Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsvinningssaken:

Derfor er krypto-sporing «umulig»

For å gi internasjonalt politi en sjanse til å spore opp mottakeren, gjennomførte Tom Hagen millionoverføringen på et helt spesifikt tidspunkt.

PÅVIRKET MARKEDET: På datoene Tom Hagen kjøpte og overførte Monero, kan man se tydelige endringer i verdien av kryptovalutaen. Video: Marie Røssland Vis mer

På én spesifikk PC, på ett spesifikt tidspunkt og i ett spesifikt rom hos Kripos på Bryn i Oslo, gjennomførte den drapssiktede milliardæren Tom Hagen (70) en millionoverføring om sommeren juli 2019.

Om lag 10 millioner kroner i kryptovalutaen Monero ble overført til den da antatte motparten i Norges mest omtalte forsvinningssak.

Måneden i forveien gikk politiet ut og sa at de ikke lenger mistenkte at forsvunne Anne-Elisabeth Hagen (70) var blitt kidnappet fra boligen sin i Sloraveien 31. oktober 2018, men at de sto overfor et fingert drap, iscenesatt som en bortføring, med økonomisk vinning som motiv.

Det politiet ikke sa, var at de allerede da mistenkte Tom Hagen for å stå bak ugjerningen. Likevel la de til rette for at Anne-Elisabeths ektemann kunne få overføre løsepenger til den antatte motparten som ikke lenge i forveien på nytt hadde tatt kontakt og krevd løsepenger.

Denne gangen var det ikke for Anne-Elisabeths liv de ba om penger for, men et livsbevis.

Brukes av kriminelle

I forrige uke kunne Dagbladet bringe den til da ukjente historien ut til offentligheten. Da kunne Dagbladet også fortelle at det ble gjort et forsøk på å spore opp overføringen.

Dagbladet får opplyst at politi fra hele verden fulgte nøye med på overføringen, og at det derfor var viktig at den skjedde til et meget spesifikt tidspunkt.

Tungvektere innen internasjonalt politiarbeid var plutselig blitt stilt overfor en sjelden mulighet og utfordring. Etter det Dagbladet forstår ble det lagt betydelig innsats i å forsøke spore overføringen, nettopp fordi bruken av kryptovaluta øker blant kriminelle over hele verden.

Nøyaktig hvor stort problemet er, skaper hodebry for regjeringer verden over og er vanskelig å tallfeste.

De siste tre månedene i 2019 kan det like fullt ha blitt brukt så mye som 601 millioner dollar – over seks milliarder norske kroner – i kryptovaluta for å kjøpe ulike illegale tjenester eller varer på det såkalte mørke nettet, ifølge data fra Chainalysis, et selskap som overvåker bruken av kryptovaluta.

Hva resultatet av kryptosporingen sommeren 2018 ble, er ikke Dagbladet kjent med, men ifølge eksperter på kryptovaluta og teknologien bak, er det tilnærmet «umulig».

KOMMUNIKASJON: Motpartene i Hagen-saken skal ha kommunisert via Bitcoin. Slik ble det gjort, og slik kan politiet koble en potensiell gjerningsperson til denne kommunikasjonen. Video: Marie Røssland Vis mer

Teknologien bak

Det skyldes delvis teknologien som blir brukt og hvordan systemet for overføringer og oppbevaring av kryptovaluta er utformet.

Kryptovaluta bygger på såkalt blokkjede-teknologi, og skiller seg fra andre systemer som håndterer penger. Hovedforskjellen er at det ikke er én sentral enhet som fører regnskap.

En blokkjede er i bunn og grunn et nettverk av datamaskiner hvor alle medlemmene av nettverket sitter på ett felles regnskap. Oversikten er synlig for alle, men kan ikke endres.

VANSKELIG: Å kreve store summer med løsepenger i kryptovalutaen Monero er både vanskelig og problematisk. De påståtte kidnapperne i Hagen-saken krevde rundt 90 millioner kroner. Video: Marie Røssland Vis mer

To nøkler

For å illustrere forskjellen sammenlikner blokkjede-ekspert Roman Vitenberg, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo, kryptovaluta-kontoer med vanlige bankkontoer.

– Når du åpner en konto i en bank, viser du ID, og av og til kan man bruke fingeravtrykk og andre personlige karakteristikker, som gjør det mulig for banken å identifisere deg på et seinere tidspunkt. Dette finnes ikke i kryptovaluta, sier Vitenberg.

Istedenfor bør man forestille seg at man får åpnet en konto uten framvise noen form for ID-papirer eller andre personlige karakteristikker som skiller deg fra meg, forteller informatikk-professoren.

– I stedet kan du forestille deg at du åpner en konto. Det banken gir deg, er to nøkler til kontoen. Den ene nøkkelen er privat, og den trenger du for å trekke penger fra kontoen. Den andre nøkkelen er offentlig, og den kan du gi til andre slik at de kan overføre penger til kontoen, sier Vitenberg.

Pengene lagres deretter i en digital lommebok du bare får tilgang med den private nøkkelen.

– Det er også det eneste «banken» vet om deg. Da kan de heller ikke avsløre hvem du er, sier Vitenberg.

Enten de vil eller ei.

Må «ta ut» pengene

Professor Vitenberg presiserer at han ikke vet hvordan Hagens konkrete kryptooverføring er gjort, men forteller at kryptovaluta-overføringer – på generelt grunnlag – ikke skjer i ett skritt, men i flere.

– Først og fremst registrerer senderen overføringen i systemet ved å bruke en offentlig nøkkel. Og det er fra systemet mottakeren på et seinere tidspunkt trekker ut midler, sier han.

Skulle derfor politiet mot formodning klare å spore pengene til systemet, er det slett ikke sikkert at de klarer å spore hvem som tar pengene ut fra systemet. Det kan skje når som og hvor som helst.

– Dette betyr jo selvsagt at mottakeren må være ganske kjent med sporingsmetoden, for å skjønne hva som kan fungere og ikke, sier professoren.

MØTTES: Den bortføringsiktede mannen i 30-åra og Tom Hagen har møttes flere ganger. Kilder med kjennskap til møtene forteller overfor Dagbladet hvorfor de to møttes. Video: Vedlog / Bones / Røssland Vis mer

Kan lagres

Systemet har også svakheter for brukerne. Mister du den private nøkkelen din, står du uten noen som helst mulighet til å få tilgang til kontoen igjen, i motsetning til i banken, hvor du kan gå inn med et pass for å ta ut penger.

Den private nøkkelen kan lagres en PC eller en annen digital enhet, for eksempel en spesifikk type maskinvare som er utformet spesielt for å oppbevare en slik digital kryptovaluta-nøkkel, forteller professoren.

– En PC kan du miste, den kan bli frastjålet og hacket, eller så kan disken krasje, sier Vitenberg.

Selv om det er «tryggest» å bruke den spesielle typen maskinvaren som er utformet til formålet, er heller ikke den 100 prosent trygg.

– Den er veldig pålitelig, men det er selvsagt helt mulig at noen kan true deg til å oppgi nøkkelen, sier professoren.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!