TERROR: Bomber gikk av både på flyplassen og på metroen i Brussel tirsdag morgen: Foto: Ketevan Kardava/ABACAPRESS.COM
TERROR: Bomber gikk av både på flyplassen og på metroen i Brussel tirsdag morgen: Foto: Ketevan Kardava/ABACAPRESS.COMVis mer

- Derfor gikk det fryktelig galt i Belgia

Organiseringa av belgisk politi og etterretning får hard medfart dagen etter bombene smalt i Brussel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En rekke eksperter og kommentatorer har i etterkant av terrorangrepet i Brussel tirsdag omtalt europeisk etterretning og kontraterrorarbeid som «mislykket».

- For å si det rett ut, når det er et angrep, så betyr det at noe har gått veldig galt. Og det er helt åpenbart at det har. Nå er spørsmålet hva som gikk galt, og det vet vi ikke enda, sa terror-ekspert Thomas Renard ved den Brussel-baserte tankesmien Egmont Institute i går. 

Avisa Independent slo fast at angrepet på flyplassen og metroen i Brussel, trolig gjennomført av samme nettverk som sto bak Paris-terroren i fjor, demonstrerte «mislykket etterretning».

- Vi har i praksis ikke noen europeisk etterretning, men vi har et Europa hvor Schengen-avtalen har visket bort landegrensene. Det er en selvmotsigelse, sier Christian Harbulot, ved Ecole de Guerre Economique i Frankrike, til IBT

Føderalt land, internasjonal terror Belgias egen innenriksminister pekte så sent som november i fjor på organiseringa av politiet som et problem. De forskjellige avdelingene innen politiet har en tendens til å sitte på informasjon framfor å dele, hevdet statsråd Jan Jambon til Politico

- Brussel er en relativt liten by, 1.2 millioner innbyggere. Likevel har vi seks politidistrikt og 19 forskjellige selvstendige bydeler. New York har 8 millioner innbyggere og hvor mange politidistrikt har de? Ett, sa den flamske politikeren. 

Financial Times kaller terroren i Brussel en «varslet tragedie» og skriver videre at «belgiske sikkerhetsstyrker kom under kritikk for å ha overvåket og fulgt flere av Paris-terroristene uten å ha varslet sine franske kolleger om dette». Igjen et eksempel på at samarbeidet mellom europeisk etterretning er svakt, ifølge magasinet. 

KRITISK TIL ETTERRETNING: Journalist og forfatter Kjetil Stormark
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
KRITISK TIL ETTERRETNING: Journalist og forfatter Kjetil Stormark Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer

Øyvind Strømmen, norsk Belgia-ekspert, sier landets føderale system er problemet. 

- Blant annet har Belgia store byområder som sliter med høy arbeidsledighet og høyt utenforskap, akkurat som vi kjenner fra områder utenfor Paris. I tillegg er det føderale systemet i landet i et politisk og administrativt kaos. Tiltak for å bekjempe radikal islam har vist seg vanskelig å gjennomføre, forteller Strømmen til Dagbladet.

- Et problem med islam Han hevder Belgia har et problem med radikal islam. Blant annet er bydelen Molenbeek i Brussel blitt betegnet som «Europas største terror-reir».

- Det har lenge vært tydelig at radikal islam i Belgia har gode kår. Og i tillegg har Belgia hatt en rekke viktige enkeltindivider som har fått jobbe aktivt med å dra mange andre inn i dette radikale miljøet. Trusselbildet rundt Belgia har vært høyt over lang tid nå, slår han fast. 

«To land side om side har latt være å dele etterretning», hevdet Independent videre, mens Irish Times skrev følgende like etter terroren: «Etter angrepet på Paris i november i fjor ble det etterhvert åpenbart at den reelle svikten i etterretningsarbeidet var belgisk, ikke fransk». 

- Tro om igjen Journalist Kjetil Stormark, ekspert på terror og etterretning i Norge, sier forebyggende arbeid mot terror i Europa bærer preg av «mange kokker og mye søl». 

- De som tror etterretning problemfritt kan krysse landegrenser, må tro om igjen. Mange stater vil ha noe igjen før de deler. Her ligger det en grunnleggende holdning fra gammelt av om at informasjon er en handelsvare. Det er også nøling som er knyttet til ønsker om å beskytte egne kilder samt byråkrati og revirkamp i etterretnings- og sikkerhetstjenestene. Jeg har inntrykk av at problemene var større før, men de er fortsatt høyst tilstedeværende, hevder han.

Stormark er likevel ikke enig med dem som mener Brussel-terroren må omtales som en katastrofe for europeisk innsats mot terror. Det selv om Najim Laachraoui er mistenkt for å stå bak bombene, og han allerede var etterlyst for å ha laget bombene som rystet Paris i november i fjor. 

- Ingen katastrofe Også amerikanske CNBC er enig: «Europa må forbedre regional deling av etterretning for å bekjempe terroren», hevdet nyhetssgiganten. 

- Nøkkelen er å tette etterretningsgapet, sa Kevid Rudd, tidligere statsminister i Australia, like etter bombene gikk av. 

- Jeg er ikke helt enig med dem som kaller Brussel-terroren en katastrofe for etterretningen i Europa. Terroristene behøver bare lykkes én av ti ganger, mens myndighetene må lykkes ti av ti, og det er i så måte et alvorlig handikap. Kapasiteten i mange av sikkerhets- og etterretningstjenestene er forlengst sprengt. For å få til en god deling av etterretning er det også et spørsmål om tillit mellom nøkkelpersoner på tvers av landegrenser. For å komme dit og for å kunne dele informasjon trygt, raskt og fritt trenger man også tid og kapasitet. Det er det lite av akkurat nå, sier Stormark videre. 

Belgisk politi har siden den gang intensivert arbeidet med å identifisere de mulige terrorcellene i landet, etter det lenge har versert påstander om at bydeler i Brussel fungerer som arnesteder for islamistisk terror. 

Stormark: - Dette er bare starten Kjetil Stormark peker på flyt av nasjonal etterretning som et stort problem for arbeidet med å forhindre terroranslag på europeisk jord. 

- Dersom det samme nettverket som sto bak Paris også står bak terroren i Brussel, da snakker vi om en ny tidsregning innen terrorisme i Europa. Som terrorforskeren Thomas Hegghammer har påpekt, har samme nettverk aldri før lykkes med to store terroraksjoner etter hverandre. Uansett har belgiske myndigheter drevet klappjakt på terrorister i landet i fire måneder, og så skjer dette. Det er veldig dramatisk. Mye tyder dessverre på at de to terroraksjonene i Paris og nå denne i Brussel bare er starten på en langvarig offensiv fra IS mot europeiske mål, sier Stormark og legger til:

- Det kan bli en krevende og ubehagelig tur i Europa de neste årene.

Fakta om angrepene i Brussel To eksplosjoner rammet avgangshallen i Brussel lufthavn Zaventem like før klokka 8 tirsdag morgen.

• Rundt klokka 9 ble metrostasjonen Maelbeek rammet av en eksplosjon. Stasjonen ligger i nærheten av EUs hovedkvarter.

• Politiet mener bombene ble utløst av selvmordsbombere.

• Overvåkingsbilder fra flyplassen viser tre mistenkte som tar seg inn på flyplassen med bager på bagasjetraller. Belgiske myndigheter mener tredjemann løp fra stedet etter de to eksplosjonene. Vedkommende er etterlyst.

• En bombe som ikke ble detonert på flyplassen, er uskadeliggjort.

• Minst 30 mennesker ble drept i angrepene. I tillegg er over 200 såret, mange alvorlig.

• Minst en av bombene på flyplassen skal ha inneholdt spiker.

• Ekstremistgruppa IS har tatt på seg ansvaret for terrorangrepene. Belgisk politi understreket tirsdag at det ikke er bekreftet at IS står bak.

• Tirsdag var det politiaksjoner over hele Belgia i etterkant av angrepene. 

• I en aksjon i bydelen Schaerbeek nordøst i Brussel ble det funnet et IS-flagg og en spikerbombe.

• Brussel internasjonale lufthavn Zaventem holder stengt også onsdag.

JAKTER TERRORISTENE: Belgiske spesialstyrker i aksjon i Brussel i går. Foto: AP Photo/Martin Meissner)
JAKTER TERRORISTENE: Belgiske spesialstyrker i aksjon i Brussel i går. Foto: AP Photo/Martin Meissner) Vis mer

• Alle byens togstasjoner ble stengt etter angrepene. Sentralstasjonen holdes stengt inntil videre, øvrige stasjoner ble sent tirsdag ettermiddag åpnet for trafikk. 

• Trusselnivået i Belgia er hevet til høyeste nivå og skal vurderes på nytt i løpet av onsdag.