FORSVARERE: Anders Behring Breiviks forsvarere Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra under en forelesning om verdikommunikasjon på BI i Nydalen. Foto: Sjur Stølen/Dagbladet
FORSVARERE: Anders Behring Breiviks forsvarere Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra under en forelesning om verdikommunikasjon på BI i Nydalen. Foto: Sjur Stølen/DagbladetVis mer

Derfor bruker de ikke navnet hans

Breiviks forsvarere om forholdet til klienten, sinnet i folket og tanken om å slutte som advokat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi kommer til å måtte ta upopulære valg, sier Geir Lippestad.

Denne uka holdt han og medforsvarer Vibeke Hein Bæra foredrag for omtrent 600 BI-studenter i Oslo om hvordan de har kommunisert, som forsvarere for Anders Behring Breivik. Lippestad snakket om hvordan det tok flere måneder før han kunne begynne å snakke som en forsvarer.

- Skal man begynne med angrep? Eller skal man finne en felles plattform som man må bygge kommunikasjonen rundt? Vi valgte det siste. Og så har vi begynt å snakke mer som forsvarere og være mer tekniske og kritiske etter hvert, sa Lippestad.

- Ungene var sinte Lippestad ble ringt av politiet 23. juli med beskjeden om at Breivik ønsket ham som sin forsvarer. Før han sa endelig ja, måtte han finne ut om han kunne forsvare avgjørelsen overfor seg selv.

- Selv ungene mine var sinte. Hvordan kan man ta på seg et sånt oppdrag? Hele landet var i sorg og man var fortvila. Så hvorfor sa jeg ja? Har jeg bare lyst på trøbbel? Jeg endte med at det var et viktig oppdrag som jeg ville ta, fordi jeg oppfatter rettssikkerheten som så viktig i et demokrati.

Da det ble kjent at han forsvarte Breivik, fikk han umiddelbart flere hundre tekstmeldinger fra sinte og fortvila nordmenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da tenkte jeg at dette ble mitt siste oppdrag som forsvarer.  Jeg hadde Kvisler-saken, og fikk en følelse av hvordan det var da. Men dette var mye større, en hel nasjon var rammet. Det var så massivt, sier Lippestad.

Men etter noen dager snudde det. Han begynte å få positive meldinger og støtte. Lippestad tror en av årsakene er måten han valgte å snakke i offentligheten på.

- Men også media, politikere, pårørende og fornærmede har skapt rom for at det kunne bli en ålreit prosess, sier Lippestad.

Og han har nå ingen planer om å slutte som advokat.

- Jeg kommer til fortsette.

Noen vil bli såret Etter foredraget på BI tirsdag, fikk Lippestad og Bæra ros av flere studenter, for måten de har løst sitt oppdrag hittil. Men forsvarerne tror de kan bli mindre populære i tida før og under rettssaken.

- Vi har ikke som mål at vi skal være populære hele tiden. Vi vil ivareta hans rettssikkerhet, og det innebærer at vi må ta noen upopulære valg. Vi vet at vi må si og gjøre ting som kan være tøffe, sier Bæra.

- Vi ønsker ikke å såre noen unødvendig. Vi tar hensyn, men hvis vi mener noe har betydning for klienten og saken, så gjør vi det.

- Men noen vil bli såret?

- Ja, selvfølgelig. Men vi vil ikke såre noen unødvendig.

Bruker ikke navnet De to fikk også spørsmål om hvorfor de nesten aldri bruker Anders Behring Breiviks navn i offentligheten.

- For å være klar de ulike på rollene sier vi «siktede». Det skaper også en avstand i kommunikasjonen. Advokaten skal ikke være en venn. Det er en rolle og det er ikke bra å bli for personlig. Det vil ikke bli riktig at vi sier «Anders». Men det hender vi sier Breivik. Vi vil også bruke etternavnet hans i framtiden, sier Lippestad.

- Vi ville aldri brukt fornavnet til en klient i en annen sak heller. Men jo vanskeligere sak, jo mer tydelig må man være på rolle, oppgave og ansvar. At vi bruker den juridiske betegnelsen har også noe med presisjonsnivået å gjøre, sier Bæra.

- Etablerte et gulv Også i går snakket Lippestad om utfordringer ved forsvarerrollen. Denne gangen for et knippe mediefolk under «Mediedagen» i regi av Medieforum.  

Lippestad fortalte der hvordan han steg for steg gikk fra å forklare overfor det norske folk hvorfor han påtok seg rollen som forsvarer for Breivik.  

- I den stemningen Norge var i  rett etter 22. juli, kunne jeg ikke starte på dag én med å legge fram en strategi. Jeg brukte mye tid på å etablere det jeg kaller «gulvet», hvor jeg understreket hvor viktig rettsikkerhet for alle er i demokratiet, og at alle har rett til et forsvar uansett, sa Lippestad.  

- Ble eksistensiell Han fortalte også at dette var tanker han gjorde seg da han besluttet å takke ja til forsvareroppdraget.  

- Vi satt i et lukket rom, avsondret fra omverdenen i mange timer, og hørte på en rystende forklaring. I en slik situasjon blir man eksistensiell, og jeg stilte meg selv spørsmålet: Hvorfor ble jeg forsvarer?  

Svaret var ifølge Lippestad: Fordi rettssikkerhet gjør Norge bedre.  

Lippestad ble også spurt om hvordan han reagerte da han ble spurt om å være Breiviks forsvarer.  

- Opplevde du det som en ære eller en fornærmelse? 

 - Det var verken en ære eller en fornærmelse. Det var et sjokk, svarte Lippestad

BESØKER KLIENTEN: Advokatene Vibeke Hein Bæra og Geir Lippestad på vei ut fra Ila landsfengsel etter et møte med Anders Behring Breivik denne uka. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
BESØKER KLIENTEN: Advokatene Vibeke Hein Bæra og Geir Lippestad på vei ut fra Ila landsfengsel etter et møte med Anders Behring Breivik denne uka. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer