«Putins kokk» Jevgenij Prigozhin

Derfor er han Putins farligste

Den tidligere pølseselgeren Jevgenij Prigozjin omtales som «Putins kokk», og eksperter mener han får en stadig mer sentral rolle i Vladimir Putins krets.

SENTRAL: De siste månedene har Jevgenij Prigozjin fått en stadig mer sentral rolle i krigen i Ukraina. Foto: AP Photo/Misha Japaridze, Pool / NTB
SENTRAL: De siste månedene har Jevgenij Prigozjin fått en stadig mer sentral rolle i krigen i Ukraina. Foto: AP Photo/Misha Japaridze, Pool / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Milliardæren og oligarken Jevgenij Prigozjin har i løpet av kort tid blitt en av de mest sentrale personene i Putins krets.

Prigozjin er leder av den private hæren Wagnergruppa, og under krigen i Ukraina har den mediesky og søkkrike oligarken trådt ut av skyggene som en av de mektigste og mest fryktede i president Vladimir Putins krets.

- Prigozjin er en mann som er opptatt av å gjøre seg rik på å levere tjenester til den russiske staten. Hans interesse er å beholde sentral stilling rundt Putin, eller de som utøver den reelle makten i Russland, sier forsker ved NUPI, Jakub Godzimirski til Dagbladet.

Han legger til:

- Han er kanskje klar over at han ikke har noen sjanse til å erstatte Putin, men vil gjøre seg helt nødvendig for de som eventuelt kommer etter Putin, sier Godzimirski.

Tette bånd til Putin

Prigozjin ble født i 1961 og vokste opp i Putins hjemby Leningrad (nåværende St. Petersburg). I sin ungdom var han kriminell, og i 1981 ble han dømt til 12 års fengsel for blant annet tyverier. Etter ni år slapp han ut. Da begynte han som pølseselger, og veien gikk deretter videre til å bygge opp en luksusrestaurant.

Restauranten ble en suksess, og var starten på Prigozjins tette bånd til Vladimir Putin. En dag i 2001 besøkte nemlig den relativt nyvalgte president Putin, sammen med Japans statsminister, restauranten til Prigozjin. Etter dette fikk Prigozjin avtale med staten om å servere mat til skolebarn og soldater. Avtalen skal angivelig hatt en verdi på 3,1 milliarder dollar, skriver Business Insider.

Vendepunktet kom da han ble cateringleverandør til Kreml, og fikk av det tilnavnet «Putins kokk», til tross for at Prigozjin egentlig ikke er kokk.

Godzimirski mener Prigozjin er avhengig av en god relasjon til den russiske presidenten.

- Hvis Putin skal erstattes, så kan han frykte at hans egen maktposisjonen kan bli veldig svekket. Han har hatt et forhold til personen Putin og ikke til embetet. Hvis Putin skulle forlate toppstillingen kan det by på problemer. Prigozjins makt er avhengig av posisjonen til Putin, sier Godzimirski.

«PUTINS KOKK»: Prigozjin har gjennom åra bygget opp tette bånd til president Vladimir Putin. Den siste tida har han også stadig trådt fram i offentligheten. Her er de to fra 2010. Foto: Alexey DRUZHININ / SPUTNIK / AFP / NTB
«PUTINS KOKK»: Prigozjin har gjennom åra bygget opp tette bånd til president Vladimir Putin. Den siste tida har han også stadig trådt fram i offentligheten. Her er de to fra 2010. Foto: Alexey DRUZHININ / SPUTNIK / AFP / NTB Vis mer

- Gjensidig avhengighet

I september innrømmet Prigozjin at det var han som sto bak Wagner-gruppa, og at den ble stiftet i 2014. Gruppa er anklaget for krigsforbrytelser i Libya, Syria og Ukraina. De knyttes blant annet til massakren i Butsja utenfor Kyiv tidligere i år.

Han sa at det private militære selskapet ble grunnlagt for å sende krigere til Donbas i Ukraina i 2014. Det skrev det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti. Han bekreftet også at soldatene hadde vært aktive i Afrika og Latin-Amerika. Tidligere har Prigozjin avvist koblingene til Wagner-gruppa.

Nupi-forsker Jakub Godzimirski sier at Putins regime gir ordrene til Wagner-gruppa, og bestemmer hvordan ordren skal anvendes.

- Putin og den russiske staten trenger Wagner-folkene på bakken i Ukraina, for krigen går ikke slik de hadde tenkt. De trenger all støtte de kan få for å slå ned på den ukrainske motstanden, sier Godzimirski.

Til gjengjeld får Wagner-gruppa fordeler i retur fra russiske myndigheter.

- Når Wagner-gruppa leverer tjenester som den russiske stat trenger, får de noe tilbake fra det russiske regimet. Det er en gjensidig avhengighet, sier Godzimirski til Dagbladet.

Han legger til:

- Regimet får styrker for å gjennomføre operasjoner, og disse som kontrollerer selskapet får en del tillatelser til ting de kanskje ikke hadde fått lov til å gjøre ellers.

Ved å bruke Wagner-gruppa i krigen, og sende gruppa til fronten, kan det være en måte for å forhindre opprør blant flere russere som ellers hadde blitt innkalt til å kjempe i Ukraina.

- Det er en måte å beskytte seg mot folkets vrede. Wagner-gruppa har kanskje bedre kampevne enn mange av de innkalte russiske soldatene, sier Godzimirski.

Han tror også at flere medlemmer i Wagner-gruppa har en ideologisk motivasjon for å kjempe i Ukraina.

- Man antar at mange av de som meldes inn i Wagner-gruppa har ideologisk motivasjon, og at de motiveres politisk. Flere av dem er kanskje folk som er vant til å være mye i konfliktområder.

Kreml har imidlertid avvist koblingene til Wagner-gruppa.

Blir mer sentral

Prigozjin har også denne uka kommet med en ny innrømmelse. Da innrømmet han tilsynelatende at russerne blandet seg inn i det amerikanske valget. Tidligere har han blitt pekt ut som hjernen bak Russlands innblanding i presidentvalget i USA i 2016.

Da han fikk spørsmål fra en journalist om Russland potensielt kan blande seg inn i det amerikanske mellomvalget i år, svarte Prigozjin:

- Jeg vil svare deg veldig subtilt og delikat, og jeg beklager, jeg vil tillate en viss tvetydighet. Mine herrer, vi blandet oss, vi blander oss og vi vil fortsette å blande oss, sa Prigozjin og la til:

- Forsiktig, nøyaktig og med presisjon, og på vår egen måte, slik vi kan. Under våre nøyaktige operasjoner vil vi fjerne begge nyrer og levra på en gang, sa han, som CNN har gjengitt.

Prigozjin skal i løpet av krigen i Ukraina fått stadig mer tillit av Vladimir Putin, ifølge tankesmia Institute for the Study of War (ISW).

«Jevgenij Prigozjin blir etablert som ansiktet på den russiske «spesialoperasjonen» i Ukraina», skrev ISW i september.

Bakgrunnen for ISWs analyse av Prigozjin var en rekrutteringstale han holdt i et russisk fengsel 14. september. I en video som ble frigitt av talen, ser man oligarken oppfordre innsatte i fengselet til å melde seg frivillig til å kjempe i Ukraina, mot redusert fengselsstraff.

I videoen lover Prigozjin «amnesti etter seks måneder om man overlever, begravelse om man dør eller ei kule om man stikker av», skriver Russland-ekspert Joshua Yaffa på Twitter.

REKRUTTERER FANGER: Oligarken Jevgenij Prigozjin holdt en rekrutteringstale for «Wagnergruppen» i et russisk fengsel onsdag 14. september. Video: Twitter Vis mer

- Innflytelsen stiger

Ifølge ISW går noen av Russlands militære bloggere og eksperter så langt som til å introdusere Prigozjin som mulig ny forsvarsminister.

Til tross for at han blir omtalt som en av de nærmeste i Putins krets skal oligarken likevel ha kritisert det Russland omtaler som den «militære spesialoperasjonen» i Ukraina, ifølge Washington Post.

Avisa har snakket med to anonyme etterretningskilder i USA som hevder av Prigozjin skal ha vært svært kritisk til det russiske forsvarsdepartementet. Han skal angivelig ha fortalt selv til Putin at militærsjefene ikke håndterer krigen godt nok.

«Avsløringen av at han følte seg trygg nok til å dele en så hard irettesettelse av den russiske militære innsats til Putin i private omgivelser, viser hvordan hans innflytelse stiger i etterkant av at Moskvas krig vakler», skriver Washington Post.

Prigozjin har imidlertid nektet overfor Washington Post for at han skal ha kjeftet på Putin.

- For det første: Jeg har ikke kommunisert personlig med Vladimir Vladimirovitsj Putin, og jeg har heller ingen planer om å gjøre det i overskuelig framtid, sier han til avisa, og fortsetter:

- Jeg har ikke kritisert ledelsen i de væpnede styrkene i Den russiske føderasjon i løpet av konflikten i Ukraina. Derfor kan jeg ikke kommentere saken.

INNRØMMELSE: Prigotsjin har på kort tid innrømmet både at han er leder for Wagner-gruppa, samt at russerne har blandet seg inn i amerikanske presidentvalg. Foto: Sergei Ilnitsky/Pool Photo via AP / NTB
INNRØMMELSE: Prigotsjin har på kort tid innrømmet både at han er leder for Wagner-gruppa, samt at russerne har blandet seg inn i amerikanske presidentvalg. Foto: Sergei Ilnitsky/Pool Photo via AP / NTB Vis mer

Sjokkuttalelse

En uttalelse Prigozjin har kommet med skal ha skapt frykt blant flere i den russiske eliten, som skal frykte for egen sikkerhet og hvilken retning landet beveger seg i. Prigozjin har tatt til orde for «umiddelbar stalinistisk undertrykkelse» av næringslivsledere som ikke gir nok støtte til krigen.

Det melder Bloomberg, som siterer en rekke kilder - ikke navngitte, som ønsker anonymitet av frykt for represalier.

Prigozjin sikter da til den tidligere Sovjet-diktatoren Josef Stalin, som på 1930-tallet startet en omfattende terror mot dem som ble oppfattet som regimets fiender.

Det kulminerte i «Den store terror» i 1937-1938, da flere hundre tusen enten ble skutt, kastet i fengsel eller satt i konsentrasjonsleir, ifølge Store norske leksikon.

- Terroren under Stalin er noe man har tatt veldig oppgjør med i Sovjet siden 1956 og enda mer siden Sovjetunionen falt. At noen i Russland nå frykter at Stalin-metodene kan bli tatt i bruk igjen, vitner om en uhyggelig stemning, sier Jørn Holm-Hansen, Russland-ekspert og forsker ved OsloMet, til Dagbladet.

- Kan man være på vei dit i dagens Russland?

- Det kan man, det er nesten umulig å utelukke noe som helst når det gjelder Russland nå. Det kanskje mest interessante med intervjuene, er at det stemmer med det mange har antatt - at det er en del bekymring blant enkelte på ansvarlig hold i Russland nå, sier Holm-Hansen.

Han beskriver terroren under Stalin som nesten ufattelig uhyggelig - en frykt uten like. Mange ble drept. Forskeren har imidlertid vondt for å se for seg terror à la Stalin - for det var «rabiat».

- Men det kan bli et høyrekupp – et kupp fra den krigerske fløyen. De har langt større innflytelse nå enn før invasjonen. Hvis de begynner å rense ut, tror jeg nok ikke det blir henrettelser som under Stalin. Det blir nok mer snakk om at en del ledere mister posisjonene sine og kanskje blir stilt for retten fordi de har drevet med snusk. Sånt er det nok ikke vanskelig å finne.

Den russiske presidenten beskrives som stadig isolert, omgitt av en liten gruppe som uttaler seg skarpt, og som er uimottakelige for kritiske synspunkter. Blant annet Tsjetsjenia-leder Ramzan Kadyrov og nevnte Prigozjin.

Etterlyst

Prigozjin er også et mål for amerikanske FBI og er på lista over byråets ti mest ettersøkte personer. Bakgrunnen var at en amerikansk storjury i 2018 siktet 13 russiske statsborgere og tre russiske «enheter» (byrå, firma, e.l.) for å ha manipulert presidentvalget i 2016 til fordel for Donald Trump. Én av de 13 som ble siktet var Prigozjin.

I etterlysningen er det lovet en kvart million dollar for opplysninger som kan føre til at den russiske oligarken blir pågrepet.

ETTERLYST: Prigozjin er etterlyst av FBI, og det utbetales 250 000 dollar for opplysninger som kan føre til at han blir pågrepet. Foto: Skjermdump FBI
ETTERLYST: Prigozjin er etterlyst av FBI, og det utbetales 250 000 dollar for opplysninger som kan føre til at han blir pågrepet. Foto: Skjermdump FBI Vis mer

Arvtaker?

Flere tror Prigozjin kan være en potensiell arvtaker til regimet. Om ikke under Putins tid, så kanskje etter. Avisa Newsweek pekte i oktober på Prigozjin som en av fem som kan overta etter Putin.

Den oppfatningen deler imidlertid ikke Holm-Hansen.

- Jeg tror ikke det. Han er ikke «présidentiable» - er ikke av presidentmateriale, sier Holm-Hansen.

- Hvorfor ikke?

- Han har ikke bakgrunnen fra noe tung del av statsforvaltningen. Han har god kontakt med militæret, men siden han er så tett innvevd i krigsøkonomien, ville han vært mer som en nikkedokke hvis han skulle bli president.

Det tror heller ikke Jakub Godzmirski ved NUPI.

- Det tror jeg ikke er tilfellet. Man kan si at Prigotzjins makt er et resultat av hans nære bånd til Putin. Hvis båndet skulle svekkes vil hans makt bli mye svakere, sier Godzimirski.

Marlene Laruelle, leder ved Institutt for europeiske, russiske og Eurasia-studier ved George Washington University sier til Washington Post at Prigozjin ønsker politisk anerkjennelse.

- Penger er ikke nok, jeg tror virkelig han bryr seg om å ha en offisiell status, sier Laruelle til Washington Post.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer