DEN FØRSTE NORSKE SKATTELISTEN?  Gjengjerd fra Romerike, Ringerike, Toten, Hadeland, Hedmark m.m. Illustrasjon: Arkivverket / Digitalarkivet
DEN FØRSTE NORSKE SKATTELISTEN? Gjengjerd fra Romerike, Ringerike, Toten, Hadeland, Hedmark m.m. Illustrasjon: Arkivverket / DigitalarkivetVis mer

Derfor ble skattelistene ropt opp fra kirkebakken

Jakten på den første skattelisten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

(Dagbladet): 10. mars i 1852 skriver Morgenbladet at «ligningen for inneværende år er nå tilendebragt og skattelistene utlagt til ettersyn i fjorten dager på Byfogdkontoret».Datidens skatt er delt opp i fattigskatt, byskatt og kirkeskatt.

«Overtoldbetjent Bøhme; 15 spesidaler i fattigskatt, 17 spesidaler i byskatt, 1 spesidaler og 48 skilling til kirken. Sagfører Sverdrup; 10 spesidaler i fattigskatt, 19 spesidaler og 30 skilling i fattigskatt, 1 spesidaler til kirken.»

Norske skattelister er offentlige lenge før et lovpålegg ble formalisert.

Franske opplysningsvinder

Liberale og demokratiske føringer blåser nordover på franske vinder, og Norge lar seg inspirere. Signaturene på Eidsvoll i 1814 markerer et betydelig skille i norsk historie; fra lukket autokratisk enevelde til en åpen demokratisk offentlighet.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn