Derfor blir det kluss på linja

Norske næringslivsledere er kjappe i svingene, litt sleivete, en smule selvgode og patriotiske. Svenske næringslivstopper er korrekte, formelle og disiplinerte, og får bakoversveis av norske forretningsfolk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når toppsjefene i Telia og Telenor møtte hverandre, barket også to lands vidt forskjellige forretningskulturer sammen. Norske næringslivsledere på forretningsreise til Østen eller andre steder i verden, har som regel satt seg inn i kulturen og tenkemåten til dem de skal besøke. Når det gjelder «søta bror», tar de for gitt at nordmenn og svensker tenker likt.

Her ligger trolig en forklaring på at både Volvo, Skandia og Telia forbindes med norsk-svenske fiaskoprosjekter.

Når nordmenn i tillegg begynner å blande business og nasjonale kampsaker, kan det gå riktig galt, mener Rune Bjerke, som er direktør i Scancem International, som tidligere hadde hovedkvarter i Sverige.

- Jeg tror den norske skippertaksmentaliteten er uvant for svenskene. Norske næringslivsledere skal ordne opp raskt, kvikt og brått. Stumpene skal reddes innen den og den tidsfristen. Svenskene er på sin side tradisjonsbundne og opptatt av å styre langsiktig etter mål, sier Bjerke.

- Slutt å slåss

- Hvis man ikke har et entydig og felles mål, blir det bare rot og surr. Enda mer rot blir det hvis det hele utarter til å bli en landskamp, sier Bjerke.

- La oss vise at vi er samarbeidsvillige og slåss for løsninger heller enn å slåss for det norske!

- Antyder du at svenskene er mer profesjonelle enn oss?

- Jeg vil heller si at vi er forskjellige, og at svenskene har lengre industrielle tradisjoner internasjonalt enn oss. Av og til kunne vi vært mer ydmyke.

Nesten uansett hvor vi kommer i verden, tar vi ikke innover oss at vi er en liten utpost i verden. Vi er litt sære, sier Rune Bjerke, som også er nestleder i Statoils styre.

- Vi tror vi er så like, og så glemmer vi å vise respekt for de store forskjellene som tross alt er der, sier næringslivstoppen Tom Ruud, som gjennom 13 år i Aker samarbeidet med svenskene om sement.

- Dette er et spesifikt svensk-norsk problem. Ved forretninger i alle andre land bruker vi tid på å sette oss inn i deres kultur. Fordi nordmenn og svensker er så nære i form og språk, gjør vi feilen å hoppe over å studere de to landenes forskjeller. Selv har jeg opplevd å gjøre ting som har skapt uventede reaksjoner. Men vi lærer, sier Ruud.

- Problemet er at vi ser så like ut på overflaten, at vi blir overrasket over hvor ulike vi er, sier Per Rietzler, som er svensk, og rådgiver i det norske selskapet Geelmuyden. Kiese.

I Sverige skal alle ha sagt sitt før en beslutning tas. Fagforeningene har mer innflytelse enn i Norge. Og selv om en beslutning fattes, så er den gjerne bare et kompromiss som man fortsetter å diskutere.

- Norsk næringsliv er preget av en dugnadsånd. Man setter seg ned litt formålsløst, diskuterer i en hyggelig og familiær tone, og fatter en beslutning, sier Rietzler, som er bosatt i Norge.

- Kjedelige

Også Åge Hareide, som inntil nylig trente det svenske fotballaget Helsingfors, har merket seg kulturforskjeller:

- Jeg har registrert en viss skepsis til nordmenn. Tradisjonelt har Sverige vært storebor. Men Norge har de seinere år blitt flinke innen næringsliv og idrett.

- Skaper skepsisen problemer?

- Ja, vi må bevise veldig mye for å bli godtatt av svenskene, det gir ingen god følelse. Jeg har også oppdaget at svenskene er litt tilkneppet, og ikke så løse i kantene som oss nordmenn.

- De er veldig korrekte, på grensen til det kjedelige. De mangler spontanitet og impulsivitet, hevder Hareide, som nå prøver lykken i Danmark med Brøndby.

Janteloven

- Jeg opplever ikke svenskene som arrogante. Men de er grundigere enn oss. En annen forskjell er at det er helt greit å være stor i Sverige. I Norge er det mest greit hvis man er liten, mener Statskrafts direktør Lars Uno Thulin..

- Svensk næringsliv er mer preget av disiplin enn norsk, fordi selskapene i Sverige oftest er mye større enn i Norge, sier svenske Mikael Klingberg, konsulent i Norsk-svensk handelskammer og prosjektansvarlig for 100-årsjubileet for unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge.

- At det skjærer seg mellom nordmenn og svensker har nok mye med følelser å gjøre.

Spørreundersøkelser denne uka har dokumentert at nordmenn stoler mindre på oss enn motsatt.

Men Klingberg tror ikke det først og fremst var kulturforskjellene som forårsaket Telia-Telenor-fadesen.

- Jeg tror

hovedårsaken var dårlig personkjemi og maktkamp mellom toppsjefene.

GÅR SINE EGNE VEIER: Sjefene Tormod Hermansen og Jan-Åge Kark lyktes ikke med å forene krefter i et fellesskap.