Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Derfor ble jeg nynazist

I morgen starter rettsaken mot de tre nynazistene som er tiltalt for drapet på Benjamin Hermansen (15). Historien om hovedtiltalte Joe Erling Jahr (20) er historien om en Bøler-gutt med et turbulent liv bak seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En sunn oppvekst

Foreldrene tok det opp med 17-åringen, men han avfeide problemstillingen helt. Sa han likte klærne, og at det ikke betydde noe. Da han litt seinere barberte hodet, tenkte «Anne» at det var en slags mote. Han fikk nye venner, og begynte å bli borte hjemmefra. Men brukte aldri nazieffekter hjemme. Gradvis opplevde familien å se sin sønn sakte, men sikkert bli slukt inn i Oslos nazimiljø.

- Jeg skjønte først alvoret da jeg så et bilde av ham i avisa fra et naziarrangement. Det var et sjokk og vekket et voldsomt sinne. Men da vi konfronterte ham med dette, bare trakk han på skuldrene og sa at alle måtte leve sitt liv slik de ønsket. Det var da jeg skjønte at vi ikke måtte slå hånden av ham. Opprettholde normale sider ved livet. Gi ham et holdepunkt i det virkelige livet. Vise ham at det fantes et alternativ. Dersom han flyttet fra oss, fryktet jeg at vi ville miste han for godt.

«Anne» unnskylder på ingen måte sønnen, men føler en voldsom avmakt mot det hun slåst mot. Gjentatte ganger har familien gått igjennom sønnens barndom og sine egne roller, for å få et svar på hva de gjorde galt.

- Jeg får ingen svar, men føler snarere at vi har gjort alt riktig, sier hun og finner frem fotoalbum. Som viser en glad gutt i lek med søster, på ferier i utlandet _og på konsentrasjonsleirbesøk som 13-åring.

- Vi har måttet innse at han har tatt dette valget selv, og sluttet å klandre oss selv.

- Hva er det største tapet?

- At jeg har mistet en del av mitt barn til noe som er sterkere enn meg selv. Jeg er redd hva fremtiden vil bringe. Vil han klare å velge rett i tide, før det skjer et nytt drap? Og hvordan kan vi og samfunnet hjelpe ham med et alternativ tilbud, spør «Anne». Og nekter å gi opp sin sønn.

Ble banket opp

Den nærmeste familien til Joe Erling Jahr frykter at det blir for tøft å overvære rettssaken. Ingen i hans aller nærmeste familie har tidligere overfor media fortalt om oppveksten og hvor det gikk galt.

Allerede tidlig i tenårene begynte Jahr å leke med nynazistiske tanker, ifølge politidokumentene i Holmlia-saken. Men det var en episode tidlig på ungdomsskolen som forandret han.

Jahr har overfor politiet hevdet at han ble banket opp en av «gjeng med afrikanere på t-banen».

- Dette har kanskje medvirket til de holdningene jeg har i dag, sier Jahr.

Jahr forteller at han etter episoden ble kontaktet av nynazistene på Bøler og tilbudt hjelp til å beskytte seg.

- Joe Erling var real og til å stole på. Han ropte ikke høyest, og lagde aldri noe oppstyr rundt sin egen person, sier en person med kjennskap til det nynazistiske miljøet på Bøler.

Miljøet på Bøler var preget av mye festing. De kalte seg selv skinheads og spilte nazimusikk. I tillegg reiste de rundt på nazi-fester og demonstrasjoner.

- Godt fellesskap

- Det var et godt felleskap. Du føler at du hører til et sted. Vi stiller opp for hverandre i dette miljøet, forklarer Joe Erling Jahr til politiet.

Jahr er spurt av politiet hvorfor han sympatiserer med det høyreekstreme miljøet.

- Jeg vet ikke helt hvorfor jeg havnet i dette miljøet, svarer Jahr, men legger til:

- Nynazismen er kanskje noe som er større enn meg selv».

Jahr sier videre at han ikke har lest mye nynazistisk-ideologi, men han at han lest en del nazi-tidsskrifter.

Samtidig som Joe Erling Jahr var nynazist, skjøttet han jobben som platearbeider i CCB Stål vel. Det at han aldri klaget over sin tilværelse, var noe han høstet anerkjennelse for både i familien og miljøet.

Snakket, ledd og grått

Miljøene i drabantbyer i Oslo er gjennomsiktige. Den relativt lille gruppa av nynazister på Bøler pekte seg ut med klesstil og levesett. Men bak alle nynazistene skjuler det seg en historie om familier som også lider av at sønnen eller datteren blir nynazist.

Etter at «Anne»s familie valgte å være åpne med venner, naboer og slekta ellers har noe av angsten sluppet tak. Frykten for å bli utstøtt av samfunnet har blitt mindre.

- Det var et tøft valg, men også helt nødvendig. Jeg føler ikke at noen dømmer oss, og folk er åpne og forståelsesfulle.

I snart ett år har hun vært med i en samtalegruppe for pårørende til nynazister, ledet av fengselsprest Olav Glad (72). Ut i de seine nattestimer, har de snakket, ledd og grått. Glad, som er leder av Stiftelsen Kirkens Fengselsarbeid (KIFA), tok på eget initiativ kontakt med av foreldrene til ungdommene som var i det nynazististiske miljøet like etter Holmlia-drapet. Nå møtes et titalls foreldre, søsken eller andre pårørende til nynazister i Oslo-regionen jevnlig til møter. For å dele sin erfaring og sorg med andre. Og de har plass til flere.

- Mister du et barn i en ulykke, får du tilbud om hjelp. Men mister man barnet sitt til nynazismen, blir du møtt med en vegg av taushet. Ingen tilbyr deg hjelp eller krisepsykiatri, og du føler deg fryktelig alene med skammen. På denne måten er det godt å møte andre likesinnede, som skjønner, sier «Anne».

Fengselsprest Olav Glad håper på sikt at et lignende tilbud skal bli tilgjengelig på landsbasis.

- Alle pårørende har et behov for støtte, selv om de er har en sønn eller datter som er kriminell eller nynazist. Mange føler seg forlatt av alle, også av kirken. Det er viktig at de ikke blir utstøtt, men tatt vare på, sier Glad til Dagbladet.

Kvisler er Quisling

Dagbladets kartlegging av nynazist-miljøet viser at det ikke er mange som er i fast jobb. De fleste lever på sosialtrygd. Derfor får alle med fast jobb en status i miljøet. De blir på mange måter sett opp til.

Jahrs forsvarer, advokat Tor Erling Staff, har flere ganger beskrevet sin klient som en «real fyr som ikke snakker stygt om andre eller velter skylden over på dem».

Og nettopp derfor er Jahr fremdeles en av «nazigutta på Bøler». I motsetning til sin kamerat, medtiltalte Ole Nicolai Kvisler, har han ikke «tystet» på sine meningsfeller i Benjamin-saken. Kvisler blir nå kalt «Quisling». Jahr blir fortsatt beskrevet som «kamerat».

Nå risikerer 20- åringen nynazisten 21 års fengsel.

HJEM IGJEN: 1. februar ble Joe Erling Jahr arrestert i Danmark etter å ha vært på flukt i nesten ei uke. Han ble oppdaget uten gyldig billett da kontrollører sjekket billetter mellom Malmö og København. Identiteten hans ble rutinemessig sjekket. Her kommer han hjem igjen over Gardermoen, mellom to polititjenestemenn.Foto: ARNE V. HOEM
Hele Norges coronakart