Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Derfor bråker skolebarna

Prestasjonsangst, problemer hjemme og dårlig motivasjon er noen av grunnene til at norske elever bråker i timene. Nå skal foreldre og lærere gjøre skolen roligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høye rop, stoler som velter og lapper som flyr mellom pultene er hverdagen for mange norske lærere og elever. Internasjonale undersøkelser viser at det er mer bråk i norske klasserom enn i mange andre lands, og bråket forstyrrer både læringen og miljøet.

De verste bråkmakerne får hjelp av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og i Oslo har PPT laget ei liste over grunner til at barn bråker.

Prestasjonsangst, for høye krav fra skolens side, dårlig motivasjon og problemer hjemme er noen av dem.

- Livet er mer ustabilt for barn i dag enn det det var før. Noen barn tåler ikke det, og kan reagere med sinne og bråk. Andre blir tilbaketrukne og stille, sier Sven Lindbäck, pedagog ved PPT i Oslo.

Han arbeider med å hjelpe barn som har problemer på skolen, og mener det er viktig å se årsakene til problemene.

- Det er mange ulike barn som kommer til oss, og det er alltid en forklaring på at barn bråker, sier Lindbäck.

Bedre miljø

- Disiplinproblemer er en av de største utfordringene i skolen. Både lærere og foreldre kan gjøre mye for at barna skal oppføre seg bra på skolen. Det viktigste foreldre kan gjøre er å knytte barna til seg. Gjøre mer sammen med dem og vise respekt. Da får barnet tillit til dem, og vil i mye større grad gjøre det foreldrene sier, mener Erling Roland ved Senter for atferdsforskning i Stavanger.

Roland har det faglige ansvaret for prosjektet «Connect», som skal skape bedre miljø på norske skoler. Prosjektet er prøvd ut på fire skoler, og har hatt veldig gode resultater.

- Tydelige voksne gir mindre bråk, og vår grunntanke er at læreren må være en støtte for elevene, samtidig som læreren må ha kontroll over dem, sier Roland.

Foreldre skal også bli engasjert i prosjektet. Noe av det verste de kan gjøre, er å snakke nedsettende om lærere eller medelever.

- Ikke vis til barna dine at du ikke har tillit til skolen. Er du misfornøyd, ta direkte kontakt med lærer eller rektor, er rådet fra Roland.

Foreldre nekter

Det er ofte vanskelig for foreldre å innse at deres barn er en bråkmaker. En av grunnene til det er at man tåler mer av barna sine hjemme enn det en lærer har mulighet til på skolen.

- Foreldre og skole har ofte ulike oppfatninger av et problem. Noen barn oppfører seg bedre hjemme enn på skolen, og da blir det vanskelig for foreldre å tro at barnet deres er vanskelig på skolen. Noen foreldre nekter skolen å lage spesialopplegg til barnet deres, sier Sven Lindbäck.

I tillegg mener pedagogen foreldre forstår sine egne barns handlemåter bedre enn en lærer. Man vet hva som har skjedd tidligere, og kjenner bakgrunnen for barnas reaksjon. Læreren har ikke mulighet for å bli kjent med hver enkelt unge så godt.

- Det er viktig å huske at læreren tåler mindre av ditt barn enn du gjør hjemme. Læreren har tross alt 25 elever. Hvis alle skulle få lov til å bråke litt, ville det blitt kaos, sier Lindbäck.

<B>ROLIGE:</B> Isabelle, Clara og Tara skal begynne i 2. klasse på Tøyen skole. På SFO får de lov å bråke litt, men ikke i timene.