Tyrannosaurus:

Derfor hadde T-rex så små armer

Oppdagelsen av en ny dinosaurart kan kaste lys over hvorfor en av tidenes største kjøttetere var utstyrt med tilsynelatende ubrukelige armer.

DINOSAURENES KONGE: Når det kommer til dinosaurer, er det ingen som har større superstjernestatus enn Tyrannosaurus rex. Her fra en scene fra fra filmen «Jurassic World: Fallen Kingdom» (2018). Foto: UIP
DINOSAURENES KONGE: Når det kommer til dinosaurer, er det ingen som har større superstjernestatus enn Tyrannosaurus rex. Her fra en scene fra fra filmen «Jurassic World: Fallen Kingdom» (2018). Foto: UIP Vis mer
Publisert

Helt mot slutten av dinosaurenes tidsalder, for om lag 68-65 millioner år siden, sørget Tyrannosaurus rex for at den forhistoriske utgaven av Nord-Amerika var et farlig sted å være.

Den enorme rovøgla kunne bli om lag 12-13 meter når den var fullvoksen. T-rex kunne veie mellom seks og åtte tonn, og strakte seg på det meste ni meter opp i lufta. Bare hodet alene var halvannen meter langt, og fylt med mer enn 50 dolkeliknende tenner.

Men hva i all verden skulle det mektige rovdyret med de små, stusslige hendene?

Ligner på T-rex

Nå har en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology et mulig svar på spørsmålet.

Studien er skrevet i forbindelse med oppdagelsen av en ny dinosaurart som levde i Patagonia i det sørlige Argentina for rundt 90-95 millioner år siden. Dinosauren har fått navnet Meraxes gigas og den var et glupsk rovdyr på respektable fire tonn.

FRYKTET ROVDYR: Slik ser man for seg at Meraxes gigas kan ha sett ut mens den spredte frykt i oldtidens Patagonia. Foto: AFP/NTB
FRYKTET ROVDYR: Slik ser man for seg at Meraxes gigas kan ha sett ut mens den spredte frykt i oldtidens Patagonia. Foto: AFP/NTB Vis mer

Noe av det mest spennende ved funnet, er at den likner veldig på T-rex i kroppsfasong med sine massive bakbein, et stort og kraftig hode med et enormt gap – og veldig små hender.

Til tross for likhetene, er ikke de to rovøglene i slekt med hverandre. Meraxes gigas tilhørte familien Carcharodontosauridae, mens T-rex tilhørte Tyrannosauridae. I tillegg ble Meraxes utryddet nesten 20 millioner år før den første Tyrannosaurus vandret på jorda.

Hodet trumfet armene

Ettersom skjelettet til Meraxes er uvanlig komplett, har forskerne kunnet hente ut viktige ledetråder til å kunne løse mysteriet med de ynkelige armene som blant annet kjennetegner Tyrannosaurus rex.

KRAFTIGE KJEVER: De argentinske paleontologene Sebastian Apesteguia (t.v.) og Pablo Gallina viser frem en kopi av fossilet til en Meraxes gigas, en nyoppdaget gigantisk kjøttetende dinosaur, ved Maimonides-universitetet i Buenos Aires. Foto: AFP/NTB
KRAFTIGE KJEVER: De argentinske paleontologene Sebastian Apesteguia (t.v.) og Pablo Gallina viser frem en kopi av fossilet til en Meraxes gigas, en nyoppdaget gigantisk kjøttetende dinosaur, ved Maimonides-universitetet i Buenos Aires. Foto: AFP/NTB Vis mer

Ved å benytte alle data fra studien, har forskerne funnet at alle de gigantiske rovdinosaurene hadde veldig lik vekst, uavhengig av opprinnelse. Etter hvert som de utviklet seg, ble hodene proporsjonalt større, samtidig som armene krympet mer og mer.

– Armene ble redusert som en effekt av at hodet ble mer massivt. Funksjonen deres ble helt sekundær fordi hodet ble optimalisert slik at dyret kunne overmanne store byttedyr, sier lederen for studien, Peter Makovicky ved Universitet i Minnesota i USA.

Mektig bittstyrke

Makovicky får støtte av Juan Canale, prosjektleder ved Ernesto Bachmann paleontologiske museum i Argentina.

- Dette viser at armene ikke ble brukt til jakt. I stedet brukte de hodet til å drepe byttet sitt, sier Canale til CNN.

MEKTIG: Et Tyrannosaurus rex-skjelett utstilt under en forhåndsvisning på Christie's Rockefeller Center 15. september 2020 i New York City. Foto: AFP/NTB
MEKTIG: Et Tyrannosaurus rex-skjelett utstilt under en forhåndsvisning på Christie's Rockefeller Center 15. september 2020 i New York City. Foto: AFP/NTB Vis mer

Tidligere studier har vist at kraniet til T. rex hadde samme oppbygning som hos dagens krokodiller. Kjeveleddene var stive og ikke fleksible som hos fuglene, som er etterkommere av dinosaurene.

Forskerne fra Universitet i Missouri i USA har beregnet at de faste kjevene ga Tyrannosaurus rex en bittstyrke på sju tonn – fire ganger sterkere enn hos krokodillen, som har rekorden i dag.

Med andre ord ble armene unødvendige etter hvert som evolusjonen fokuserte på kjever, tenner og bittstyrke.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer