Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Maneter:

Derfor er det så mange maneter

Over store deler av landet er det sett mange maneter de siste ukene. - Mer enn normalt, sier havforsker.

KLYNGE: Dette synet møtte Kari Holvik da hun var ved Nevlunghavn i Larvik 9. juni. Foto: Kari Holvik
KLYNGE: Dette synet møtte Kari Holvik da hun var ved Nevlunghavn i Larvik 9. juni. Foto: Kari Holvik Vis mer

Hvis du har fått tatt deg en tur til sjøen allerede i sommer, har du kanskje lagt merke til at det er en del maneter ute og svømmer.

Da Kari Holvik fra Kristiansand besøkte Nevlunghavn i Larvik i starten av juni, fant hun en stor klynge med glassmaneter i vannkanten.

- Jeg tenkte «Oi, så utrolig mange. Det har jeg aldri sett før. Det må jeg ta bilde av», sier hun til Dagbladet.

Forsker ved Havforskningsinstituttet Tone Falkenhaug sier til Dagbladet at de har fått rapporter om flere glassmaneter enn før.

- Det har spesielt vært mye langs kysten av Skagerak. Siden tidlig på 90-tallet har det vært en nedgang i glassmaneter, men i år er det uvanlig mange.

Lite forskning

Det har ikke vært gjort overvåking av maneter i Norge, med unntak fra en tidsserie i Flødevigen fra tidlig på 90-tallet. Derfor har det også generelt vært forsket lite på.

- Vi kjenner til biologien og de ulike faktorene som spiller inn, men vi vet ikke så mye om hvilke faktorer som fører til masseforekomster. Derfor er vi glade for at publikum rapporterer til oss, siden vi ikke kan være overalt hele tiden, sier Falkenhaug.

Instituttet har opprett en nettside kalt havfunn.no hvor publikum kan sende bilder, eller observasjoner fra forskjellige steder i landet. Dette er med på å gi dem bedre oversikt over hvordan situasjonen er på landsbasis.

- Det er veldig varierende hvor det er flest maneter. Men akkurat nå har vi fått mest rapporter fra Skagerak og Kattegat, sier forskeren.

GLASSMANETER: Det er uvanlig mange glassmaneter ved norskekysten i år, sier forsker Tone Falkenhaug. Foto: Kari Holvik
GLASSMANETER: Det er uvanlig mange glassmaneter ved norskekysten i år, sier forsker Tone Falkenhaug. Foto: Kari Holvik Vis mer

Kloner seg selv

I Norge er det vanligst med glassmaneter, og blå- og røde brennmaneter. Likevel oppdages det stadig vekk nye arter, som enten er «gjester» ved norskekysten.

- Grunnen til at de samles i klynger er fordi manetene har dårlige svømmeegenskaper, og kan ikke svømme mot strømmen. Derfor er vær og vind også veldig avgjørende for hvor de ender opp, sier Falkenhaug.

FORSKER: Tone Falkenhaug i Havforskningsinstituttet. Foto: Privat
FORSKER: Tone Falkenhaug i Havforskningsinstituttet. Foto: Privat Vis mer

Hun sier den store bestanden i år kan skyldes stor formering. Det avhenger også av god tilgang på mat, og riktig temperatur.

- Livssyklusen er veldig komplisert. Manetene formerer seg seksuelt om sommeren. Larvene trekker ned til havbunnen, og lever fastsittende på havbunnen som en polypp gjennom vinteren. Der kloner de seg selv til mange små maneter neste vår.

Ikke farlig

Hun sier ingen av de vanlige manetene i Norge er farlig for mennesker.

- De røde brennmanetene brenner verst, fordi de er størst. De har mange tentakler og brenner på et større område. Den blå brennmaneten er mindre, men ingen av de regnes som farlige med mindre man er overfølsomme, sier Falkenhaug til Dagbladet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!