November er på hell og vi tar snart fatt på årets siste måned.

Men selv om julegrana snart skal tennes i landets bygder og byer, er det ikke mye som minner om vintervær i store deler av Norge.

Temperaturene har ligget langt over normalen i årets nest siste måned og slik vil det trolig fortsette en stund, forklarer meteorolog Siri Wiberg til Dagbladet.

Unormalt mildt

Så langt i november har målestasjonen på Blindern i Oslo bare registrert minusgrader på nattetid fire ganger.

Lavtrykkene står i kø

Samtidig har de aller fleste døgnene vist gjennomsnittstemperaturer langt over normalen i hovedstaden, med variasjoner fra 0,3 til så mye som nesten 10 grader over «normal» november-temperatur, viser oversikten på Yr.no

Og det er heller ikke bare i Oslo at det er varmt.

Vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, Siri Wiberg, forklarer at hele Sør-Norge har ligget under varmlufta fra Europa i lang tid, og at vi sannsynligvis kommer til å gjøre det en stund framover.

Årsaken er plasseringen av jetstrømmens buktninger i Europa for øyeblikket.

- Dersom jetstrømmen går langt sør, blir vi liggende nord for denne og dermed blir det kaldt her. Måten «jeten» ligger på nå, gjør at det bare er Nord-Norge som har kaldere luft, men også her kan det komme til å bli mildere mot slutten av uka, sier Wiberg.

Hun legger til at temperaturene kan endres som følge av skydekke og ulike typer vind, og at det dermed kan bli liggende noe kaldere luft enn det ser ut til per nå.

- På Vestlandet har det vært mye nedbør de siste dagene, og det fortsetter det neste døgnet.

Verst blir det trolig i Vestland, forklarer meteorologen, men legger til at det her kommer som regn.

Endrer «normalen»

Uavhengig av utviklingen de neste dagene, er det liten tvil om at november har vært en svært mild måned.

Antarktis kan bli grønn

Nøyaktig hvor unormalt det er, kommer imidlertid an på hvordan man definerer normalen, forklarer Wiberg.

- Neste år endrer vi normalen, slik at denne vil bli mye mer tilpasset dagens værsituasjon. Normalen vi bruker i dag, er tilpasset værsituasjonen fra 1961-1990, og den stemmer ofte ikke lenger. At man nå endrer dette, viser bare at vi er i endring og at klimaet blir varmere, sier meteorologen til Dagbladet.

Jetstrømmen er med sine buktninger med på å styre hvordan høytrykk og lavtrykk forflytter seg, men også dennes bevegelser har endret seg som følge av klimaendringene, forklarer meteorologen.

- Endringene i klimaet har gjort at den «henger seg litt opp». Den blir slakkere i bevegelsene sine, og da henger også høy- og lavtrykkene seg litt opp, slik vi for eksempel nå har sett med temperaturene i november, sier Wiberg til Dagbladet.