Derfor ble de dømt til døden

25 nordmenn ble henrettet i landssvikoppgjøret etter krigen. Dette er deres historier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): «Ti menn i uniform hevet sine geværer og la an mot skikkelsen som sto bundet foran et skur på Akershus festning. Et hvitt merke på brystet markerte hjertet, bindet for øynene skjulte ansiktsuttrykket (...) Alt var klart. Ordren ble gitt. Braket av salven fra de ti geværene rullet mellom murene på festningen.»

Slik åpner Asbjørn Jaklin (55) historien om de 25 nordmennene som ble henrettet etter andre verdenskrig, i boka «De dødsdømte». Mandag kommer den ut på Gyldendal forlag.

26 år gamle Reidar Haaland fra Stavanger var første nordmann som ble henrettet, men alt gikk ikke som Oslos politimester Kristian Welhaven hadde planlagt. Til tross for at Haaland hadde omfattende skader i brystet og ryggen, rørte han fortsatt på seg.

«Han beveget hodet, armene og beina der han hang i repene festet til skurets bakvegg. De tilstedeværende sto som paralysert i noen sekunder før pelotongens leder løp frem og skjøt han i hodet med en pistol. For ettertiden, forsikret Welhaven (...) ville to mann i pelotongen få ordre om å sikte på den dødsdømtes hode.»

Protester - Dødsdommene og flere benådninger ble møtt med kraftige protester. Sakene splittet de politiske partiene, det ble feil enten man gikk i den ene eller andre retningen. Et påfallende trekk ved hele denne prosessen er hvor omstridt dødsstraff var. Norge avskaffet jo dødsstraff i 1902, men dødsstraff var fortsatt mulig i den militære strafferetten, forteller Jaklin til Dagbladet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer