Baneheia-saken:

Derfor gjenopptas saken: - DNA-beviset var avgjørende

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker gir Viggo Kristiansen en ny prøving av straffesaken.

DØMT: 41 år gamle Kristiansen ble i Agder lagmannsrett i 2002 dømt til 21 års forvaring. Arkivfoto: Photoline / SCANPIX
DØMT: 41 år gamle Kristiansen ble i Agder lagmannsrett i 2002 dømt til 21 års forvaring. Arkivfoto: Photoline / SCANPIX Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har bestemt at Viggo Kristiansen får ny prøving av straffesaken fra 2002.

Selve avgjørelsen er på 369 sider. Kommmisjonen skriver følgende om avgjørelsen:

- Grunnlaget for avgjørelsen er at det foreligger nye bevis og omstendigheter som gir en rimelig mulighet for at Kristiansen kunne ha blitt frifunnet, dersom de nye bevisene eller omstendighetene hadde vært kjent for retten da saken ble pådømt.

- DNA-beviset var avgjørende, sier Siv Hallgren, som er leder for kommisjonen, til TV2.

BANEHEIA-SAKEN: Gjenopptakelseskommisjonen var ikke enige om å gjenåpne Viggo Kristiansens sak. Tre av kommisjonsmedlemme mener at saken må gjenopptas, mot et mindretall på to. Video: NTB Vis mer

I avgjørelsen gir kommisjonen en kort oversikt over undersøkelser og rapporter om DNA-beviset fra 2000 til 2020. Det pekes blant annet på følgende:

  • Det er aldri blitt påvist en full DNA-profil som kan knytte Viggo Kristiansen til åstedet, jentene eller handlingene.

Detaljert begrunnelse

Viggo Kristiansen, ved advokat Sjødin, har gitt en meget omfattende og detaljert begrunnelse for gjenåpningsbegjæringen, skriver kommisjonen.

«Han hevder at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt, og at han ikke deltok i voldtekt og drap i Baneheia slik byretten og lagmannsretten har lagt til grunn. Det er særlig forhold knyttet til DNA-beviset og mobiltelefonbeviset som anføres å utelukke ham som gjerningsperson. I tillegg er det fremmet en rekke anførsler som skal underbygge påstanden om at han ikke har noe med ugjerningene å gjøre», heter det i avgjørelsen.

UVENTET: Avgjørelsen om å gjenoppta Baneheia-saken kom som en overraskelse, sier bistandsadvokat for familiene saken, Håkon Brækhus. Reporter: Johannes Theodor Fjeld. Video: Ivan Larsson. Vis mer

Uenighet

Avgjørelsen ble truffet under dissens. Tre av kommisjonsmedlemmne mener at saken må gjenopptas, mot et mindretall på to.

«Et flertall på tre medlemmer er i korthet av den oppfatning at det etter domfellelsen i 2002 er fremlagt nye sakkyndige erklæringer og rapporter som svekker DNA-beviset, og at dette får betydning for vektingen av de øvrige bevisene som talte for at Kristiansen var skyldig da saken ble behandlet i Agder lagmannsrett. Etter flertallets vurdering er det samlet sett en rimelig mulighet for at Kristiansen ville ha blitt frifunnet, dersom lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå foreligger», skriver kommisjonen.

Et mindretall på to medlemmer mener at vilkårene for gjenåpning ikke er oppfylt.

«Selv om de nye sakkyndige rapportene om DNA-beviset mv. hadde vært kjent for retten i 2002, så er det likevel ingen rimelig mulighet for at disse – vurdert sammen med de øvrige bevisene som ble presentert for retten - ville ha endret bevisbildet på en slik måte at det ville ha ført til frifinnelse av Viggo Kristiansen», skriver kommisjonen.

BANEHEIA-SAKEN: Mikkel Tronsrud i Viggo Kristiansens støttegruppe mener det er klare bevis i saken, og at forklaringen til Jan Helge ikke stemmer. Video: Bjørge Dahle Johansen. Vis mer

DNA og mobil

Flertallet i kommisjonen skriver i avgjørelsen at de mener at bevisbildet var komplisert da saken var til behandling i lagmannsretten.

«Således var det ingen vitner som hadde sett Viggo Kristiansen i Baneheia mellom klokken 18.15-20.00 og det forelå heller ikke fellende DNA-bevis mot ham selv om det ble tatt i overkant av 160 prøver til nærmere undersøkelse», påpekes det.

I tillegg forelå det et teknisk bevis – mobilbeviset – som isolert sett støttet opp rundt Viggo Kristiansens forklaring, påpeker flertallet:

«Det fremstod også klart for lagretten at Jan Helge Andersen hadde løyet en rekke ganger under avhør. Hvorledes lagretten vektla hvert enkelt bevis er det som tidligere nevnt vanskelig å ha noen sikker formening om».

Kommisjonens flertall anser det imidlertid klart at de tiltaltes forklaringer, mobilbeviset og DNA-beviset sto særlig sentralt.

«I den samlede vurdering må flertallet videre legge til grunn enkelte faktiske omstendigheter som ikke er omstridt i saken, herunder at det ikke foreligger noen observasjoner av Viggo Kristiansen i Baneheia innenfor det kritiske tidsrom på to timer, og at det heller ikke foreligger noen tekniske bevis i saken som knytter ham direkte opp til de straffbare forhold eller til åstedet», heter det i avgjørelsen.

Avhørsmtode

Også metoden som ble brukt til å avhøre Andersen trekkes fram i avgjørelsen om å gjenoppta saken.

«Teknikker som ble brukt i avhør av Jan Helge Andersen er ikke lenger akseptert praksis og skal ikke forekomme», heter det.

Samtidig påpekes det i avgjørelsen at gjenopptakelseskommisjonen mener det ikke var lagt fram nye bevis knyttet til Jan Helge Andersens forklaringer som isolert sett ga grunnlag for gjenåpningen.

«Etter kommisjonens vurdering er det likevel ikke nå fremkommet noen nye bevis eller omstendigheter knyttet til Andersens forklaringer eller troverdighet som, isolert sett, gir grunnlag for gjenåpning, skriver kommisjonen».

- Ikke nye teorier og analyser

I avgjørelsen skriver kommisjonen at «det er ikke nye teorier, nye analyser og nye argumenter knyttet til bevis som allerede er blitt ført for den dømmende rett, i utgangspunktet «noe nytt», som skal vurderes etter reglene i straffeprosessloven § 391 nr. 3».

Heller ikke private meningsytringer som fremsettes for kommisjonen faller i denne kategorien.

«Slike innspill kan imidlertid være momenter som gjør at det kan stilles spørsmål ved holdbarheten av de bevisene som ble ført for retten. Dette må i så fall inngå i vurderingen av om det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig», skriver kommisjonen.

- Svakheter

41 år gamle Kristiansen ble i Agder lagmannsrett i 2002 dømt til 21 års forvaring for å ha vært hovedmannen bak voldtektene av og drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. Jentene ble funnet to dager senere.

Siden dommen har flere trukket fram svakheter ved bevisene som feller Viggo Kristiansen.

Spesielt er funn og analysen av delvise DNA-spor og innslag fra Kristiansens mobiltelefon på en basestasjon som ikke hadde dekning på åstedet der drapene skjedde, blitt forklart som utelukkelsesbevis, skriver NTB.

Ventet

Kristiansen har siden han fikk dommen, hevdet at han er uskyldig. Han har siden november 2017 ventet på at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal behandle hans femte søknad. Behandlingen startet mot slutten av 2019.

Han har totalt begjært saken gjenopptatt seks ganger, klaget to ganger på avgjørelsen om at den ikke ble tatt opp, og ført en av klagesakene til Høyesterett, men uten å få medhold.

Han anmeldte også sin tidligere kamerat Jan Helge Andersen for falsk forklaring, men anmeldelsen ble henlagt etter få uker.

Flere advokater har vært inne i saken etter Tore Pettersen, som var forsvarer for Kristiansen under de første rettssakene. De siste ni årene er det advokat Arvid Sjødin i Stavanger som sammen med en egen støttegruppe av frivillige har bistått Kristiansen i få saken opp for Gjenopptagelseskommisjonen på nytt.

RYSTENDE: I 2000 ble Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) brutalt voldtatt, knivstukket og drept i Baneheia i Kristiansand. Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt for å ha stått bak - Andersen har tilstått, men Viggo Kristiansen har alltid hevdet sin uskyld. Det ser dokumentaren «Baneheia - Kampen om sannheten» på discovery+ nærmere på. Video: discovery+ Vis mer

- Ikke grunnlag

Agder statsadvokatembeter vil ikke begjære Viggo Kristiansen løslatt.

Påtalemyndigheten har ment at saken ikke bør prøves på nytt i retten.

Statsadvokaten skriver i dag i en pressemelding at de tar kommisjonens avgjørelse til etterretning.

«Avgjørelsen fra kommisjonen innebærer ikke at Agder lagmannsretts dom av 25. februar 2002 er opphevet, men at Kristiansen nå har krav på fornyet ankebehandling. Etter straffeprosessloven § 400 annet ledd vil kommisjonen nå sende sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg, som vil peke ut en lagmannsrett som skal forestå den fornyede ankebehandling».

Når Kristiansen nå få får medhold i kravet om gjenopptakelse, vil Høyesterett peke ut en lagmannsrett som skal behandle saken på nytt. Det kan ikke være Agder lagmannsrett, som avsa den fellende dommen i 2002.

- Ingen frifinnelse

Gjenåpning er ikke en frifinnelse, men en avgjørelse om at saken på ny skal prøves for en domstol, påpeker Eva Kvelland, leder for marked og kommunikasjon i Stine Sofies Stiftelse.

- Vi tar avgjørelsen til etterretning, og har i utgangspunktet tillit til at rettssystemet behandler alle straffesaker på en god og rettferdig måte. Avgjørelsen i Gjenopptakelseskommisjonen endrer ikke på det faktum at Stine Sofie og Lena ble brutalt voldtatt og drept 19. mai 2000, understreker Kvelland i en pressemelding.

Avgjørelsen i Gjenopptakelseskommisjonen påvirker selvsagt de pårørende.

- Ada Sofie Austegard er generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse. Som mor til Stine Sofie er det selvsagt belastende for henne at saken gjentatte ganger kommer opp. Hun er vår leder, og som kollegaer vil vi være der for henne på alle måter vi kan, sier Kvelland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer