Derfor er de fiender

Stein Erik Hagen røsket vekk Orkla-tronen under Jens P. Heyerdahl. Det glemmer ingen av dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De er sjarmerende, men stemplet som hensynsløse maktmennesker med god husk.

Rykter, bakvaskelser og harde personangrep har preget den bitre maktkampen i Orkla helt siden investor Christen Sveaas i 2000 satte følelsene i sving ved å kreve styreplass i det sterkt administrasjonsstyre konsernet.

Det passet ikke inn i Heyerdahls verden. Krigen endte med hans fall. Men Heyerdahls siste ord var langt fra sagt.

Han trøstet seg med at hans utvalgte Finn Jebsen tok over sjefsstolen. Helt til Hagen og resten av Orkla-styret sendte Jebsen på dør i januar i år. Heyerdahl ble rasende.

Strid om eierstyring

Den årelange Orkla-kampen handler om hvor stor innflytelse eierne skal ha i forhold til administrasjonen.

Storaksjonær Hagen vil ha mer innflytelse, og går ikke av veien for å terge sin gamle motstander i full offentlighet.

Heyerdahl føler seg «kriminalisert» i en kronikk av Hagen i Aftenposten denne uka.

-  Det kan være fristende å tro at Hagen ikke har vært ved sine fulle fem i gjerningsøyeblikket», slår Heyerdahl friskt tilbake.

Forholdet mellom de to er anstrengt og underlig. I det ene øyeblikket skryter tidligere kjøpmannsbaron Hagen av industribygger Heyerdahl, for deretter å lire av seg grove anklagelser.

År 2000 er det mest turbulente i Orklas nyere historie. Sveaas ble valgt inn i styret, og det ble starten på «aksjonæropprøret». Hagen var med på å fjerne Orkla-sjef Heyerdahl etter en rå og hensynsløs maktkamp.

Ut av Orkla-huset

I tre år ble Heyerdahl værende som konsulent i Orkla og fikk beholde et kontor i nær konsernledelsen, men etter langvarig kamp fra enkelte styremedlemmer, måtte han i fjor vår rydde kontoret.

«Christen Sveaas ble båret fram på en bølge av misnøye med Heyerdahls dominerende rolle i forhold til styret blant en rekke norske eiere», står i boka «Brytningstider» om Orklas historie.

Disse aksjonistene var ute etter å erobre sentrale maktposisjoner i landets største privateide selskap. Blant dem var Sveaas sin støttespiller Stein Erik Hagen.

«Jeg har et svært godt forhold til Jens P. i dag, og spør ham ofte om råd,» bedyret Hagen våren 2002.

Noen måneder seinere gikk han veldig langt i å antyde at Heyerdahl sto bak en alvorlig svertekampanje som ikke bare rammet Hagen, men også Sveaas og Folketrygdfondets leder Tore Lindholt, som alle hadde vært i strid med Heyerdahl.

Ryktene var så alvorlige at de havnet på Orklas styrebord. Det ble oppfattet som en nytt skittent utspill i maktkampen.

I ettertid ble det sågar spekulert i om Hagen selv hadde et motiv ved å få omverdenen til å tro at ekssjefen i Orkla var en giftig ryktespreder.

Hagen har fått passet påskrevet, og det samme gjelder for Heyerdahl. Han blir omtalt som en intuitiv person som forholder seg til personer, ikke til strukturer eller organisasjoner.

«Både venner og motstandere understreker at han har en utrolig god personhukommelse og ofte opererer med svart-hvitt vurderinger av folk».

Videre heter det i boka «Brytningstider» at «hans skarpe og ofte lite diplomatiske, ja, nådeløse personkarakteristikker i mer eller mindre offentlige fora er vel kjent og skaffet ham utvilsomt motstandere i næringslivseliten.»

Stein Erik Hagens kritikere frykter han skal drive Orkla som om det var hans eget familieselskap.

Vil Hagen splitte opp Orkla for å synliggjøre verdiene, er et evig tema. Hagen sier han ikke vil jobbe for dette. Mange tror ham, for som det sies, trives nok Hagen bedre på toppen av en stor haug enn en liten.

INTERNSTRID: Forholdet mellom Jens. P. Heyerdahl og Stein Erik Hagen skal være anstrengt etter den årelange kampen om makten i Orkla. Her ankommer Heyerdahl 30-årsdagen til Kjell Magnus Reitan sammen med Trygve Hegnar (t.v.).