Derfor gikk det galt

Da Statsbygg mistet kontrollen med byggingen av det nye Rikshospitalet, var ingen i stand til å gripe inn. Den såkalte styringsgruppa hadde ikke mandat til å styre, og kvalitetsrådet ble nektet adgang til Statsbyggs systemer for kvalitetssikring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Med den organiseringen det ble på prosjektet, var prosjektet nesten dømt til å gå galt, sier Petter Faye-Lund. Han satt som direktør ved Rikshospitalet fra 1994 til 1996. I dag er han sjef for Storebrand Helseforsikring.

Svak styring

Riksrevisjonen leverte i fjor sin forklaring på hvorfor Rikshospitalet ble én milliard dyrere enn vedtatt og åpner to og et halvt år etter planen.

Svak styring fra Statsbygg og manglende kontroll fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) var konklusjonen.

Helt fra 1995 har det internt i Rikshospitalet og Statsbyggs systemer dukket opp kritiske spørsmål til framdriften og kostnadsstyringen.

Hvorfor grep da ingen inn i tide? Hvorfor fikk de to departementene først i august 1998, knappe to måneder før det nye sykehuset skulle tas i bruk, rapport om de store forsinkelsene på byggeplassen på Gaustad og overskridelsene av byggebudsjettet? En viktig del av svaret er at Stortinget organiserte Nytt Rikshospital på en slik måte at det nesten har vært umulig å kontrollere et av 90-tallets største og mest kompliserte byggeprosjekt.

Det har ikke eksistert noe organ som kunne sjekke om Statsbygg faktisk hadde styringen med framdrift, kostnader og kvalitet, og som har kunnet fungere som oppmann når Rikshospitalets sterke fagmiljøer gang på gang har stilt krav som Statsbygg har vegret seg mot innenfor vedtatte budsjett og framdriftsplaner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet har sett nærmere på to organer som kunne ha grepet inn, styringsgruppa og kvalitetsrådet.

I 1995 tok helseminister Werner Christie (Ap) initiativ til kvalitetsrådet fordi han var urolig for kontrollen med prosjektet. Rådet skulle overvåke og påvirke totalkvaliteten under byggingen, og hadde representanter fra SHD, AAD, Statsbygg og Rikshospitalet. Da kontrollarbeidet skulle begynne, nektet imidlertid Statsbygg innsyn i systemene for kvalitetssikring.

- Det er helt utrolig at AAD, som øverste sjef for Statsbygg, aksepterte det. Vårt arbeid ble nesten meningsløst når vi bare måtte stole blindt på byggherren, sier Petter Faye-Lund.

Etter planen

Ikke overraskende konkluderte Kvalitetsrådet - helt fram til sommeren 1998 - at alt gikk etter planen.

Faye-Lund understreker at kontrollsvikt ikke er den eneste årsaken til at det gikk galt.

- For det første vedtok Stortinget å bygge et sykehus som var altfor lite, og som deretter måtte påbygges. For det andre har mye av problemet vært Statsbyggs uprofesjonelle monopolholdninger.

Styringsgruppa, som har eksistert helt siden 1992, blir ledet av Rikshospitalets styreformann og tidligere Statoil-direktør Tor Espedal. Han og de andre skulle «sørge for koordinering og oppfølging av planleggings- og beslutningsprosessen for prosjektets utforming og framtidige bruk innenfor de fastsatte rammer».

Men Stortinget hadde bestemt at styringsgruppa ikke skulle plasseres mellom Sosialdepartement og Statsbygg slik det først var foreslått. Dermed fikk gruppa ingen myndighet som kunne utfordre Statsbyggs konklusjoner. Det skulle være et konsensusorgan. Men samtidig var det her departementene gjennom sine representanter kunne utøve den overordnede politiske styring og kontroll.