Viggo Kristiansen: Skyldig eller uskyldig? Her er bevisene i Baneheia-saken:

Derfor ble han dømt

Viggo Kristiansen ble i 2002 dømt til 21 års forvaring for drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia. Her er bevisene.

DØMT: 41 år gamle Viggo Kristiansen ble i Agder lagmannsrett i 2002 dømt til 21 års forvaring. Her fotografert i fengselet i 2010. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet.
DØMT: 41 år gamle Viggo Kristiansen ble i Agder lagmannsrett i 2002 dømt til 21 års forvaring. Her fotografert i fengselet i 2010. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet. Vis mer
Publisert

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i 2000.

Han har hele tida hevdet at han er uskyldig, og seks ganger begjært saken gjenopptatt.

Torsdag skjedde det historiske. Kommisjonen besluttet å gjenåpne Kristiansens straffesak. Dermed skal saken behandles i retten igjen.

Dømt

Da Kristiansen ble dømt i 2002 var det på bakgrunn av hele det samlede bevisbildet.

Han ble dømt i to rettsinstanser, men uten noen tekniske bevis.

Dette er hovedbevisene for at Kristiansen ble dømt:

  • Forklaringen til Jan Helge Andersen

Kristiansens kamerat Jan Helge Andersen (40) tilsto i 2002 voldtektene og drapene, og ble dømt til 19 års fengsel. Han hevdet også at bestevennen Kristiansen var medskyldig. I dommen ble Kristiansen, som hadde en forhistorie med seksuelle overgrep, utpekt som hovedmannen bak drapene.

Det var Andersens forklaring som først og fremst felte 41-åringen i retten.

- Jeg er overrasket siden det ikke er noe nytt som har kommet fram, sa Andersen til TV 2 torsdag etter at det ble kjent at saken blir gjenopptatt.

OVERRASKET: Ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland (AP), om gjennopptakelse av Baneheia-saken. Video: Christian Wehus. Reporter: Sondre Rahm Vis mer
  • DNA-beviset

I tillegg til Andersens forklaring, ble det gjort DNA-funn på åstedet som ble avgjørende i dommen.

DNA-materialet plasserte Andersen på åstedet. I tillegg ble resultatene tolket som at to menn var til stede, hvilket plasserte Kristiansen der ut fra omstendighetene og Andersens forklaring. I ettertid vært gjenstand for omfattende kritikk da de har vist seg å kunne tilhøre over 50 prosent av Norges mannlige befolkning.

Seinere analyser har konkludert med at det ikke er mulig å si noe sikker om hvor mange menn som var til stede.

ÅSTEDET: Politiets krimteknikere på åstedet i Baneheia i mai 2000. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
ÅSTEDET: Politiets krimteknikere på åstedet i Baneheia i mai 2000. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Funnene ble seinere definert som uegnet til å bli lagt fram som et bevis i en rettssak.

I sin avgjørelse på 369 sider, skriver også kommisjonen at DNA-beviset var avgjørende for at saken nå ble gjenopptatt.

- Grunnlaget for avgjørelsen er at det foreligger nye bevis og omstendigheter som gir en rimelig mulighet for at Kristiansen kunne ha blitt frifunnet, dersom de nye bevisene eller omstendighetene hadde vært kjent for retten da saken ble pådømt.

- DNA-beviset var avgjørende, sier Siv Hallgren, som er leder for kommisjonen, til TV 2.

Det pekes også på at det aldri har blitt påvist en full DNA-profil som kan knytte Viggo Kristiansen til åstedet, jentene eller handlingene.

BANEHEIA-SAKEN: Forfatter Bjørn Olav Jahr mener demokratiet har seiret. Video: Dagbladet. Vis mer

Hevder han var hjemme

Et annet omstridt bevis er mobiltelefonbeviset.

Trafikken på Kristiansens mobiltelefon i tidsrommet de to jentene ble drept viser at han ikke var i nærheten av åstedet på gjerningstidspunktet, og beviset ble anført i retten som et utelukkelsesbevis, ifølge NTB.

Kristiansen har hevdet at han var hjemme da drapene skjedde.

Gjenopptatt

Når kommisjonen nå har begjært saken for gjenopptatt, er det som følge av at de har en ny oppfatning på de to sentrale bevisene som førte til en dom i 2002, altså både Andersens forklaring og DNA-beviset.

«I den samlede vurdering må flertallet videre legge til grunn enkelte faktiske omstendigheter som ikke er omstridt i saken, herunder at det ikke foreligger noen observasjoner av Viggo Kristiansen i Baneheia innenfor det kritiske tidsrom på to timer, og at det heller ikke foreligger noen tekniske bevis i saken som knytter ham direkte opp til de straffbare forhold eller til åstedet», heter det i avgjørelsen.

- Ikke oppfylt

Et mindretall av kommisjonen - leder og advokat Siv Hallgren og overlege Tor Ketil Larsen - mener derimot at vilkårene for gjenåpning ikke er oppfylt.

«Selv om de nye sakkyndige rapportene om DNA-beviset mv. hadde vært kjent for retten i 2002, så er det likevel ingen rimelig mulighet for at disse - vurdert sammen med de øvrige bevisene som ble presentert for retten - ville ha endret bevisbildet på en slik måte at det ville ha ført til frifinnelse av Viggo Kristiansen», skriver kommisjonen.

Hallgren og Larsen synes heller ikke at noe vesentlig er endret med tanke på Andersens avhør.

- Det synes å være på det rene at retten har vært klar over svakhetene i Andersens forklaringer, skriver de.

BANEHEIA-SAKEN: Mikkel Tronsrud i Viggo Kristiansens støttegruppe mener det er klare bevis i saken, og at forklaringen til Jan Helge ikke stemmer. Video: Bjørge Dahle Johansen. Vis mer

Har ventet

Kristiansen har siden han fikk dommen, hevdet at han er uskyldig. Han har siden november 2017 ventet på at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal behandle hans femte søknad. Behandlingen startet mot slutten av 2019.

Han har totalt begjært saken gjenopptatt seks ganger, klaget to ganger på avgjørelsen om at den ikke ble tatt opp, og ført en av klagesakene til Høyesterett, men uten å få medhold.

Han anmeldte også sin tidligere kamerat Jan Helge Andersen for falsk forklaring, men anmeldelsen ble henlagt etter få uker.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer