MENER SUKKERSKATTEN DEKKER:  Den norske regjeringa så i fjor på muligheten for å innføre en egen sukkeravgift på brus i Norge. De kom fram til at det blir feil å skille mellom drikke med og uten kullsyre, og mener den generelle sukkerskatten Norge allerede har, holder.
MENER SUKKERSKATTEN DEKKER: Den norske regjeringa så i fjor på muligheten for å innføre en egen sukkeravgift på brus i Norge. De kom fram til at det blir feil å skille mellom drikke med og uten kullsyre, og mener den generelle sukkerskatten Norge allerede har, holder.Vis mer

Derfor har ikke Norge en egen sukkerskatt på brus, selv om brus er et stort helseproblem

Regjeringa har halvert avgifta på saft uten sukker, så nordmenn skal drikke mer saft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Storbritannia har nå innført en egen sukkerskatt på brus. Matguruer som Jamie Oliver hyller jubler, og i Norge har Fedon Lindberg etterlyst en liknende skatt. En skatt han mener det «ikke har vært politisk vilje til å innføre».

- Den engelske upopulære beslutningen er en veldig viktig seier for barns helse, skriver Lindberg.

Verdens helseorganisasjon (WHO) slo tidligere i år alarm om barnefedme, fordi problemer med overvekt blant unge har nådd «alarmerende høyder og utgjør en akutt og alvorlig utfordring». En av grunnene er brus.

- Når jeg ser tilbake på tida til denne regjeringen og jobben jeg har gjort, har jeg ikke tenkt å si til barna mines generasjon: «Beklager. Vi visste sukkerholdig drikke var et problem. Vi visste at det førte til sykdom. Men vi unngikk vanskelige avgjørelser, og vi gjorde ingenting», sa Storbritannias finansminister George Osborne denne uka.

Også i Norge drikker barn og unge altfor mye brus, ifølge Folkehelseinstituttet. Men generell sukkerskatt, det har vi.

- Vi har allerede en avgift på brus i dag. Tenker vi helsefaglig er det viktigste å få ned sukkerinntaket. Det har gått mye ned, også blant barn og unge, sier direktør Knut-Inge Klepp ved FHIs avdeling for psykisk og fysisk helse.

Slik er det i Norge Norge har hatt en sukkerskatt siden 1981, som også rammer brusdrikkere. Den ble først og fremst innført for å skaffe inntekter til staten, ikke for helsa..

- Her har Norge gått foran, og sukkeravgiften har blitt økt til samme nivå som alkoholavgiften for lettølprodukter. Mexico og Storbritannia høster mye oppmerksomhet nå fordi de innfører nye avgifter som så tydelig er helsebegrunnet, sier Klepp i FHI.

På oppfordring fra helsetopper så regjeringa i fjor på å innføre en egen særavgift på brus, men gikk bort fra forslaget.

Så på ny avgift De mente en egen brusavgift gi prisforskjell på brus som inneholder sukker og saft som inneholder sukker. Og at det derfor er bedre med en generell skatt på sukker i drikke.

- Det er ingen god helsemessig begrunnelse for et avgiftsmessig skille mellom kullsyreholdig og kullsyrefrie drikkevarer, konkluderte regjeringen.

De anså ikke en egen brusskatt som «et godt virkemiddel i et folkehelseperspektiv».

- Vi får fortsatt i oss for mye sukker. Maks anbefalt inntak er 10 prosent av den totale energien og vi ligger i dag på 13 prosent. Og brus, saft og godteri er hovedkilden til tilsatt sukker i kosten, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

FHI la i forrige uke fram en rapport som viser at et usunt kosthold nå tar flere liv enn røyking her i Norge. For mye salt og for mye sukker er to av grunnene. I Norge drikker unge mer brus enn eldre, og gutter mer enn jenter. Men det har blitt bedre.

- Vi har sett en veldig gledelig utvikling i brusinntaket siden 90-tallet. I 1997 drakk vi 97 liter brus per person per år og nå drikker vi 55 liter, sier Øien til Dagbladet. 

Halverte saftavgift Regjeringens løsning har vært å få ned prisen på saft uten sukker, i håp om at folk skal drikke det i stedet for brus. I statsbudsjettet for 2016 halverte de avgifta på saft uten tilsatt sukker, som bare er søtet av naturlig sukker fra bær, frukt og grønnsaker.

- Et avgiftsmessig skille i favør av saft og sirup uten tilsatt sukker vil stimulere til økt forbruk av slike produkter. Dette kan bidra til redusert forbruk av sukker i drikkevarer, men kan også medføre at vann som tørstedrikk i noen grad erstattes av produkter med kunstig søtning, var regjeringens konklusjon.

Den generelle sukkerskatten ble prisjustert, men ikke økt noe utover det.

- Vi kan alltids diskutere om sukkerskatten burde økes ytterligere, for den har nå blitt økt i takt med prisøkningen. Vi vet som sagt at avgifter og pris påvirker oss når vi er ute og handler, sier Øien til Dagbladet.

- Vi har sett studier som viser at det er positive effekter av prisvirkemidler, som kan påvirke matinntaket vårt. Avgifter er et virkemiddel som særlig er brukt på tobakk og alkohol og som vi i større grad kunne tatt i bruk når det gjelder kosthold også, med god effekt, legger hun til.