RYSTET NORGE: Forsvinningen og drapet av Sigrid Giskegjerde Schjetne rystet en hel nasjon i august og september i år. 
Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
RYSTET NORGE: Forsvinningen og drapet av Sigrid Giskegjerde Schjetne rystet en hel nasjon i august og september i år. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Derfor er det så få drap i Norge

Det gode livet i Norge gjør oss mindre voldelige og fører til færre drap, mener forskerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så langt i år har det vært 29 drap, det er rekordlavt sammnelignet med tidligere år.

- Det er faktisk litt færre enn det pleier, men det er et normalår, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen.

Antallet drap har de siste åra ligget stabilt i overkant av 30. Ser man bort fra de 77 drapene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli, var det 34 drap i fjor, ifølge Kripos. I 2010 var det 31, mens tallet for 2009 var 30. Man skal helt tilbake til 2003 før det var over 40 drap i Norge, ifølge tallene.

Siste registrerte drap i Norge skjedde i Snåsa i Nord-Trøndelag. Politiet mener lokalpolitikeren Atle Fjerstad (61) ble drept av sin kone 7. november i år. Hun ble siktet for dødsfallet, men ble funnet død på politiets celle noen dager senere.

Risikofaktorer - Vi vet at når det er store forskjeller i samfunnet på for eksempel fattig og rik, likestilling og legitimitet i befolkningen er det mer vold. I Norge er disse risikofaktorene for voldsutøvelse nærmest helt fjerna, sier Bjørnebekk.

 FÅ DRAP: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier 29 drap så langt i år er innenfor normalen, men litt færre drap enn det pleier å være i Norge. Foto: Jeanette Landfald / Dagbladet.
FÅ DRAP: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier 29 drap så langt i år er innenfor normalen, men litt færre drap enn det pleier å være i Norge. Foto: Jeanette Landfald / Dagbladet. Vis mer

Det er velfungerende lokalsamfunn med gode rammer for befolkningen i Norge.

- Men risikofaktorene for vold og drap er ikke like godt fjerna på individ- og familienivå. Det er god kontroll på familievold i Norge og gode systemer for å nå ut til risikopersoner og familier, men vi har ikke forebygget nok hos personer som kommer fra for eksempel konfliktland der forskjellene er store, personer som kanskje er vant med at konflikt løses med vold, sier hun.

Godt helsevesen Voldsforskeren peker også på nordmenns forhold til skytevåpen som en faktor til få drap.

- Det er stor våpentetthet i Norge, men reguleringer og folks tanker om våpenbruk gjør at de ikke brukes i drap. Det er veldig få drap i
Norge hvor det brukes skytevåpen. Det hyppigste brukte våpenet er kniv, sier hun.

Og forskeren mener at det har hindret at mange voldsepisoder har endt i drap.

TROR PÅ FÆRRE DRAP:  Kriminolog Vibeke Ottesen tror vi kan få enda færre drap i Norge.
Foto: Espen Røst / Dagbladet
TROR PÅ FÆRRE DRAP: Kriminolog Vibeke Ottesen tror vi kan få enda færre drap i Norge. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer

- Takket være helsevesenet som har veldig god akuttmedisin er mange personer reddet etter å ha blitt stukket med kniv, sier Bjørnebekk.

- Kan reduseres Kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo peker også på de gode forholdene i Norge når hun forklarer den lave drapsstatistikken.

- Vi har stabilt få drap i Norge fordi samfunnsstrukturen og forholdene i psykiatrien er stabile i Norge, sier Vibeke Ottesen til Dagbladet.

Hun tror det er mulig å få drapsstatistikken ytterligere ned.

- Drap vil skje, men jeg tror det er mulig å redusere antallet, sier Ottesen.

SISTE DRAPET: Her i denne boligen på Snåsa i Nord-Trøndelag ble Atle Fjerstad (61) funnet død. Mannens kone ble senere siktet for dødsfallet, men ble funnet død på cella der hun trolig begikk selvmord. Drapet og selvdrapet er det siste kjente drapet så langt i år.Foto: BJØRN TORE NESS  / Namdalsavisa
SISTE DRAPET: Her i denne boligen på Snåsa i Nord-Trøndelag ble Atle Fjerstad (61) funnet død. Mannens kone ble senere siktet for dødsfallet, men ble funnet død på cella der hun trolig begikk selvmord. Drapet og selvdrapet er det siste kjente drapet så langt i år.Foto: BJØRN TORE NESS / Namdalsavisa Vis mer

Kriminologen forsker på partnerdrap og barnedrap i Norge og anslår at cirka ett av tre drap i Norge faller inn under hennes forskningsfelt.

- Vi kan finne ut mønsteret, hvem som er sårbare og hva som kjennetegner ofre og gjerningspersoner i disse drapene. Så må vi se på hvilke tiltak som kan forebygge og forhindre flere drap, sier Ottesen.