Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Derfor bør du kjøpe uekte diamanter

Prisforskjellen er betydelig.

DIAMANT: Den ene av disse ringene har en naturlig diamant, den andre er prydet med zirkonia. Foto: Gullbutikken.no
DIAMANT: Den ene av disse ringene har en naturlig diamant, den andre er prydet med zirkonia. Foto: Gullbutikken.no Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

For noen er uekte diamanter utenkelig.

For andre er det uaktuelt å bla opp 70.000 kroner for en ring, uansett hva slags sten som måtte pryde den.

Så mye kan nemlig en ekte diamant koste, selv om den «bare» veier 1 karat.

Uekte diamanter, såkalte imitasjoner, koster mye mindre, og det er gullet i ringen som utgjør mesteparten av prisen.

Enorm prisforskjell

Hos Tesori får du blant annet enstensring på 1 karat til 62.900 kroner og ørepynt på 2 karat til 115.000 kroner. Hos Gullshoppen koster normalt en enstens ring i hvitt gull med sten på 1 karat 95.000 kroner. En ikke veldig ulik ring med sten av zirkonia koster hos Juvelen.no 2699 kroner.

Hvilken av de to stenene på bildet øverst er ekte, og hvilken er kubisk zirkonia? Klarer du å se forskjell?

Bildene er hentet fra annonsene for henholdsvis Gullbutikkens ring Las Vegas med 1 karat zirkonia (til venstre) og Gullbutikkens Las Vegas 1 karats diamantring (til høyre). Førstnevnte koster 17.780 kroner, den siste koster 80.600 kroner. Begge har mindre diamanter på tilsammen 0,35 karat og er av hvitt gull.

Nesten gratis

- Imitasjoner lagd av kubisk zirkonia produseres nesten uten kostnad, og koster så å si ingenting. Syntetisk moisanitt er en nyere imitasjon som koster noe mer, men som fremdeles er langt billigere enn diamanter, sier Fredrik Gade.

Han er diamantekspert og formann i Norsk Gullsmedforbunds diamantkomité.

- Begge etterligningene er forholdsvis enkle å avsløre for eksperter, men for publikum er det nesten umulig. Selv jeg kan ha problemer med å fastslå om kubisk zirkonia er diamant eller ikke, hvis jeg mangler instrumenter og stenen er ny, sier Gade.

Zirkoner er nemlig langt mykere enn diamanter, og blir fortere ripete. Riper og merker avslører imitasjonen umiddelbart.

Samme lysbrytning

Gemmolog og gullsmed Conrad Langaard er travelt opptatt før jul, men tar seg tid til å svare på spørsmål fra Klikk.no.

- Vi har 17 prosent av årsomsetningen vår denne uken før jul, sier Langaard.

- Kubisk zirkonia er mykere enn diamant, men bryter lyset på samme måte. Moisanitt bryter lyset annerledes, men er nesten like hard som diamanter. Men imitasjonene koster kanskje bare en prosent av det ekte diamanter gjør, sier Langaard, som garanterer både ekthet og at diamantene han selger er såkalt konfliktfrie, ikke «bloddiamanter» fra konfliktområder.

Syntetiske diamanter kommer

I tillegg til ekte diamanter og imitasjoner av kubisk zirkonia eller moisanitt, finnes såkalt syntetiske diamanter. Dette er «ekte» diamanter fremstilt i laboratorium.

- Disse har eksakt samme fysiske og optiske egenskaper som naturlige diamanter, og det er meget vanskelig å skille mellom syntetiske og naturlige. Men prosessen med å lage dem er komplisert, sier Fredrik Gade.

Det er definitivt ikke noe du kan gjøre hjemme i garasjen. Du trenger et krystallfrø, hydrogengass og metan. Tidligere metoder har ifølge Forskning.no gått ut på å utsette krystallfrøet for 50.000-70.000 ganger vanlig atmosfærisk trykk og 2000 varmegrader i 24 timer. Nå har forskere fra Carnegie funnet en metode med lavere trykk, 10-250 ganger atmosfærisk trykk, noe som gjør det mulig å dyrke diamantene i større trykkammer og dermed lage større diamanter. Forskerne fra Carnegie har tidligere laget diamanter som veier opp til 60 gram.

De laboratoriefremstilte kan bli adskillig hardere enn dem du finner i naturen, ifølge Forskning.no. Fremstillingsprosessen ble tilfeldig oppdaget da forskere for noen år siden skulle finne nye måter å fremstille harde kutteredskaper.

Beskyttet begrep

Begrepet «diamant» og «naturlig diamant» er beskyttede begrep og skal ikke brukes for beskrivelse av andre produkter. Diamantindustrien har selv kommet frem til at «syntetiske diamanter» skal brukes som samlebegrep for kunstige framstilte diamanter. Også «laboratorielaget» og «laboratorievokst» brukes om det samme, ifølge Standard.no .

- En kan ikke gå inn i en vanlig butikk i dag og si at du vil kjøpe en syntetisk diamant. Hva som er status om ti år er noe annet. Det produseres jo mange syntetiske diamanter til industriformål i dag. De er harde nok til å brukes til kutting og skjæring, men de er brune og kan ikke brukes som smykkestener, sier Fredrik Gade.

«Kulturdiamanter»

Den amerikanske diamantprodusenten Gemesis dyrker diamanter i 250 trykkamre i Florida. Gemesis velger å skille mellom «naturdiamanter» og «kulturdiamanter», og hevder at begge er diamanter fordi de har de samme fysiske, kjemiske og optiske egenskaper. De slipes på samme måte og har samme briljans og hardhet, skriver Gemesis på sin hjemmeside .

Les også:

Lager «ekte» diamanter

Årets juvelbesatte BH

Smykke til 22 millioner kroner

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no: Les her.

71,73 KARAT: Sotheby's fant ingen kjøpere til gigadiamanten «Lesotho I» i fjor. Diamanten er verdsatt til mellom 3 og 5 millioner dollar. Foto: Scanpix
71,73 KARAT: Sotheby's fant ingen kjøpere til gigadiamanten «Lesotho I» i fjor. Diamanten er verdsatt til mellom 3 og 5 millioner dollar. Foto: Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media