Der røk Kreta-turen

Høyere strømpriser vil i år svekke husholdningenes kjøpekraft med 10- 12 milliarder kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG HADDE ikke rukket å ta av meg ytterjakka i entreen før jeg hørte nyheten fra kona og hennes umiddelbare økonomiske analyse: «Vi har fått strømregninga. Der røk Kreta-turen.» Vi hadde snakket om ei uke i mai, før det blir for hett, og hadde regnet ut at vi hadde nok penger på bufferkontoen inntil regningene fra Oslo Energi og Viken dumpet ned i postkassa: 12500 kroner, mot normalt 4000 på denne tida av året. Akontobeløpene for elektrisitet og fjernvarme steg fra 4000 til 6600 i kvartalet. Med mindre disse endrer seg, vil våre samlede merutgifter til energi i år bli drøyt 15000 kroner mer enn i fjor. Hva Ringeriks-Kraft skal ha for sine forsyninger til hytta, vet vi ikke ennå. Men vi gruer oss.

NOEN VIL HEVDE at dette er fornem nød. Og det er det saktens. Med to gode inntekter i en trepersonshusholdning slipper vi å gå på sosialkontoret. Vår spareplan kan dessuten endres, slik at vi får vår tur. I hvert fall i teorien. Vi kan for eksempel begynne å smøre matpakke og droppe kantina. Da sparer vi til sammen 200 kroner uka, eller 8000 kroner i året. Eller vi kan sykle til jobben i sommerhalvåret. Det vil vi også spare noen tusenlapper på, og dessuten komme i bedre form. Men hva om alle tenker som oss? Hvordan skal det gå med Dagbla'-kantina hvis alle i Dagbladet smører matpakke? Hvordan vil det gå med inntektene til Oslo Sporveier og NSB hvis alle begynner å sykle? Og vil alle i Star Tour, Ving, Saga Solreiser, SAS og Braathens beholde jobbene sine, hvis alle dropper Kreta-turen i år?

DnB MARKETS anslår at høyere strømpriser i år vil dra inn 10- 12 milliarder kroner i kjøpekraft. Hvordan dette smerter for hver enkelt av oss, har mediene gitt livfulle skildringer av i ukevis. Men hvordan det påvirker norsk næringsliv og norsk økonomi, er en smule underspilt. Nå tar kraftselskapene fra oss en hel bråte penger akkurat da høykonjunkturen er over, næringslivet sliter med lavere vekst og analytikerne frykter en resesjon i verdensøkonomien. Som om det ikke var ille nok at den høye kronekursen ødelegger norsk eksportindustri. Da burde vi i hvert fall hatt penger til å holde liv i restauranter, kaffelattebarer, frisører, advokater, fysioterapeuter og alskens bedrifter som driver i såkalt skjermet sektor.

FORESTILL DEG hvor mye penger det er snakk om. Har du hørt om avgifter på alkohol? De utgjør 8,5 milliarder kroner i året, mens økningen i strømutgifter altså er 10- 12 milliarder. Den ekstra pengesummen vi i år overfører til kraftselskapene og staten, er mer enn den samlede alkoholavgiften, mer enn den samlede avgiften på tobakk, tre ganger så mye som den forhatte dokumentavgiften, dobbelt så mye som statens aksjeutbytte fra Statoil, mer enn halvparten av driftsutgiftene til Forsvaret, dobbelt så mye som utgiftene til høyskoler, nesten dobbelt så mye som de pengene som går til Statens vegvesens drift og vedlikehold av veier, tre ganger så mye som det koster å holde alle byråkrater i sentralforvaltningen med lønn, tre ganger så mye som bevilgningene til jernbane, like mye som den utskjelte jordbruksavtalen, som holder liv i over 60000 bønder. Skjønner? Ekstraregningen til kraftselskapene er fire ganger så mye som staten bevilger i kontantstøtte til foreldre som ikke vil bruke offentlig barnehage. Det er like mye som vi betaler i utviklingshjelp til verdens fattige, det er mer enn en tredjedel av det folketrygden betaler i sykepenger. Det er nesten like mye som foreldre mottar i barnetrygd. Det er tre ganger beløpet vi bevilger til private skoler. Det tilsvarer en økning av momsen med to prosentpoeng. Det reduserer det totale private forbruket med to prosent.

DETTE SKJER attpåtil det året da partene i arbeidslivet har bestemt seg for å bringe lønnsveksten ned på nivået til våre handelspartnere. Det vil for mange oppleves som et nulloppgjør. Hvis det finnes rettferdighet i politikken, må finansminister Per-Kristian Foss sørge for å betale tilbake igjen noe av det kraftselskapene har flådd oss for i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og sentralbanksjef Svein Gjedrem vil måtte sette ned renta, enten han liker det eller ei. Så kan det likevel bli en liten tur til Kreta under vårblomstringen!