Der røyk gebisset

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Skal du se på Spelemannsprisen?

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel er på plass, med en gitar hengende rundt halsen. Dette lover ikke godt.

– Jeg skal jobbe, Smergel. Hva med deg?

– Jeg har tenkt meg opp i Spektrum. Jeg er mildt sagt forbannet. Her har de lagd en klasse for «Årets tekstforfatter», men bare nominert amatører, blant andre Bjørn Eidsvåg, med denne plata «Pust» eller «Pest» eller «Prost» eller hva den heter for noe. Ingen skikkelig poet.

– Eidsvåg er vel solid nok?

– Kall ham hva du vil. Men min plate av året, «Trist», er totalt oversett. Jeg kommer til å sprette opp på scenen og dra et par låter, midt under sendingen. Nå skal du høre. Denne sangen heter «Bare en tann»:

Jeg gikk en kveld på byen

og kjente gatens klo.

Da hørte jeg fra skyen

høy skåling fra en kro.

Jeg gikk inn og bestilte

no’ whisky og litt vann.

Da kjente jeg det ise

i venstre hjørnetann.

Det er bare en tann,

men det er som fa’n,

det smerter littegrann,

i venstre hjørnetann.

Jeg kjøpte meg en øl,

og ølet i meg sank.

Da hørte jeg en stemme,

som sa: «Vil du ha bank?»

Det ville jeg jo ikke,

men det hjalp ikke stort.

Jeg rakk ikke å stikke,

og plutselig var det gjort.

Det var bare en tann,

men det var som fa’n.

Det smerter littegrann,

der jeg hadde en tann.

Så kom en politi, jeg sa:

«Jeg er slått ned, det er sant!»

Da trakk han fram en kølle

og sa: «Din demonstrant!»

Det var bare en tann,

og enda en tann,

Jeg va’kke elegant

da siste tann forsvant.