TILFELDIGHET: Carl Birger van der Hagen viser ved hjelp av et tau genfeilen til Dissimilis-general Kai Zahl. Foto: Øistein N. Monsen/Dagbladet
TILFELDIGHET: Carl Birger van der Hagen viser ved hjelp av et tau genfeilen til Dissimilis-general Kai Zahl. Foto: Øistein N. Monsen/DagbladetVis mer

Derfor får bare kvinner over 38 år sjekke om fosteret er friskt

- Det er helt tilfeldig, sier overlege.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Carl Birger van der Hagen er legen som fant ut at Kai Zahls sønn ble psykisk utviklingshemmet på grunn av en nedarvet genfeil. Kunnskapen førte til at Kai Zahl startet jakten på genfeil i sin nære familie, for å eventuelt fortelle barnebarna at de kunne få psykisk utviklingshemmede barn.

Heldigvis er det ingen av Kai Zahls etterkommere som har arvet genfeilen, men prosessen som startet etter at Dissimilis-generalen fikk vite om genfeilen har blitt til boka «Skal vi velge livet?».

- Dette er en veldig viktig bok, siden Kai Zahl tydeliggjør helt ærlig hva slags situasjon foreldre befinner seg i som må gjøre et valg om de skal beholde et barn eller ikke, sier van der Hagen til Dagbladet.

Veteran Van der Hagen er en av nestorene innen medisinsk genetikk i Norge. Han var med å foreta den første fosterdiagnostikken i Norge for nøyaktig 40 år siden. Han var også helt sentral da ti år seinere, da loven om fosterdiagnostikk ble revidert.

- I 1981 ble loven ble forandret slik at alle kvinner med en bekymring for at noe kunne være galt med fosteret, skulle få tilbud om fosterdiagnostikk, forteller van der Hagen.

- Det hadde vi naturligvis ikke kapasitet og ressurser til, så vi skrev et brev til daværende helsedirektør Torbjørn Mork der vi redegjorde for hva vi hadde kapasitet til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Helt tilfeldig Det van der Hagen og de andre genetikerne på Avdeling for medisinsk genetikk på Ullevål sykehus fortalte helsedirektøren i brevet, formidlet helsedirektør Mork videre i et rundskriv 28. desember 1981.

- Det var avskrift av brevet, så i stedet for at alle kvinner som har en bekymring skulle få fosterdiagnostikk, fikk alle gravide over 38 år tilbud. Det er egentlig helt tilfeldig, sier van der Hagen.

- Så ressursene dere hadde i 1981 er fortsatt gjeldende for hvem som får tilbud om fosterdiagnostikk i dag?

- Ja, det er helt tilfeldig at det ble 38 år. Vi fortalte bare hva vi kunne bidra med utfra våre ressurser, man kunne like gjerne sagt 35 år, sier van der Hagen.

Annerledes i Danmark I dag får dermed alle gravide over 38 år tilbud om fosterdiagnostikk, mens det er svært begrenset tilbud til yngre gravide.

I Danmark har man valgt en annen tilnæring til fosterdiagnostikk, der langt flere kvinner får tilbud om å sjekke at det ikke er noe galt med det ufødte livet.

- I Danmark har man vurdert det økonomisk, at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sjekke om fostere er syke, mens vi i Norge ikke har valgt å gjøre det på denne måten. I Danmark er det også langt færre barn med utviklingshemninger som fødes, sier van der Hagen.