Budsjettklare: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Torsdag 12. oktober presenterer Jensen regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Budsjettklare: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Torsdag 12. oktober presenterer Jensen regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Statsbudsjettet 2018

Derfor blir ikke valgløftene innfridd

Løfter om kroner og øre sitter løst i en valgkamp. Torsdag presenteres statsbudsjettet for 2018, men de fleste valgkampløftene kommer ikke til å bli innfridd nå.

(Dagbladet): Torsdag 12. oktober presenterer finansminister Siv Jensen (Frp) regjeringens forslag for statsbudsjettet 2018.

I løpet av valgkampen har regjeringen lovet milliarder til skole og helse, i tillegg til skatteletter for folk flest. Men selv om det ikke er gått mer enn én måned siden valgkampen, er det mange av løftene du ikke vil se spor av i dette budsjettet.

Regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 ble nemlig utformet før valgkampen begynte i august. Valgløftene er regjeringens planer for den kommende Stortingsperioden. De fleste valgløftene vil derfor først komme i de neste budsjettene.

Noe er klart: Statsminister Erna Solberg (H) har vært tydelig på at regjeringen vil bruke mindre oljepenger i 2018-budsjettet enn tidligere. Samtidig lover de blant annet skattekutt til folk flest. Ifølge økonomer Dagbladet har snakket med, kan ikke regjeringen innfri løftene uten å kutte.

Bekymret opposisjon

- Vi håper at dette budsjettet får ned klimagassutslippene i Norge. Vi håper også på mer omfordelingspolitikk, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.

Kaski er bekymret for hva det kommende budsjettet kan inneholde.

BEKYMRET: Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, mener regjeringen har brukt for mye oljepenger i tidligere budsjett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Vi frykter at regjeringen viderefører prosjektet de har ført gjennom fire år, at smålige kutt og høy oljepengebruk finansierer skattekutt for de aller rikeste, for eksempel gjennom kutt i pleiepengeordningen.

Regjeringen har stått for en vanvittig sløsing av oljepenger. Vi er bekymret for at de bruker av oljepengene til framtidige generasjoner, sier Kaski, og legger til:

- Det er ikke mangel på penger i Norge. Det er fordelingen jeg er spent på.

Lurer du likevel på hva regjeringen har sagt at de skal gjøre i løpet av de neste fire årene? Her er noen av regjeringens løfter:

Skatteletter til folk flest

Både Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) gikk til valg på å sikre skatteletter til befolkningen nok en gang.

I august sa finansminister Siv Jensen at hun både vil fjerne eiendomsskatten og senke personskatten for folk flest. Det sistnevnte vil regjeringspartiet få til blant annet gjennom lavere skattesats og høyere bunnfradrag.

Forbud mot eiendomsskatt var Frps kanskje tydeligste valgkampsak, men det er lite som tyder på at partiet vil få gjennomslag for løftet.

Høyre har nemlig vært tydelig på at de er imot et forbud som det Frp har foreslått. Det er heller ingen andre partier som vil gå inn for et slikt forbud.

Frp-leder Siv Jensen vil imidlertid ikke innrømme nederlag - og påpeker at hennes parti nå er i gang med forhandlinger om en ny regjeringsplattform:

- Nå har vi samtaler om hvilket samarbeid vi skal ha framover. Frp er klare til å forhandle om et nytt grunnlag for en regjering. Da handler det om mange viktige politiske saker for oss. Frp skal fortsette å jobbe for mer vei, verdig eldreomsorg, lavere skatter og avgifter og en streng innvandringspolitikk. Men jeg forhandler ikke om dette gjennom media, skriver Jensen i en epost til Dagbladet.

Jensen vil ikke svare konkret på hva Frp vil gjøre for å innfri valgløftet sitt. Hun vil heller ikke si noe om hvorvidt regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en prøveordning eller kompensasjonsordning om eiendomsskatt, som en slags kompromissløsning.

Skoleplaner til én milliard kroner

Da valgkampen startet i august, la regjeringen fram elleve tiltak som skal sikre at ingen elever faller fra i skolen.

Blant tiltakene er plikt for kommunene til å hjelpe elever som blir hengende etter, banke på dører for å få innvandrerbarn i barnehagen og å gjøre 3000 lærere til spesialister – men regjeringen lover ingen flere lærere.

Prislappen for å gjennomføre de elleve tiltakene er én milliard kroner.

I tillegg vil Høyre også ha flere voksne i barnehagene, slik at det blir færre barn per voksen.

Høyre har også gitt et valgløfte om å sikre flere lærlingplasser: I løpet av neste periode skal samtlige statlige virksomheter ha minst to lærlingplasser per tusen ansatte.

Læringsløft i arbeidslivet

Statsminister Solberg har sagt at det er umulig å innfri alle valgløftene til neste år, men at prioritet nummer én er å skaffe flere nye jobber innenfor privat sektor.

Samtidig har statsministeren også lovet at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Høyre har også lovet å gjennomføre en ny reform, som har fått navnet «læringsløftet». Blant annet vil Høyre gi mer penger til bedrifter som investerer i ansattes ferdigheter og som gir muligheter for arbeidstakere til å øke sin kompetanse.

Milliarder til helse

Helse har også vært et sentralt tema i valgkampen. Da Solberg åpnet valgkampen i august presenterte hun en liste med ti løfter for helsesektoren.

Blant annet skal ventetida ned til under 50 dager i gjennomsnitt i alle helseregioner, det skal opprettes flere pakkeforløp og rus og psykiatri skal prioriteres.

Regjeringen har også lovet å øremerke drøyt 2,7 milliarder kroner på neste års statsbudsjett til en nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

Store summer til Sjøforsvaret

Forsvaret er også lovet mer penger. I sitt budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen å bruke 4096 millioner kroner på Sjøforsvaret.

Det tilsvarer en reell økning på 84,5 millioner kroner, sammenlignet med fjoråret.

- Det er et klart signal om at vi går fra ord til handling i forsvarspolitikken og et budsjett i tråd med langtidsplanen, sa Solberg til Dagbladet.

Regjeringen omtaler pengebruken som en satsing på grunnmuren i Sjøforsvaret, som over lengre tid har meldt om økende vedlikeholdskostnader.

Dobler til 200 milliarder

Finansministeren vil også senke bilavgiftene. Frp mener de største avgiftslettelsene skal gå til lavere engangsavgift, lavere årsavgift og lavere omregistringsavgift.

Regjeringspartiet har også lovet å doble infrastrukturfondet i løpet av neste regjeringsperiode. Fondet ble opprettet av sittende regjering.

Ifølge NRK skal fondet økes til 200 milliarder kroner, og skal gå til vedlikehold og bygging av ny infrastruktur.

Hjelp til Oslo-politiet

I mai og juni i 2017 viet mediene mye oppmerksomhet til bilbranner i Oslo. I løpet de lyse sommernettene i juni ble flere biler påtent i hovedstaden, og politiet lette etter gjerningspersoner med både hundepatrulje og helikopter.

Da valgkampen var i gang for fullt på seinsommeren lot ikke Frp denne saken passere. Dagen etter innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs kontroversielle besøk til svenske Rinkeby, besøkte hun Manglerud politistasjon i Oslo.

Under en gåtur rundt Mortensrud med pressen på slep lovet Listhaug hjelp til politiet i området

- I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 30 millioner kroner til politiet her i Oslo sørøst for å ta tak i situasjonen som nå går i feil retning, sa Listhaug til NTB.