Gullalderen: Goterkongen  Theoderiks styre i Italia kombinerte det beste fra den germanske og den latinske verden. Illustrasjon: Maleri av  Ludwig Thiersch/Wikimedia Commons
Gullalderen: Goterkongen Theoderiks styre i Italia kombinerte det beste fra den germanske og den latinske verden. Illustrasjon: Maleri av Ludwig Thiersch/Wikimedia CommonsVis mer

Derfor fikk gamle Roma en ny gullalder under de «barbariske» goterne

Kong Theoderik utnevnte verdens første riksantikvar for å verne Romas kunstskatter. Vestromerrikets endelig undergang skyldtes ikke barbarer, men rivalene fra Det østromerske riket. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

200-tallet var en urolig tid i Romerriket. Angrep fra persere i øst og barbarfolk fra nord truet rikets grenser. Med typisk kløkt besluttet romerne å lå barbarer bekjempe barbarer. Germanske folkeslag som burgundere, frankere og gotere ble brukt som leiesoldater.

Planen lyktes, men seieren kom til en høy pris. Som belønning fikk de barbariske leiesoldatene bosette seg innenfor Romerrikets grenser. Når germanere først hadde bitt seg fast kom stadig flere. Først familier og slekter, deretter landsbyer. Til sist var hele nasjoner på vandring, inn over Romerrikets grenser. De opprinnelige allierte hadde blitt erobrere.

Selvstendige

På begynnelsen av 400-tallet var store områder av Vestromerriket blitt til selvstendige germanske riker. Keiserne var bare marionetter for de germanske hærførerne. I 476 avsatte generalen Odovakar den siste romerske keiseren Romulus Augustulus. Denne hendelsen har blitt berømt som «Romerrikets undergang.» Men i virkeligheten var det et nokså udramatisk statskupp. Odovakar brød seg ikke en gang om å drepe Romulus Augustulus.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn