Derfor har så mange egyptiske statuer ødelagt nese

Mange av de ødelagte nesene er ikke et uhell, forklarer egyptolog.

OLDTIDENS EGYPT: Under det 25.dynasitet og kongedømmet kusj ble en ny realisme introdusert. Statuene hadde bredere kinn og sterkere kjeve, noe som resulterte i et ansikt med tydeligere linjer. Foto: Walters Art Museum
OLDTIDENS EGYPT: Under det 25.dynasitet og kongedømmet kusj ble en ny realisme introdusert. Statuene hadde bredere kinn og sterkere kjeve, noe som resulterte i et ansikt med tydeligere linjer. Foto: Walters Art MuseumVis mer

Det vanligste spørsmålet egyptologen får av besøkende på Brooklyn-museet er: Hvorfor er nesene på statuene ødelagt?

CNN har i samarbeid med Artsy snakket med Edward Bleiberg. Hans ekspertise innebærer å visualisere hvordan en statue vil sett ut hvis den fortsatt var intakt. Han har ansvaret for museets egyptiske kunst og ble overrasket de første gangene folk spurte om dette. Bleiberg hadde tatt for gitt at skulpturene var skadet.

På mange måter virker det uunngåelig at en eldgammel gjenstand ikke vil være prega av slitasje etter tusener av år. Den enkle observasjonen ledet Bleiberg til å avdekke et mønster av bevisst ødeleggelse.

Forskningen hans er nå grunnlaget for utstillingen «Slående kraft: Ikonoklasme i det gamle Egypt». Utstillingen gir en ny dimensjon til en av verdens eldste og langtlevende sivilisasjoner. Han forklarer at noen av skadene kan du faktisk se at er gjort med vilje. Ved å skille uhell fra bevisst vandalisme kom politiske, religiøse, personlige og kriminelle motiver fram i lyset.

Han understreker også at de som ødela statuene ikke drev med hærverk for moro skyld.

- De var ikke vandaler. De drev ikke hensynsløst og tilfeldig ødeleggelse av kunst.

Faktisk tyder den målretta presisjonen på meislene på at de var dyktige. Trent og leid inn for dette spesifikke formålet. Vi finner ofte at ikke bare statuen er skadet, men at også den avbildede personens navn er hogd ut av inskripsjonene på statuen.

«PYRAMID FUCK»: Ifølge den danske fotografen Andreas Hvid tok han og en venn seg opp på toppen av Kheopspyramiden seint i november. Egyptiske myndigheter har nå iverksatt etterforskning av saken. Video: Andreas Hvid via CNN Vis mer

Dette betyr at personen som utførte skaden kunne lese, forklarer Bleiberg. Lesekunsten var et elitefenomen i Det gamle Egypt, bare 2-5% av befolkningen kunne lese og skrive. Så det er ikke hvem som helst som har gått løs på disse statuene.

En statue med sjel

Det er viktig å merke seg at oldtidas egyptere ga viktige krefter til «bilder» av den menneskelige form. De trodde at når et menneske døde ville sjelen ta bolig i statuen laget for den aktuelle personen. Derfor var vandaliseringen et forsøk på å frata makten eller deaktivere styrken til det «bildet» statuen representerer.

OFFERGAVER: En utstrakt venstre hånd er tolket som en gest der offergaver tilbys. Høyrehånden er ofte observert som det motsatte, altså at offergavene blir tatt i mot. Foto: Henryk Kaiser / REX / NTB Scanpix
OFFERGAVER: En utstrakt venstre hånd er tolket som en gest der offergaver tilbys. Høyrehånden er ofte observert som det motsatte, altså at offergavene blir tatt i mot. Foto: Henryk Kaiser / REX / NTB Scanpix Vis mer

Graver og templer var der de fleste skulpturer ble lagret for rituelle formål. I graven var det vanlig å «mate» den avdøde med gaver fra denne verden. I templer vises det på representasjoner av guder som mottar ofringer fra konger eller andre eliter.

«Egyptisk statlig religion» var arrangert slik at kongene på jorda sørget for gudene mot at de til gjengjeld tok seg av Egypt. Statuene symboliserte møtepunktet mellom den jordiske- og den overnaturlige verden.

Vandaliseringen kunne forstyrre forbindelsen mellom disse to verdenene.

DYKTIG: Egyptologen, Bleiberg, mener at de som fjernet nesene var dyktige fagfolk fordi presisjonen på arbeidet var så nøyaktig. Foto: NTB Scanpix
DYKTIG: Egyptologen, Bleiberg, mener at de som fjernet nesene var dyktige fagfolk fordi presisjonen på arbeidet var så nøyaktig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Bilder av den menneskelige form som bevisst er skadet, dateres til begynnelsen av egyptisk historie.

Uten nese vil ånden slutte å puste og dermed miste sin virkekraft. Å fjerne ørene gjorde at en gud ikke lenger ville høre bønner. På statuer der venstre hånda strekker seg ut som om den gir en gave til gudene kuttes armen av så de ikke lenger har denne funksjonen.

En person som ranet en grav var mest interessert i de verdifulle skattene, men personen ville også være bekymret for at den avdøde kanskje kom til å ta hevn og kunne kanskje se seg nødt til å «drepe» sjelen ved å kutte av nesa.

- Den ødelagte delen av kroppen er ikke lenger i stand til å gjøre jobben sin. Den intensive skadingen viser en grunnleggende kulturell tro på at dersom du ødelegger «bildet», skader du personen som representeres, sier Bleiberg.

Anders Bettum jobber på Oslo Museum og er religionshistoriker med gammelegyptiske gravskikker som spesialfelt. Bettum understreker at han har god kjennskap til Beiberg og at han er en troverdig kilde. Han mener at forklaringen Beiberg kommer med gir mening, selv om det ikke er noen tvil om at det er mange årsaker til at statuene har fått skader i løpet av 3000 år.

- I tilfellene hvor man ser at nesa bevisst er hogd vekk fra private statuer, tenker jeg også at det kan ha med dens evne til å huse en sjel.

- Det som er interessant er hvordan egypterne opplevde statuer som noe mer enn bare stein. De kunne rituelt aktiveres og fungere som en substitutt-kropp for en sjelelig størrelse. Det skiller seg fra vår vestlige forståelse av bilder og statuer. Statuekulturen i hinduismen er kanskje det nærmeste vi kommer en nåtidig parallell til dette.

På samme måte ga hieroglyfer instruksjoner til krigere som skulle i kamp. En av dem var å lage en voksfigur av fienden, og ødelegge den. Flere tekster beskriver angsten for å få ditt eget bilde skadet. Faraoene utstedte regelmessig avgjørelser med forferdelige straffer for alle som ville våge å true deres materialistiske speilbilde.

Mektige mennesker ble «sletta»

Ødeleggelsen av religiøse bilder og andre symboler hadde i stor grad et politisk motiv. Det hjalp ambisiøse herskere og blivende herskere til å omskrive historien til deres fordel.

- Den kvinnelige faraoen Hatshepsut eller «kjetterkongen» Akhenaten fikk begge sine bilder og navn hogde vekk fra monumentene. I Hatsheputs tilfelle ser det ut til å ha vært et forsøk på å skrive om historien. I Akhenatens tilfelle var det samme formål, men i tillegg et angrep på kongens person og et forsøk på å skade han i etterlivet, sier Bettum.

GRAVKAMMER: Sakrofagen til faraoen Tutankhamon i Kongenes dal. Han overtok tronen da han var ni eller ti år gammel. Foto: NTB Scanpix
GRAVKAMMER: Sakrofagen til faraoen Tutankhamon i Kongenes dal. Han overtok tronen da han var ni eller ti år gammel. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kunst fantes ikke

Disse handlingene kan virke skandaløse sett fra et moderne blikk. Verden ser på egyptiske gjenstander som mesterlige kunstverk, men Bleiberg påpeker at gamle egyptere ikke hadde et ord for «kunst». De ville ha henvist til objektene som «utstyr». Når vi snakker om gjenstandene som kunstverk dekontekstualiserer vi dem.

«Bilder» i det offentlig rom reflekterer hvem som har makt til å fortelle historien om hva som skjedde og hva som skulle bli husket. Disse handlingene viser at mange grupper av mennesker tok aktivt grep og hadde ulike meninger om hva den «riktige» fortellingen er, avslutter han.