Derfor er det krise

Varsellampene blinker for norsk økonomi. Her kan du lese hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bankene taper

TJENER MINDRE: Bankene tjener langt mindre penger enn før - og tapene øker. Sparebankene tapte 2,5 milliarder kroner på utlån i fjor, en halv gang mer enn året før. Finance Credit-saken utgjør mye av økningen, sammen med tap på utlån og aksjeinvesteringer. Landets største bank, DnB, har hatt en eksplosiv økning i sine tap på utlån - fra 178 millioner i 2001 til neste en halv milliard i fjor.

LÅNEBOMBER: Markedet for næringseiendom kan falle 10- 15 prosent i år - i tillegg til fjorårets verditap på 20 prosent, anslår konsernsjef Olav Hytta i Gjensidige NOR. I 2002 tapte banken 180 millioner på slike lån. DnB sitter med tapsutsatte lån til bedrifter på opp mot fem milliarder kroner, frykter enkelte analytikere. Disse lånebombene slår rett inn i bankenes regnskaper.

GODE PERSONKUNDER: Foreløpig taper bankene minimalt på boliglån til personkunder. Bankene klamrer seg til at du og jeg skal fortsette å betale på lånet. - Betalingsevnen i personmarkedet er fortsatt god, supplerer adm.dir. Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.

IKKE SOM I 80-ÅRA: Olav Hytta mener det er et stykke igjen til bankkrisa på 80-tallet: - Det finnes fellestrekk, og usikkerheten er betydelig. Men jeg håper og tror at dette ikke blir en liknende krise, sier Hytta til Dagbladet. DnB-sjef Svein Aaser vil heller ikke høre snakk om noen bankkrise ennå.

DETTE TIL TROSS: Store tap har ført til at Nordlandsbanken ble overtatt av DnB, lille Enebakk Sparebank måtte kaste kortene og overføre kundene til LillestrømBanken, mens Sparebanken Flora-Bremanger diskuterer fusjon med storebror Sparebanken Sogn og Fjordane etter utlånstap på fiskeoppdrett. Også Kredittbanken og Nesset Sparebank i Romsdal har slitt tungt de siste månedene.

Krise i industrien

SVEKKET PRODUKSJON : Industrien sliter med høy kronekurs og svekket konkurransekraft. Industriproduksjonen gikk ned tre måneder på rad fram til nyttår i fjor, viser de ferskeste tallene fra SSB. Fra november til desember var fallet i produksjonen på 3,7 prosent. I hele 2002 var nedgangen på 0,6 prosent. 60000 arbeidsplasser vil forsvinne fra norsk industri innen 2010, ifølge beregninger fra Norges Bank. Det siste året har den rekordsterke krona ført til at en rekke bedrifter har tapt konkurranseevne.

NEDBEMANNING: En undersøkelse utført av Teknologibedriftenes Landsforening viste i fjor at halvparten av de 200 bedriftene med over 50 ansatte vurderer utflagging, enda flere nedbemanning. Industrigiganten Orkla har de siste to åra redusert bemanningen med 2600 årsverk gjennom ulike spareprogrammer, 500 av dem er kuttet i Norge.

UTFLAGGING: Stadig flere bedrifter flagger ut, og mange etablerer ny produksjon i Baltikum. Kverneland flytter 140 arbeidsplasser til Tyskland. Mustad kutter 200 arbeidsplasser i Norge og flytter produksjonen til Kina. Neste gang du kjøper en lenestol fra Hjellegjerde, kan den være laget i Thailand eller Litauen. Orklas konsernsjef Finn Jebsen mener at det skal gode grunner til for at Orkla investerer i nye produksjonsanlegg og arbeidsplasser i Norge. Mest sannsynlig kommer veksten utenlands. I løpet av året skal Orkla avgjøre om produksjonen ved Idun Gjærfabrikken skal flyttes til Sverige. Dermed risikerer ytterligere 25- 30 Orkla-ansatte å miste jobben.

Ledigheten øker

4,1 PROSENT: 96100 nordmenn er nå helt uten arbeid, ifølge de siste tallene fra Aetat. Dette tilsvarer 4,1 prosent av den totale arbeidsstyrken. Ikke siden januar 1997 har det vært så mange arbeidsledige i Norge. Økningen fra januar i fjor er dramatisk: 25 prosent opp på ett år. Det er trolig bare kort tid før antall ledige passerer 100000.

FLERE PERMITTERES: Nå begynner de oppsagte i industrien å gjøre seg gjeldende i statistikken. Nesten 16000 industriansatte er registrert arbeidsledige. Samtidig har antall permitterte økt med 39 prosent på ett år. Industriledigheten øker sterkest i Aust-Agder og på Vestlandet.

VERST I 1993: Ifølge Aetats registreringer fra og med 1948 var 1993 det verste ledighetsåret. Da var 5,5 prosent av arbeidsstyrken ledige, til sammen 118147 personer.

STREIK PÅ FREDAG: Nærmere 40000 fagorganiserte i olje- og verkstedsindustrien og andre bransjer har varslet en tre timer lang politisk streik kommende fredag, i protest mot regjeringens industripolitikk. Foranledningen er tildelingen av Statoils Snøhvit-kontrakt til det spanske verftet Dragados, foran nesa på Aker Kværner.

Dårlige betalere

KORTSIKTIG GJELD: Tøffere tider gjør folk til dårlige betalere - særlig når det gjelder kortsiktig gjeld. Kortselskapet Cresco mer enn tredoblet utlånstapet i fjor. Crescos tap på 143 millioner kroner utgjør over en fjerdepart av eieren Gjensidige NORs totale utlånstap. DnB frykter høyere tap på forbrukslån og kredittkort i tida som kommer. - Det er på forbrukslån vi ser utviklingen i temperaturen først, sier konsernsjef Svein Aaser. Nå går kvikksølvet i feil retning.

3 MILLIARDER I INKASSO: På ett år er det registrert nesten 19000 nye tilfeller av rettslig inkasso, en økning på 37 prosent fra året før. Totalt har Ola og Kari misligholdte regninger for nærmere tre milliarder kroner under rettslig inkassobehandling, viser ferske tall fra kredittopplysningsbyrået CreditInform.

Vi shopper mindre

SPARER MER: Vi bruker mindre av lønna til forbruk og sparer mer. Det private konsumet ligger på et relativt høyt nivå, men den såkalte varekonsumindeksen falt 2,2 prosent fra november til desember, en overraskende kraftig nedgang. Norges Bank tror at forbruksveksten i år vil bli lavere enn banken selv anslo i den siste inflasjonsrapporten.

DROPPER FERIER: Turoperatørene opplever en dramatisk svikt i salget av feriereiser og kutter prisene for å kapre kunder. Star Tour ligger så langt hele 15 prosent bak fjorårssalget, mens andre selskaper melder om svikt på opp mot 10 prosent.

BEHOLDER KJERRA: Nybilsalget i januar 2003 fortsetter trenden fra slutten av fjoråret: Svakt nybilsalg og nye rekorder for bruktimporten. I januar ble det solgt 7000 nye personbiler, og det er en nedgang på 5,6 prosent fra januar året før. I samme periode økte bruktimporten med 13,5 prosent til 2300 biler, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken. I hele fjor sviktet nybilsalget med 3,5 prosent. Svakere salg og rekordsterk krone har fått flere til å kutte prisene, blant dem VW, Opel og Volvo.

Boligprisene flater ut

BRÅSTOPP: I fjor høst fikk prisveksten i boligmarkedet en bråstopp og sank med 4 prosent mellom august og desember. For året som helhet ble det imidlertid en oppgang på 8 prosent, på grunn av den sterke prisveksten i første halvår. I januar 2002 økte for eksempel prisene med 6 prosent. Derfor ventet mange at også januar 2003 ville gi en sterk start på boligåret. Men i år steg prisene med «bare» 2 prosent.

SALGET GÅR TREGT: Korrigert for sesongvariasjoner sank de faktisk med 1 prosent (det betyr at boligprisene i januar vanligvis stiger mer enn 2 prosent). I tillegg går salget av nye boligprosjekter tregt. Prisutviklingen for nye boliger fanges ikke opp av den ordinære prisstatistikken.

VENTER PÅ EFFEKT: Mange meklere skylder på at det hadde bygd seg opp en masse «hyllevarmere» før jul, som skulle selges i januar. I tillegg har ikke effekten av Norges Banks rentekutt i januar fått virke.

Børsen fortsetter stupet

VERSTE SIDEN 1996: De siste tre åra har verdien av aksjene på Oslo Børs mer enn halvert seg. Med unntak av en enkelt dag i 1998, har ikke hovedindeksen på børsen vært så lav siden begynnelsen av 1996. Det svir også for vanlige folk med penger i aksjefond. Bare i fjor hadde nordmenn et papirtap i aksjefond på svimlende 26 milliarder kroner.

NYTT FALL I ÅR: Nedturen har fortsatt inn i 2003: Så langt i år har Oslo Børs falt over 10 prosent og er dermed klart slått av alle de dominerende børsene i verden.