Derfor frykter vi fortsatt Trump

Ekspertene mener årsaken til nordmenns frykt ikke handler om de mange skandalene og overskriftene, men heller om Donald Trump som person.

SJU AV TI: Sju av ti nordmenn mener Donald Trump er en trussel mot verdensfreden. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque
SJU AV TI: Sju av ti nordmenn mener Donald Trump er en trussel mot verdensfreden. Foto: REUTERS/Kevin LamarqueVis mer

Forretningsmannen lagde overskrifter, provoserte og engasjerte da han stilte til valg. Siden den gang har Donald Trump blitt valgt til president. Han har også klart å holde på jobben, til tross for etterforskning av Russland-innblanding, sparking av ansatte på nærmest løpende bånd og krav om å stille presidenten for riksrett.

REUTERS/Carlos Barria
REUTERS/Carlos Barria Vis mer

Samtidig som Trump lover å «make America great again», vokser frykten for USA under Trump rundt om i verden. I tre år har Dagbladet, i forbindelse med en undersøkelse som utføres av Ipsos, stilt dette spørsmålet til nordmenn:

«I hvilken grad utgjør president Donald Trump og USA en reell trussel mot verdensfreden?»

Av de tusen spurte i år, mener 69 prosent at Trump og USA er en reell trussel for verdensfreden, en økning på et prosentpoeng fra i fjor.

- Bryr seg ikke

Torbjørn Lindstrøm Knutsen, professor ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap, forteller til Dagbladet at han ikke er overrasket over resultatene.

- Jeg tror at USA oppfører seg på en måte som er langt mindre profesjonelt diplomatisk enn før.

I fjor sommer trakk USA seg fra FNs menneskerettighetsråd. Daværende FN-ambassadør Nikki Haley sa at USA ikke vil være medlem av en «hyklersk» organisasjon som gjør menneskerettighetene til latter.

Her la Obama ned en stor innsats, men Trump har forholdt seg helt passiv. Som en følge av dette, har Russland og Kina begynt å dominere i rådet, mens USA holder seg helt passiv, forklarer Knutsen. Det samme mener han skjer i en rekke andre institusjoner.

- Trump bryr seg ikke om å vedlikeholde organisasjoner og institusjoner ute som bidrar til orden og stabilitet i verden. Han overlater disse institusjonene til Russland, Kina og andre land som arbeider diplomatisk for å fremme sine nasjonale interesser, sier Knutsen.

Personen Trump

USA-ekspert og forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier bemerker overfor Dagbladet at 69 prosent er et høyt tall, samtidig som han også forteller at det ikke overrasker.

- Trump har holdt på i over to år nå, og holdningen til Trump har satt seg fast. Det er litt samme mønster man ser i USA, hvor andelen som mener han gjør en god jobb ligger veldig stabilt.

Dette tyder på at de fleste har gjort seg opp en mening om Trump.

- De som er positive, er positive uansett hva han finner på, mens majoriteten har et særlig kritisk syn på ham, sier Melby.

Grunnen til at mange er negative til USA under Trump har mye å gjøre med inntrykket av personen Trump, mener Melby.

- Han har en stil og en væremåte som president som er veldig ulik alle sine forgjengere. Man vet ikke helt hva han vil finne på. De fleste føler at ingenting er helt umulig. Det skaper en usikkerhet som er med på å fyre opp under en slik risikovurdering, sier han.

2016: Her holder Donald Trump tale under valgnatta i 2016. På scenen står Trump-familien, i tillegg til Mike Pence og hans familie. Foto: Joe Raedle/Getty Images/AFP / NTB Scanpix
2016: Her holder Donald Trump tale under valgnatta i 2016. På scenen står Trump-familien, i tillegg til Mike Pence og hans familie. Foto: Joe Raedle/Getty Images/AFP / NTB Scanpix Vis mer

Stor økning

Det er ikke bare nordmenn som er bekymret. Ifølge en rapport fra Pew Research Center, publisert i februar i år, er det en voksende andel mennesker rundt om i verden som ser USAs makt og innflytelse som en «stor trussel» for deres land.

Siden 2013 har senteret målt holdninger i 22 nasjoner.

En median på 45 prosent ser på USA som en trussel, som er en økning fra 38 prosent under Trumps første år som president i 2017.

Under Obama-administrasjonen la tallet på 25 prosent.

I 18 av de 22 landene har det vært signifikant økning i folk som ser på amerikansk makt og påvirkning som en stor trussel mellom 2013 og 2018. Blant annet har det økt med 30 prosentpoeng i Tyskland, 29 i Frankrike, 26 i Brasil og Mexico.

- Politisk amatør

Knutsen mener årsaken til at nordmenn frykter Trump, er at han ikke oppfører seg som en statsmann og at han ikke behersker det stormaktspolitiske spillet.

- Han kommer fra en finans- og eiendomsbakgrunn. Det virker som han tror at verdenspolitikken kan drives på de samme premissene. I private firmaer kan man trekke inn sønner og døtre, men det kan man ikke i internasjonal politikk, sier han og viser til hvordan Ivanka Trump nylig ble latterliggjort.

Hun deltok på G20-møtet sammen med sin far, og minglet med topplederne i en av pausene. Ivanka forsøkte å komme inn samtalen, men hennes innspill ble ikke tatt nådig imot.

- ET PROBLEM: En video av Ivanka Trump fra helgas G20-møte får internett til å koke. Dagbladets kommentator Morten Strand forklarer årsaken til problemet. Video: Instagram / elysee Vis mer

Fremmer egne interesser

- Her blander amerikanerne sammen cocktailparty og private næringslivsroller med diplomati og internasjonal politikk. Trump og hans familie behersker ikke det diplomatiske spillets regler, sier Knutsen.

- Det hele koker ned til at han ikke er interessert i politikk, verken hjemme eller ute. Han er en politisk amatør, legger han til.

- Men hva er han egentlig interessert i?

- Jeg er ikke i tvil om at han er interessert i å være en god president og fremme USAs nasjonale interesser. Med det virker som han er ute av stand til å forstå hva politiske interesser er og hvordan han skal fremme dem.

- Han ser ut til å være mer interessert i å fremme sitt eget navn og varemerke. Under Trump ser vi en utidig blanding mellom nasjonens interesser og Trumps selskap og eiendommer, fortsetter professoren.

RÅDGIVER: Her er Ivanka Trump og Donald Trump avbildet under G20-møtet i Osaka. Datteren og svigersønnen Jared Kushner er begge oppnevnt som presidentens rådgivere. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB Scanpix
RÅDGIVER: Her er Ivanka Trump og Donald Trump avbildet under G20-møtet i Osaka. Datteren og svigersønnen Jared Kushner er begge oppnevnt som presidentens rådgivere. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Trump og Putin

Siden Trump ikke behersker det storpolitiske spillet, minner Knutsen på at han også kan bli utnyttet av andre.

- Han snakker åpent med Putin, som om han er «chief executive officer» for et stort firma. Dette er ikke bare utidig, men å gjøre dette i enerom og å fritt snakke åpent om USAs forsvars- og sikkerhetspolitikk, er på grensen til det forræderske.

Trumps forhold til Russland er en komplisert affære. Blant annet kan russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget nevnes. Men det Knutsen sikter til, er Putins og Trumps toppmøte i Helsingfors i fjor sommer, hvor bare de to presidentene og deres tolker var til stede.

HELSINGFORS: 16. juli i fjor møttes Trump og Putin for et en-til-en-møte i Helsingborg, Finland. Foto: Kommersant Photo Agency/REX
HELSINGFORS: 16. juli i fjor møttes Trump og Putin for et en-til-en-møte i Helsingborg, Finland. Foto: Kommersant Photo Agency/REX Vis mer

Uforutsigbar

Melby beskriver presidentens lederstil som røff, og forteller at Trump bruker samme tilnærming i sin internasjonale rolle.

- Han snakker opp autokrater og diktatorer, samtidig som han kjefter på USAs tradisjonelle venner og lager turbulens i vestlige institusjoner. Dette er også med på å skape ytterligere usikkerhet og utrygghet hos USAs allierte, sier Melby.

Under pressekonferansen etter G20-møtet fikk Trump spørsmål om hvorfor han har så koselig omgang med diktatorer og autokrater. Dagen før hyllet han blant annet Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, som anklages for å stå bak drapet på journalisten Jamal Khashoggi.

Melby tror det generelle inntrykket av Trump er at han er en helt uvanlig politisk størrelse som har gjort uforutsigbarhet til et kjennemerke.

SMØRBLID: En smilende kronprins poserer for et bilde sammen med en enda blidere president. I løpet av G20-møtet skrøt president Trump av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman. Foto: Bandar AL-JALOUD / Saudi Royal Palace / AFP / NTB Scanpix
SMØRBLID: En smilende kronprins poserer for et bilde sammen med en enda blidere president. I løpet av G20-møtet skrøt president Trump av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman. Foto: Bandar AL-JALOUD / Saudi Royal Palace / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Twitterpresidenten

Trump kalles ikke Twitter-presidenten uten grunn. Helt siden han ble president har han fyrt løs fra sin personlige twitter-konto.

- Twitter-kontoen hans er full av løgn, usannheter og en virkelighetsoppfatning som går på tvers av det vi fleste andre observerer. Den inneholder angrep på media og politiske motstandere blir hudflettet dag ut og dag inn. Det er ikke bruken av Twitter som er problemet, men hva han tvitrer, sier Melby

Washington Post har en egen database som faktasjekker presidenten. I begynnelsen av juni skrev avisa at Trump, i løpet av 869 dager, har kommet med 10 796 falske eller misledende uttalelser.

- Man kommer ikke unna at en president, som til de grader gjør løgn til en del av sin uttrykksmåte, skaper utrygghet. Den negative holdningen til sine politiske motstandere og måten å uttrykke seg på er helt unormalt for en president, sier Melby.

- Det er unormale tider i amerikansk politikk, og det skaper en atmosfære som er helt ulik alt vi har sett før, legger han til.

Nobelpris

Hvis man skal være positiv til Trump, kan man si at han tenker utenfor boksen, og gjør en del ting andre ikke har turt å gjøre, sier Knutsen og trekker fram to eksempler: Midtøsten og Nord-Korea.

- Han vil trekke amerikanerne ut av Syria og Midtøsten, hvor de har vært fastlåst i 30 år, sier Knutsen.

I desember i fjor annonserte Trump at USA ville hente alle soldater hjem fra Syria. Beslutningen omfattet 2000 personer og innebar at bakkeoperasjon mot IS avsluttes. Rundt to måneder seinere ble det kjent at han lot rundt 400 soldater bli igjen i Syria.

Ordkrigen mellom Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un startet høsten 2017. Verden fryktet krig, men plutselig endret tonen seg. Rundt ett år seinere møttes de for første gang i Singapore. I februar møttes de igjen i Vietnam, men det møtet endte i fiasko. 30. juni i år ble Trump den første amerikanske presidenten til å besøke Nord-Korea, da han møtte Kim i grenselandsbyen Panmunjom.

- Det er interessant og spennende. Jeg tror imidlertid ikke det ligger noen dyp strategi bak Trumps atferd overfor Korea og Midtøsten. Når det gjelder hans engasjement i Nord-Korea, så har jeg en mistanke om at han rett og slett er ute etter en nobelpris, sier Knutsen.

HISTORISK: I slutten av juni møtte president Donald Trump Nord-Koreas leder Kim Jong-un i grenselandsbyen Panmunjom. Foto: KCNA via REUTERS / NTB Scanpix
HISTORISK: I slutten av juni møtte president Donald Trump Nord-Koreas leder Kim Jong-un i grenselandsbyen Panmunjom. Foto: KCNA via REUTERS / NTB Scanpix Vis mer

Avblåste militæroperasjon

Samtidig vektlegger Melby at Trump har restriktive holdninger til bruk av militærmakt.

- Han tar ikke dette for gitt, det viser den siste episoden hvor han avblåste en militæroperasjon mot Iran.

Forholdet mellom USA og Iran er helt på bristepunktet etter en lang rekke hendelser, provokasjoner og uttalelser. 20. juni godkjente USAs president et angrep mot iranske mål. Angrepet skal imidlertid ha blitt avblåst i siste liten.

Dagen etter fortalte Trump, i en lengre Twitter-tråd, at han avblåste angrepet ti minutter før det skulle skje.

- Å bruke amerikansk militærmakt sitter langt inne for Trump. Dette burde telle litt i andre retningen, og gi litt mindre bekymring for at han setter i gang krig uten videre, sier Melby.

REAGERER: USAs president Donald Trump sier USA «er forberedt» i situasjonen med Iran. Nå svarer Iran at de er klare for krig. Video: NTB Scanpix. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

Nato-trussel

- Mange nordmenn tror altså at Trump og USA er en fare for verdensfreden, men hva mener ekspertene selv?

- Indirekte, ja. Fordi han ikke holder ved like verdenspolitikkens ordnede og stabiliserende institusjoner og mekanismer. Dermed bidrar han til å gjøre verden mer ustabil, sier Knutsen, som også bemerker Trumps forhold til Nato.

Trump har tidligere kalt Nato «utdatert» og vært frustrert fordi USA bruker langt mer på militæret enn andre medlemsland. Han har tidligere nærmest truet med å trekke USA ut fra alliansen. Men da Trump og generalsekretær Jens Stoltenberg møtte pressen sammen i april, hyllet Trump ham.

- Norge og hele Vest-Europa er bekymret her. Selv om USA betaler en stadig mindre del av Natos regninger, betaler amerikanerne fremdeles mer enn andre. Hvis de skulle slutte med det, har statene i Europa et kjempeproblem, sier Knutsen.

I ÅR: USAs president Donald Trump sammen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Det hvite hus. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix
I ÅR: USAs president Donald Trump sammen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Det hvite hus. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix Vis mer

- Løs kanon

- Det som bekymrer meg, rent sikkerhetspolitisk, er at USA har vært et fastpunkt i internasjonal orden, et ankerfeste for bygging av internasjonale institusjoner og kollektive ordninger, som NATO og FN, svarer Melby.

Melby tror ikke at Trump selv vil ta lett på bruk av militærmakt og sette i gang kriger uten videre. Han er heller bekymret for at Trumps politikk over tid kan redusere den generelle stabiliteten i Europa, som kan føre til høyere krigsrisiko.

- Han er en løs kanon i dette systemet, hvor USA i høyeste grad har vært en forutsigbar garantist for at ordningen fungerte. Den rollen er USA i ferd med å miste, sier Melby.