Derfor ble de dømt til døden

25 nordmenn ble henrettet i landssvikoppgjøret etter krigen. Dette er deres historier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): «Ti menn i uniform hevet sine geværer og la an mot skikkelsen som sto bundet foran et skur på Akershus festning. Et hvitt merke på brystet markerte hjertet, bindet for øynene skjulte ansiktsuttrykket (...) Alt var klart. Ordren ble gitt. Braket av salven fra de ti geværene rullet mellom murene på festningen.»

Slik åpner Asbjørn Jaklin (55) historien om de 25 nordmennene som ble henrettet etter andre verdenskrig, i boka «De dødsdømte». Mandag kommer den ut på Gyldendal forlag.

26 år gamle Reidar Haaland fra Stavanger var første nordmann som ble henrettet, men alt gikk ikke som Oslos politimester Kristian Welhaven hadde planlagt. Til tross for at Haaland hadde omfattende skader i brystet og ryggen, rørte han fortsatt på seg.

«Han beveget hodet, armene og beina der han hang i repene festet til skurets bakvegg. De tilstedeværende sto som paralysert i noen sekunder før pelotongens leder løp frem og skjøt han i hodet med en pistol. For ettertiden, forsikret Welhaven (...) ville to mann i pelotongen få ordre om å sikte på den dødsdømtes hode.»

Protester - Dødsdommene og flere benådninger ble møtt med kraftige protester. Sakene splittet de politiske partiene, det ble feil enten man gikk i den ene eller andre retningen. Et påfallende trekk ved hele denne prosessen er hvor omstridt dødsstraff var. Norge avskaffet jo dødsstraff i 1902, men dødsstraff var fortsatt mulig i den militære strafferetten, forteller Jaklin til Dagbladet.

Han mener det er vanskelig for oss i dag å forestille oss klimaet som hersket i Norge rett etter krigen.

- Norske myndigheter gjorde ikke dette med lett hjerte, sier Jaklin.

I et drøyt år har Jaklin jobbet seg gjennom tykke bunker av gulnede dokumenter med detaljerte skildringer av utspekulert ondskap, angiveri, mishandling, tortur og drap. Han har lest politiavhør, brev, rettsbøker og dommer fra oppgjøret med landssvikerne. Han mener den nye boka kan si noe om hvordan Norge gikk fra okkupasjon og diktatur til fred og demokrati.

- De fleste vet at Vidkun Quisling og Henry Rinnan ble henrettet, og hvorfor. Men hvem var de andre 23 andre, og hva ble de dømt for?

Sjokkerende Jaklin forteller at materialet i boka har vært vanskelig å jobbe med.

<strong>DEN FØRSTE:</strong> Den første landssvikersaken mot en av Gestapos norske tortureksperter begynte i Eidsivating lagmannsrett 12. juli 1945. Reidar Haaland (26) fra Stavanger tjenestegjorde for det tyske sikkerhetspolitiet. Under rettssaken ble det avdekket at den unge stavangermannen hadde deltatt i en rekke forhør der det ble brukt tortur som metode. Foto: Aftenposten / Scanpix
DEN FØRSTE: Den første landssvikersaken mot en av Gestapos norske tortureksperter begynte i Eidsivating lagmannsrett 12. juli 1945. Reidar Haaland (26) fra Stavanger tjenestegjorde for det tyske sikkerhetspolitiet. Under rettssaken ble det avdekket at den unge stavangermannen hadde deltatt i en rekke forhør der det ble brukt tortur som metode. Foto: Aftenposten / Scanpix Vis mer

- Det har vært tungt å forholde seg til de mange graverende gjerningene som ble begått; den systematiske mishandlingen noen av disse dødsdømte var villig til å gjøre mot sine landsmenn, har vært sjokkerende lesning, forteller forfatteren.

Jaklin mener det kan diskuteres om det var rimelig at den strengeste straffen ble brukt etter krigen, og om oppgjøret mot landssvikerne samlet sett var rettferdig. Noe han eksemplifiserer med at den politiske motstanden mot dødsstraff ble så sterk at nye dommer ble umuliggjort.

Den siste som ble henrettet, var Ragnar S. Skancke. Han var kirke- og undervisningsminister i Quislings regjering, og ble henrettet i 1948, mer enn to år etter at dommen hadde falt. Da hadde statsminister Einar Gerhardsen allerede erklært at nye dødsdommer ville bli omgjort til livsvarig fengsel. Dommen forklares ofte med Skanckes bidrag til nazifiseringen av skole og kirke og var spesielt viktig for motstandsbevegelsen.

- Mange har i ettertid ment at den dommen var for hard, og når man hadde ventet i tre år, kan vel den dommen diskuteres. Men jeg konkluderer ikke, jeg legger bare fram fakta: Forbrytelser man ble skutt for i 1945, kunne to-tre år seinere gi fengsel, framholder Jaklin.

Ubehagelig Forfatteren har helt bevisst begrenset seg til dokumenter etter rettsoppgjøret, og ikke hatt kontakt med pårørende og etterlatte til de dødsdømte.

<strong>«DE DØDSDØMTE»:</strong> Asbjørn Jaklin (55) har skrevet historien om de 25 nordmennene som ble henrettet etter krigen. Foto: Yngve Olsen Sæbbe / Nordlys
«DE DØDSDØMTE»: Asbjørn Jaklin (55) har skrevet historien om de 25 nordmennene som ble henrettet etter krigen. Foto: Yngve Olsen Sæbbe / Nordlys Vis mer

- Boka kan oppleves som ubehagelig for mennesker med tilknytning til de involverte. Den inneholder grusomme detaljer om hva de har gjort, men også forhold som ble holdt fram til deres fordel i rettssakene. Slik sett mener jeg den er balansert. Dessuten er det i all hovedsak opplysninger som er mulig å framskaffe fra andre kilder enn i denne boka. Men om boka vekker reaksjoner, er jeg selvfølgelig klar for å møte disse, sier Jaklin til Dagbladet.

Til tross for en årrekke som journalist forteller Jaklin at materialet han har fått tilgang til gjennom arbeidet med «De dødsdømte», er det mest dramatiske materialet han noensinne har kommet over. I boka beskrives massedrap på utsultede krigsfanger og fanger som blir levende begravd. Forfatteren mener gjengivelsen av de rystende detaljene er nødvendig for å skjønne grunnlaget for dommene. Samtidig mener han at henrettelsene fortsatt kan utfordre oss til å reflektere over moralske spørsmål om forbrytelse og straff.

- Dette er jo en dramatisk del av norsk historie, og her forteller jeg historien om en ekstrem straff som er benyttet i Norge for relativt kort tid siden. Med den distansen vi nå har til dette, er det kanskje mulig å se på dette med nye øyne. Når vi i tillegg ser det som skjer med den «arabiske våren», kan det være interessant å se hvordan vi selv klarte overgangen fra diktatur til demokrati, sier Jaklin.

«Det ville bli en storm i landet. Slik begrunnet statsminister Einar Gerhardsen hvorfor han ikke kunne benåde Reidar Haaland, den første frontkjemperen og torturisten, som fikk den første dødstraffen i august 1945.»

Asbjørn Jaklin:

• Asbjørn Jaklin (55) er journalist i avisa Nordlys og forfatter.

• Har tidligere utgitt «Historien om Nord-Norge» (2004), «Nordfronten» (2006), som ble nominert til Brageprisen, og «Isfront» (2009). Sistnevnte omhandler den kalde krigen i nordområdene.

• Boka «De dødsdømte» gis ut på Gyldendal og er i butikkene mandag 5. september.

I de tre åra som gikk mellom 26-åringens dødskramper på Akershus festning og statsråd Ragnar S. Skanckes dødsdom, hadde påtalemyndigheten lagt ned påstand om 139 dødsstraffer. Høyesterett stadfestet 45 av dem. Sett bort fra benådninger, selvmord og sykdom ble 37 personer henrettet i Norge etter krigen. 25 av disse var nordmenn.

<strong>DEN SISTE:</strong> Kirke- og undervisningsminister Ragnar S. Skancke var den siste som ble henrettet i Norge. I et brev han skrev fra cella tre dager før ble skutt står det: «Jeg har det håp at det må bli til det gode - at jeg kanskje kan bli den siste som må gå i døden på denne måten. Så har det ikke vært forgjeves.» Foto: Scanpix
DEN SISTE: Kirke- og undervisningsminister Ragnar S. Skancke var den siste som ble henrettet i Norge. I et brev han skrev fra cella tre dager før ble skutt står det: «Jeg har det håp at det må bli til det gode - at jeg kanskje kan bli den siste som må gå i døden på denne måten. Så har det ikke vært forgjeves.» Foto: Scanpix Vis mer

Rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig:

• 90 000 ble etterforsket av politiet mistenkt for landsforræderi.

• Om lag halvparten av disse, 46 000 personer, fikk straff. 28 000 slapp med bøter eller tap av rettigheter, mens 17 000 måtte i fengsel.

• 600 personer fikk dommer på mer enn 8 år.

• 25 nordmenn ble dømt til døden og henrettet.

Kilde: «De dødsdømte» av Asbjørn Jaklin

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer