SKAL UNDERSØKES: Deler fra helikopteret ble i går hevet. Minneenhet (t.h) er tatt ut fra den kombinerte tale- og dataregistratoren. Foto: Statens havarikommisjon
SKAL UNDERSØKES: Deler fra helikopteret ble i går hevet. Minneenhet (t.h) er tatt ut fra den kombinerte tale- og dataregistratoren. Foto: Statens havarikommisjonVis mer

Derfor er den svarte boksen så viktig

Har startet nedlasting av data i London.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN/OSLO (Dagbladet): Statens havarikommisjon jobber sammen med den franske og britiske havarikommisjonen for å finne årsaken til Airbus Super Puma-ulykken ved Turøy utenfor Bergen fredag, der 13 personer mistet livet.

Mange deler av etterforskningen gjenstår. Kommisjonen sier det kan ta opp til et år før de har alle svarene.

Men én ekstremt viktig komponent i arbeidet med å pusle sammene svarene er på plass.

Den såkalte svarte boksen, som inneholder både helikopterets Flight Data Recorder og taleregistrator fra cockpit, ble funnet kort tid etter ulykken.

- Den er veldig sentral i undersøkelsene. Taleregistratoren fanger opp alt som blir sagt i cockpiten. Ferdselsdelen registrerer alle ferdselsdat som høyde, kurs, fart og motordata, sier direktør i Statens havarikommisjon William J. Bertheussen til Dagbladet.

I London Den svart boksen er i virkeligheten orange, en farge som er valgt for at den skal være lettere å finne.

- Den er pakket inn for å tåle ekstreme påkjenninger som trykk, støt, slag brann og så videre. Men det er sensitiv elektronikk. Det første vi er interessert i er om dataene faktisk er lagret, sier Bertheussen til Dagbladet.

Dette får de trolig svar på om kort tid. Boksen befinner seg nå i London, der den britske havarikomisjonen, har startet nedlastingen av de lagrede dataene.

Britene skal hente ut dataene fordi Storbritannia har erfaring med tilsvarende offshore-operasjoner og relativt nylig undersøkt hendelser med samme helikoptertype, opplyser kommisjonen.

Kåre Halvorsen, direktør i luftfartsavdelingen i Havarikommisjonen i Norge, er imidlertid i Storbritannia der undersøkelsene gjennomføres.

Sikkerhetskritiske forhold først Ifølge Bertheussen jobbes det nå ut fra to forskjellige perspektiver. Først og fremst er det viktig å avdekke om det er forhold som er sikkerhetskritiske for luftfarten, som for eksempel gjør at den aktuelle helikopertypen må settes permanent på bakken.

- Da må dette tilflyte sertifiserende myndigheter umiddelbart, sier Bertheussen som understreker at de ikke vet om det er tilfelle i denne saken.

- Så er det det lange, helhetlige og komplette synet på hendelsen. Det er et lengre perspektiv, da er det enormt med informasjon som skal hentes inn og analyseres, sier Bertheussen.

Det er dette arbeidet som erfaringsmessig kan ta minst et år.

To feilmeldinger denne uka Helikopteret med tretten personer om bord var på vei fra Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn Flesland da det styrtet ved Turøy i Hordaland fredag klokka 12.

Havarikommisjonen vil ikke opplyse om det var kontakt med lufttårnet på Flesland før ulykken.

Super Puma er en vanlig helikoptertype på norsk sokkel. Den kan ta maksimalt 19 passasjerer i tillegg til to flyvere. Helikoptertypen
har  vært involvert i fem ulykker på britisk sektor i perioden 2009-2013. Den alvorligste skjedde med en tidligere versjon av det som styrtet fredag.

Undersøkelser i 2012 viste at det var problemer knyttet til helikopterets girboks. Dette resulterte i at det ble innført hyppigere kontroller av slike helikoptre. I tillegg ble det innført tekniske og operative begrensninger for bruk av helikoptertypen.

 I ettertid ble de berørte komponentene skiftet ut med ny type og begrensningene ble opphevet, opplyser Luftfartstilsynet.

Ulykkeshelikopteret skiftet girboks den 17. januar i år og rotorhode den 27. mars.

 Det fikk denne uken to feilmeldinger under flyging, men ble klarert for flyvning etter å ha vært gjennom en reperasjon. 

Ifølge flightradar24.com stupte helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.