BLIR DET FYLLEKULE HVER HELG?: Da er sjansen stor for at du fortsetter med det. Foto: NTB Scanpix
BLIR DET FYLLEKULE HVER HELG?: Da er sjansen stor for at du fortsetter med det. Foto: NTB ScanpixVis mer

Derfor fortsetter vi å drikke oss fulle, uansett hvor fyllesyke vi blir

Vi lærer faktisk aldri, viser ny studie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De fleste har vært der. Det er søndag, du ligger i fosterstilling og kaldsvetter mens fylleangsten river og sliter i kroppen. Det kjennes som hodet er i ferd med å falle av, og du lover deg selv at du «aldri skal drikke igjen!». Helt til helga er der igjen, og du går på en ny smell. Hvorfor lærer vi aldri? 

Det har en ny studie, først omtalt på Forskning.no, nå funnet svaret på. 

- Vi ser at de som går ofte på fylla, når de er i edru tilstand, justerer adferden sin mindre når den får negative konsekvenser enn de som drikker mindre, sier doktorgradsstipendiat Ragnhild Bø ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo til Dagbladet. 

Har helgefylla blitt en fast tradisjon, er sjansen med andre ord stor for at du kommer til å glemme hvor vond «dagen derpå» var, og det bærer utpå igjen. 

- Utsettes for nervegift I studien undersøkte forskerne 121 studenter av begge kjønn, mellom 18 og 25 år. Det studentene ble testet på, var evnen deres til endring, tilpasning og forbedring. Og svaret er klart - drikker du store mengder alkohol ofte, er disse evnene trolig kraftig svekket. 

- Våkner man for eksempel søndagen med kaldsvetting og hjertebank, vil ikke dette få like stor innvirkning hos dem som drikker mye og ofte. Forsettene om å «aldri drikke igjen» glipper når fredagen kommer igjen, sier Bø. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det er ikke bare en ufarlig skallebank du risikerer å påføre deg selv. Gjentatt helgefyll med høyt alkoholinntak kan skade utviklingen av frontallappene i hjernen. 

- I begynnelsen av tjueåra, når de fleste av oss fester mest, er ikke pannelappene i hjernen ferdig utviklet, og hvis man da utsetter disse for nervegift, som alkohol er, så er ikke det bra, sier hun.

Den mest skadelige fasen Delen som er mest skadelig for hjernen, er avvenningsfasen. 

HAR FORSKET PÅ FYLLA: Stipendiat Ragnhild Bø ved Universitetet i Oslo har forsket på det mange nordmenn møter hver helg - fylla. Foto: Lasse Moer
HAR FORSKET PÅ FYLLA: Stipendiat Ragnhild Bø ved Universitetet i Oslo har forsket på det mange nordmenn møter hver helg - fylla. Foto: Lasse Moer Vis mer

- Det er her hjernen skal prøve å gjenskape den naturlige balansen etter å ha blitt tilført nervegiften. Disse prosessene i hjernen kan være toksiske, og føre til at hjernecellene blir skadet eller dør. Så når helga kommer, vil jeg anbefale å roe ned på tempo og kanskje eventuelt bytte en alkoholenhet ut med et glass vann eller en alkoholfri øl, sier Bø. 

Eller spre alkoholkonsumet litt utover. 

- Jevnere drikking er mindre skadelig fordi du unngår de høye promilletoppene. Si at du drikker ti alkoholenheter i løpet av en uke - hvis du sprer disse til én-to om dagen i stedet for å ta alle på en kveld, sier det seg selv at du får lavere promille. Og du utsetter deg også for større risiko når du blir veldig full, fordi du blir mer ukritisk og risikovennlig. 

- Men hvis man allerede er «fanget» i denne onde spiralen av fyllekuler og tar de samme dårlige valgene om og om igjen, er alt håp da egentlig ute?

-  Nei, hjernen har en god evne til å tilbakestille seg, så hvis man avstår fra å drikke, så vil det trolig kunne få hjernen tilbake til normal funksjon, sier Bø og ler.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram