USA- og Iran-konflikten:

Derfor er spenningene så høye

Ikke siden 1979 har forholdet mellom USA og Iran vært godt. Nå er konflikten på et bristepunkt.

REAGERER: USAs president Donald Trump sier USA «er forberedt» i situasjonen med Iran. Nå svarer Iran at de er klare for krig. Video: NTB Scanpix. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

USAs president skal torsdag kveld tid ha avblåst et angrep mot flere iranske mål i siste liten. Angrepet skulle ha vært gjengjeldelse for Irans nedskyting av en ubemannet amerikansk drone dagen i forveien.

USA hevder at dronen var i internasjonalt luftrom over Hormuzstredet da den ble skutt ned. Iran mener at dronen var i iransk luftrom.

Med disse to hendelsene de siste dagene, er det allerede svært anstrengte forholdet mellom Iran og USA nær et bristepunkt, og eksperter verden over snakker nå åpenlyst om muligheten for krig.

EKSPLOSJON: Et norskeid tankskip står i flammer i Omanbukta, etter det Dagbladet får bekreftet er et angrep. Flere medier hevder skipet kan ha blitt truffet av en torpedo. Denne videoen viser det som angivelig, ifølge iranske Press TV, er det norskeide tankskipet. Video: Press TV. Vis mer

Hendelsene i Omanbukta

Den iranske nedskytingen av USAs drone, og USAs avblåste svar, er de siste i en lang rekke hendelser som det siste halvåret har forpestet forholdet mellom landene.

Angrep skip: I forrige uke, 13. juni, ble to tankskip utsatt for angivelige angrep i Omanbukta. USA anklager Iran for å stå bak. Iran mener USA kan stå bak. FN har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet.

  • Et av skipene eies av rederiet Frontline, som eies av den norske milliardæren John Fredriksen. Det andre skipet var japansk.
  • Det Frontline-eide skipet ble rammet av tre eksplosjoner og tok fyr. Mannskapet på 23, fra Russland, Filippinene og Georgia, ble evakuert til Iran.
  • Det japanske skipet ble rammet av to eksplosjoner. Mannskapet ble evakuert og tatt om bord på et amerikansk marinefartøy, før skipet ble slept mot havn i De forente arabiske emirater.
  • USAs utenriksminister Mike Pompeo hevdet samme dag som angrepene fant sted at Iran sto bak. Han viste til bilder og video av det som skal være et iransk marinefartøy, som angivelig var i ferd med å fjerne en udetonert mine fra skroget på det japanske skipet.
  • Iran mener USA kan ha stått bak angrepene, og viste til at angrepene «kompletterte» de økonomiske sanksjonene mot Iran.
DRAMA: En satellitt fra European Space Agency fanget øyeblikkene da det norsk-eide skipet «Front Altair» sto i full fyr i Omanbukta, torsdag. Foto: ESA / AP Vis mer

Sabotert skip: En måned før dette, 12. mai, ble fire skip utsatt for sabotasje i samme farvann. USA anklager Iran, eller noen som opererer på vegne av Iran, for å stå bak. Iran nekter, og ber om uavhengig gransking.

  • Et av skipene var den norskregistrerte oljetankeren Andrea Victory. To var fra Saudi-Arabia, det siste var fra Emiratene.
  • Ingen av skipene sto i fare for å synke, og ingen ble skadd i sabotasjeaksjonen, men bilder av Andrea Victory viste et hull i akterenden.
  • Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening (DNK) konkluderer i en rapport med at den iranske Revolusjonsgarden «med stor grad av sannsynlighet» sto bak sabotasjen.
  • Per nå bistår norske myndigheter i granskingen av sabotasjen, sammen med Frankrike, Saudi-Arabia og Emiratene.

«Klar for krig»

- Vi er fullstendig forberedt på krigen. Dagens hendelse er et klart signal som bygger opp under denne tydelige beskjeden.

Det sa general Hossein Salami, sjefen for den iranske revolusjonsgarden, kort tid etter at Iran hadde skutt ned en amerikansk drone torsdag. General Salami understreket samtidig at Iran ikke ønsker krig med noen land.

- Men vi er klare for krig.

Tidligere har Trump truet Iran med endetida, hvis de fortsatte med det som etter Trumps syn var trusler mot USA.

«Hvis Iran vil kjempe, vil det være den offisielle slutten på Iran. True aldri USA igjen!»

USA til Irans dørstokk

Uka før sabotasjeaksjonen mot de fire skipene i Omanbukta, annonserte John Bolton, Donald Trumps og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, at USA ville sende en hangarskip-flåte til Persiabukta - Irans dørstokk.

Avgjørelsen kom med en kryptisk begrunnelse. «Et antall urovekkende og eskalerende indikasjoner og advarsler fra Iran», var grunnen, sa Bolton, kjent for sin Iran-skepsis.

New York Times meldte at årsaken var at iranske paramilitære styrker hadde plassert missiler om bord på små båter i farvannene, noe USA seinere gikk ut og bekreftet.

Seinere har amerikanerne sendt ytterligere militære styrker til området.

Flere hendelser

Omtrent i samme tidsrom gikk den iranskstøttede Houthi-militsen, en hovedpart i den blodige krigen i Jemen, til droneangrep mot to oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia, en annen part i samme borgerkrig.

Også i samme tidsrom traff en rakett en forlatt bygning i den strengt bevoktede såkalte grønne sonen i Iraks hovedstad Bagdad, «ikke langt unna» USAs ambassade.

Norske - og utenlandske - eksperter så disse hendelsene i sammenheng med konflikten mellom USA og Iran.

Og disse antydningene ble igjen gjeldende tidligere denne uka da en såkalt Katjusja-rakett traff oljeanlegget Burjesia, vest for Basra i sørøstlige Irak, nær Iran. Tre personer ble skadet, og over 20 ikke-irakiske ansatte i det amerikanske oljeselskapet Exxon ble evakuert.

Allerede før disse hendelsene uttalte seniorforsker Sverre Lodgaard, ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), at USA - under Trump og Bolton - er på krigskurs mot Iran.

TORPEDO-ANGREP: Lydklipp avslører hvordan besetningen på «Front Altair» ble reddet etter angrepet i Omanbukta. Video: AP/TradeWinds. Vis mer

Uforsonlige Washington

Men det er ikke bare Trump og Bolton-apparatet rundt presidenten som har en krigersk tone mot Iran.

- Store deler av Washington er uforsonlige i Iran-spørsmålet. Det er en utbredt fiendtlig holdning overfor Iran også i Kongressen, som kan spores tilbake helt til revolusjonen i 1979. Bolton står i spissen for denne knallharde politikken, som har regimeskifte som målsetting, sa seniorforsker Lodgaard til Dagbladet i mai.

Tanken på regimeskifte har helt siden 1979 aldri sluppet taket i Washington, selv etter åtte Obama-år som førte en mer forsonende politikk overfor landet, forklarer Lodgaard.

Sanksjonene ble lettet og en internasjonal atomavtale kom på plass.

Nå er sanksjonene tilbake, men Lodgaard har liten til ingen tro på at sanksjonene i seg selv vil gi amerikanerne gevinsten de så sterkt ønsker.

- Det er lite eller ingenting som tyder på at sanksjonene vil gjøre susen - at det vil føre til at regimet faller sammen. Hvis man virkelig vil det, styrte regimet, er det militære virkemidler det blir snakk om, sier Lodgaard.

- Og med Trump ved roret og Bolton ved hans side, har den tanken igjen boblet opp til overflaten hos det politiske etablissementet. Nå er det folkene som vil ha regimeendring som styrer i Washington, legger han til.