Der hatet gror

Det er ikke uten grunn at det nettopp er de israelske sjekkpostene som avler mest sinne, hat og fortvilelse blant palestinerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EREZ SJEKKPOST (Dagbladet): Jeg har akkurat gått gjennom den grå tunnelen som skiller Israel fra Gaza. Foran meg er metalldetektorer, gitter og piggtråd. Ti- femten meter lenger borte ser jeg kontrolltårn og israelske soldater. De sikter mot meg med automatgevær.

- Stopp! Sett tingene på bakken, roper de.

Jeg gjør som de sier. Sier jeg er journalist med israelsk pressekort.

- Gå gjennom metalldetektoren. La tingene stå, roper en.

Jeg gjør som han sier.

- Gå tilbake og vent, sier en annen.

Det er ulidelig varmt. Lufta står stille. Jeg er utålmodig, men kan ikke gjøre annet enn å vente til soldatene gir klarsignal. Halvannen time snegler av gårde.

- Kan dere få noen til å hente meg snart, roper jeg.

Svetten renner fra panna. Soldatene ber meg bare vente videre. En halvtime til forsvinner. Så ser jeg en kvinnelig soldat tusle sakte mot oss. Hun har det ikke travelt.

- Du kan komme nå, roper soldatene.

JEG GÅR FORSIKTIG

mot dem. Mellom piggtråd, jern og gitter er det ikke enkelt å manøvrere seg. Tankene går til gamle og syke som må slite seg gjennom sjekkpunktet - som minner mer om en innhegning for kyr enn for mennesker. Den kvinnelige soldaten viser meg inn i ei lita brakke.

- Ta av deg kjolen, sier hun nedlatende.

Jeg nekter. Viser mitt israelske pressekort og sier at hun ikke har rett til å be meg strippe. Soldaten ser kaldt på meg og sier det er nye ordrer. Jeg nekter plent. 19- 20-åringen går ut av brakka og snakker med en kvinnelig medsoldat. De prater om helt andre ting enn hva de skal gjøre med meg. Kvitrer og ler. Synger en sang. Så ringer endelig soldaten «min» til sin overordnede. Etter enda en halvtime kommer en mann og spør bryskt hva som foregår. Jeg sier at jeg nekter å ta av meg kjolen min.

- Det trenger du da ikke, sier han.

DEN KVINNELIGE

soldaten smiler fårete. Så slippes jeg ut av den varme og illeluktende brakka. Etter bagasje- og identitetssjekk slipper jeg ut av Erez-sjekkposten. Tre og en halv time etter at jeg kom dit.

Og jeg er en utenlandsk journalist med israelsk pressekort. Hva hvis jeg var en syk palestinsk kvinne som måtte gjennom sjekkposten for å komme på sykehus? Kanskje ville det gått med henne som med den 25-årige kvinnen Lamis tidligere i år. Soldatene lot Lamis vente så lenge ved sjekkposten, at fødselen startet der og da, ved sjekkposten. Gjemt bak en stein presset hun gråtende ut de to tvillingjentene. Begge døde.

Over 30 kvinner har måttet føde ved siden av sjekkposter de siste tre åra. Enda flere palestinere blir daglig trakassert og ydmyket i de endeløse sjekkpunktkøene på Vestbredden og i Gaza. Denne behandlingen av palestinerne har ikke mye med israelernes sikkerhet å gjøre. Eller kanskje er det nettopp det den har: Det er i hvert fall her palestinernes hat, desperasjon og fortvilelse vokser opp.