Det står mildt sagt dårlig til med Venstre.
Dagbladets sjokkmåling på 2,2 prosent i januar var den første tilbakemeldingen fra velgerne etter regjeringsutvidelsen.
Siden har kritiske 2,7 - 2,5 - 3,9 og 2,6 prosent tikket inn på løpende bånd. Det er velgerflukt uansett hvor partileder Trine Skei Grande vender seg. Landets eldste parti har lagt seg kronisk til i stabilt sideleie under sperregrensen.
- Lov å si jeg har mista fotfestet
Men elendigheten stopper ikke der.
Målingen som Ipsos tok opp for Dagbladet på tampen av årets første måned, viser tre ting som er egnet til å skremme den mest erfarne partileder:
* Venstres statsråder er blitt mindre synlige det siste året.
* Partiets grunnfjell er borte. Alle som sier de vil stemme på Venstre, er usikre.
* Partilederen selv får stryk som kulturminister. Bare hver tiende velger (12 prosent) mener hun gjør en god jobb. Nesten tre av ti (27 prosent) vender tommelen ned.
Tabber, krangel og skandaler
Den siste tida har Venstre vært rammet av en rekke negative presseoppslag.
Det startet med utskjellingen av partikollega Abid Raja over høyttaler på mobil mens Raja var i samme rom som finanspolitikerne fra Høyre, Frp og KrF. Raja var blant annet «ute etter å ta henne» med en kampanje som ville dra partiet i gjørma, ifølge DNs kilder.
Opprør mot Trine
Det endte med at Grande ba om unnskyldning.
Så kom VGs historie om at hun har kalt Venstres åpent homofile stortingsrepresentant Ketil Kjenseth for «han homoen» og den profilerte Venstre-ordføreren Alfred Bjørlo for «psykopat».
De siste ukene har vi også kunnet lese at Grande både gråter og forlater møter når det butter.
Legg til at Grande på tampen av fjorårets regjeringsforhandlinger på Jeløya måtte rykke ut og kommentere påstander om at hun hadde hatt sex i åkeren med en 17 år gammel gutt under et bryllup sommeren 2008.
Partilederen medgir at støyen er en grunn til at det butter på målingene.
- Jeg tror du finner både politiske og ikke-politiske grunner til at alle regjeringspartiene sliter nå. Denne regjeringskonstellasjonen fikk ikke en god start, sier hun til Dagbladet.
Nybø hvem?
Samtidig er altså Grandes statsråder blitt mer usynlige i hvert sitt departement.
Et økende antall velgere har ifølge Ipsos-målingen ingen mening om klima- og miljøminister Ola Elvestuen eller forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø gjør en god, middels eller dårlig jobb.
Minst synlig er Nybø. Over halvparten av velgerne (53 prosent) svarer «vet ikke» på spørsmålet om innsatsen i regjeringen er god eller dårlig.
Selv blant velgerne som faller inn under Nybøs kjernefelt som statsråd, de med høyere universitetsutdanning, sier 48 prosent at de ikke har noen mening om hennes innsats. Tilsvarende sier seks av ti med fullført grunnskole «Nybø hvem?» på det samme spørsmålet.
«Ulvestuen» sliter
Kanskje enda mer oppsiktsvekkende er det at også Ola Elvestuen er blitt mindre synlig. De første dagene av januar demonstrerte flere tusen mennesker både for og mot ulvejakt. Det ble både TV-reportasjer og oppslag i avisene.
Elvestuen er den ansvarlige statsråden for regjeringens omstridte ulvevedtak.
Likevel økte andelen som ikke har noen mening om hans innsats som statsråd fra 28 prosent i august til 32 prosent i januar.
To av ti mener Elvestuen gjør en dårlig jobb, en av ti er fornøyd - mens fire av ti velgere er sånn passe fornøyd og svarer «middels» om ulveministerens innsats.
Grande mindre likt
For Grande selv er tallene om mulig enda dystrere. Riktig nok sier et uendret antall velgere (17 prosent) at de ikke har noen mening om hennes innsats som kulturminister.
Men Grande sliter med populariteten som kulturminister:
Nesten tre av ti (27 prosent) mener hun gjør en dårlig jobb. Det er en økning på 7 prosentpoeng fra forrige Trine-barometer for åtte måneder siden.
Bare hver tiende velger (12 prosent) mener hun gjør en god jobb, en nedgang på 9 prosentpoeng fra forrige måling. Nesten halvparten - 45 prosent - er likegyldige og svarer "passe" om Grandes innsats i Kulturdepartementet.
Grunnfjellet borte
De siste åra er Venstre blitt vant til at velgerne er utro mot partiet. Gang på gang har de kjempet seg tilbake fra målinger under sperregrensen til likevel å kare seg over 4-tallet selve valgdagen.
Men siden partiet kom inn i regjering i januar 2017 har det aldri stått dårligere til enn nå.
Ipsos-målingen for Dagbladet viser at halvparten av alle som stemte på Venstre ved forrige stortingsvalg, enten har satt seg på gjerdet eller gått til andre partier. Venstre lekker i alle retninger.
I tillegg finnes det altså ikke en eneste overbevist Venstre-velger i januarmålingen. Da er grunnfjellet per definisjon borte.
Gjennomsnittet av meningsmålingene som er publisert så langt i februar viser rekordsvake 3,0 prosent, ifølge nettstedet Poll of polls.
- Veldig deprimerende
Unge Venstres leder Sondre Hansmark Persen mener tallene er oppsiktsvekkende.
- Dette er veldig deprimerende tall. At vi har null i grunnfjell er kanskje ikke så overraskende, siden vi har vært under sperregrensen på snittet av målingene helt siden i fjor sommer. Men det er veldig overraskende at vi er blitt mindre synlige på de områdene der vi har statsrådsposter og som er viktige for oss, sier han til Dagbladet.
Hansmark mener Venstre er blitt for snille i regjering. Partiet må snakke mer om kjernesakene og lære av Fremskrittspartiet:
- Alle vet at vi ikke hadde hatt bompenger hvis Frp hadde hatt rent flertall. Vi må vise fram hva vi ønsker å oppnå. Vi snakker litt om våre gjennomslag, men vi må bli flinkere til å snakke om det vi ønsker å oppnå, sier han.
Bytte statsråder
Hansmark tar til orde for at det legges ny statsrådskabal:
- Vi må spille inn synlige profiler, og vi må gjøre det nå. Det blir for seint å gjøre det rett før stortingsvalget i 2021, sier Hansmark og peker på statssekretær Sveinung Rotevatn som Unge Venstres statsrådsfavoritt.
- Litt vanskelig å få til all den tid det nylig ble forhandlet fram ny plattform der Venstre beholdt sine tre statsråder da KrF kom inn i regjering?
- Jeg regner med at om det er et ønske fra Venstre om å bytte statsrådsposter eller bytte ut statsråder, så må de andre være med på å snakke om det.
Hvem som skal ut har Hansmark ingen sterke meninger om, men han sier at Unge Venstre slår ring om partilederen:
- Hun har vært mer liberal enn sine forgjengere, så vi er veldig fornøyd. Unge Venstre ser ikke noen grunn til å starte noen lederdebatt. De problemene Venstre sliter med, løses ikke ved å kaste ledelsen, sier han.
Snakkes om etterfølger
Grande er valgt som partileder fram til 2020. Det står med andre ord ikke ledervalg på programmet når Venstres landsmøte starter på Scandic Hell hotell i Trøndelag på kvinnedagen fredag 8. mars.
Likevel snakkes det nå i partiet om hvem som er best egnet til å overta etter henne. Tidligere stortingsrepresentant og partiets fylkesordførerkandidat i Møre og Romsdal ved høstens fylkestingsvalg sier det slik til NRK:
- Den dagen Trine går av, mener jeg Abid Raja er riktig person til å ta over som partileder i Venstre.
