfølgelse av kvinner antar andre former. Tidligere har Norge fått kritikk for ikke å følge rådene fra FNs høykommissær for flyktninger, for flyktninger som søker asyl på bakgrunn av kjønn. I den nye utlendingsloven er kvinners rettigheter styrket. Det skal være et særskilt kjønnsperspektiv ved flyktningrettslige vurderinger. På dette punktet har regjeringa ikke strammet inn. Derimot sendte man nylig ut en ny instruks. Det framsto ikke i retten som om UNE følger med i timen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MISHANDLING kvalifiserer ikke i seg selv som kjønnsbasert forfølgelse. Det avgjørende er at den iranske stat ikke evner eller viser vilje til å beskytte offeret. Det er en årsakssammenheng mellom forfølgelsen og hennes kjønn. Iran er et regime der vold mot kvinner er sosialt akseptert og der utroskap straffes med pisking, steining eller henging. Politi og domstoler sender mishandlete kvinner tilbake til ektemannen. Uavhengige krisesentre eksisterer ikke. Kvinner kan riktignok oppnå skilsmisse ved grov mishandling. Men hun har hele bevisbyrden. I Iran er Farhame ingenting, uten ektemannen. Han har derimot posisjon, makt og nettverk.

«IRAN ER ET SAMFUNN som er veldig annerledes enn vårt», sa UNES advokat Kristin Gjerde Solvang i retten. Det var dagens understatement. Det virker likevel som UNE har sterk tiltro til at iranske myndigheter ivaretar kvinners rettigheter på best mulig måte. I retten viste Solvang uavbrutt til UNEs egen Iran-ekspert. Denne personen har tittelen landrådgiver og jobber i Landinfo. Hun tillegges enorm autoritet. Hvis noen bryter med Landinfos oppfattelse av iranske tilstander, betyr det ifølge UNE at asylsøkeren lyver.

Farhame klarte å rømme ved hjelp av falskt pass og en person som fulgte henne. UNE mener hun ikke kan ha kommet seg gjennom utreisekontrollen uten ektemannens samtykke. For UNE fins det ikke huller i systemet. Den uavhengige Iran-eksperten og journalisten Nina Kristiansen tegner et noe annet bilde: Iran er et utpreget patron-klient samfunn. Det meste kan ordnes hvis man bare har gode kontakter. Kristiansens nevner som et eksempel at da hennes sønn skulle reise fra Teheran, ble det oppdaget på flyplassen at han manglet utreisevisum. Visum lot seg likevel framskaffe på få timer, via kontaktene til Kristiansens kontakter og deres kontakter igjen.

NÅR UNE PÅSTÅR AT Farhame kan få skilsmisse, tar man ifølge Kristiansen utgangspunkt i ideelle forhold som bare gjelder for ei gruppe privilegerte kvinner i liberale miljøer. For slike finnes også. Problemet er at UNE forholder seg til et reklame-Iran. Poenget er at Farhame er ei ulydig kvinne som har ydmyket ektemannen og brutt med moralkodeksen. Ektemannens reaksjon vil trolig regnes som et privat anliggende. Farhame har mareritt om at hun steines. UNE henviser henne i beste fall til intern flukt – i landet der ektemannen er offiser hos regimets mest fryktede håndhevere.

UNE JOBBER HARDT med å svekke Farhames troverdighet i retten. Måten Landinfo benyttes på er svært interessant. Nemnda holder seg altså med egen Iran-spesialist og egen kunnskap i ei lukket boble, i stedet for å bruke vanlig, anerkjent norsk Iran-forskning som igjen hviler seg tungt på internasjonal forskning. Problemet oppstår når UNE tror UNE besitter den hele, fulle sannheten. Måten Landinfo brukes på er et alvorlig tankekors. Da hjelper det lite med gode retningslinjer for kjønnsbasert forfølgelse. Farhame trenger beskyttelse. Hun har jammen betalt for et liv i frihet.