Derfor hater de USA

I etterkant av terrorangrepene på World Trade Center har mange spurt seg selv om hva grunnen til det enorme hatet mot USA kan være.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

11. september 2001 kaprer og krasjer minst nitten menn passasjerflyene de sitter i inn i amerikanske landemerker. Kaprerne har akkurat gjennomført det verste angrepet på amerikansk jord siden Pearl Harbor. Verden er i sjokk. Men hva får unge menn til å styrte i døden på denne måten?

- Jeg var redd, veldig redd, forteller en tenåringsjente ved en muslimsk skole i Jakarta, Indonesia, til nyhetsbyrået AP. - Jeg var glad, sier en annen. Reaksjonene i den muslimske verdenen er fortsatt svært blandede et år etterpå. Ekte sympati med de døde og deres etterlatte, men også en overbevisning om at det var uunngåelig at et så sterkt og arrogant USA skulle bli rammet.

Brenningen av amerikanske flagg har vært et forholdsvis vanlig syn på nyhetssendinger. Protestene mot amerikansk maktarroganse og utenrikspolitikk har gitt seg uttrykk i massedemonstrasjoner i hele den ikke-vestlige verden.

- Gud er god, USA er slangens hode, USA står alltid bak Israel i krigen mot oss, hylte tusener av palestinere på Vestbredden etter terror-aksjonene mot WTC. 3000 personer stimlet jublende ut i gatene i byen Nablus etter angrepene i fjor. Kvinner og barn, unge og gamle menn, mange frydet seg over at USA endelig fikk smake sin egen medisin.

Den ytterliggående palestinske organisasjonen Hamas var tidlig ute med å fordømme aksjonene i USA, men understreket samtidig at Washington nå måtte begynne å revurdere utenrikspolitikken sin. Det var med andre ord bare et tidsspørsmål før USA måtte bli rammet av det hatet som ulmet under dem.

Forvarsler

I Pakistan har det lenge vært en anti-amerikansk strømning blant folk. I kjølvannet av 11. september var det spesielt en demonstrasjon som åpnet øynene i amerikanske medier. En pakistansk demonstrant bar et banner med innskriften: «Americans, think! Why does the whole world hate you?' Budskapet var sterkt for en nasjon i sjokk etter å ha mistet nesten 3000 mennesker i terrorangrepene.

Men amerikanerne hadde allerede fått indikasjoner om at ikke alt var som det skulle. Bombingene av de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i august 1998 etterlot ingen tvil om at noen ønsket amerikanerne vondt. 224 døde i de synkroniserte bombeangrepene, og mer enn 5000 mennesker ble skadd. To år tidligere døde nitten amerikanske soldater i et bombeangrep på en militær-base i Saudi-Arabia.

Det amerikanske marineskipet «USS Cole» ble utsatt for et selvmordsattentat drøyt to år etter Kenya og Tanzania. 17 amerikanske marinegaster mistet livet da en båt fylt med sprengstoff kjørte inn i siden på Cole mens de fylte drivstoff i Yemen. Amerikanske myndigheter mener bestemt at al-Qaida sto bak.

Tar det personlig

For amerikanere flest hadde det vært enklere å forstå om det bare var enkelte ekstremister som næret hat mot USA. Det faktum at vanlige mennesker jublet når amerikanere døde er uforståelig.

- Amerikanere tar alt dette veldig personlig og ser på dette som grunnløse angrep. Amerika er det mest beundrede og elskede landet i verden, men det er samtidig det mest hatede, sier professor Richard Falk ved Princeton University til USA Today.

Han mener USA-hatet er et komplisert sammensurium av amerikansk politikk, undertrykkende regimer som er støttet av USA, fattigdom, religiøs fundamentalisme, og amerikansk naivitet. På toppen av dette skaper amerikanernes kulturdominanse en sterk grobunn for USA-hat. Lokale tradisjoner, religiøse og kulturelle institusjoner, ofte mer enn tusen år gamle, blir overkjørt av amerikansk kultur. En kultur hvor kvinner er i ledende posisjoner og kler seg utfordrende.

Den siste supermakten

Hva har skjedd?

Terrorangrepene mot USA 11. september ville forandre verden, spådde analytikerne. Hva har skjedd?

Dagbladet.no vil fram mot ettårsdagen for «911» oppsummerere virkningene av terrorangrepene.

I morgen:
Terrorjakt i stampe?

Se også:
Alt om terrorkrigen - arkiv
«Massive terrorangrep mot USA» - Dagbladet.no 9/11/01
Arkiv fra 9/11/01


Sjekk de ulike debattene du kan delta i.

- En del av sinnet munner ut i USAs rolle som den siste supermakten. Vi er en magnet for hat, sier terrorforsker Jessica Stern, ved Harvard University.

Statslederne hos USAs allierte har ofte funnet det svært vanskelig å kombinere støtten med sitt eget folks aksept. General Musharraf bestemte seg tidlig for å støtte USA i krigen mot Taliban-styret i Afghanistan til tross for at meningsmålinger antydet at nesten 80 prosent av befolkningen var i mot. Til gjengjeld skulle USA sprøyte sårt tiltrengt valuta inn i Pakistan. Og listen kunne vært lenger, USAs økonomiske makt har tvunget fattige land til samarbeid, ofte mot deres vilje.

Og USA har også andre kontroversielle problemer å ta seg av:

  • Palestina-konflikten: På tross av at USA lenge har forsøkt seg som fredsmekler i den fastlåste konflikten i Midt-Østen, ser de aller fleste arabere på USA som en part i konflikten. Årelang støtte til Israel har satt sitt preg på området. - Dette blir ikke løst på noen uker, sier Terence Taylor, sjef i det internasjonale instituttet for strategiske studier, lakonisk til USA Today.
  • Amerikanske tropper i Saudi-Arabia: USA brukte Saudi-Arabia som base for soldater under Gulf-krigen i 1991. Etter at den var over lot amerikanerne 5000 soldater bli igjen i landet. Ettersom mange fundamentalistiske muslimer anser Saudi-Arabia som hellig grunn, har de amerikanske troppene i landet vært en av de største provokasjonsfaktorene på nitti-tallet. Osama bin Laden skal også ha uttalt at å tvinge amerikanerne ut av Saudi-Arabia er et hovedmål for al-Qaida.
  • Økonomiske sanksjoner mot Irak, Libya, Afghanistan, og Iran: De fleste økonomiske sanksjoner som USA står bak er rettet mot muslimske land. I den muslimske verdenen oppfattes dette som om amerikanerne skjærer alle muslimer over en kam, og at det er muslimer som er målet for sanksjonene.
  • Støtten til undertrykkende regimer i egeninteresse: Ved å ignorere brudd på menneskerettighetene i land som for eksempel Saudi-Arabia, mens de samtidig innfører sanskjoner mot mindre viktige strategiske partnere som Irak, oppfatter mange USAs utenrikspolitikk som svært selvsentrert og urettferdig. I kombinasjon med følelsen av å være målet for sanksjonene, gir dette ytterliggere grobunn for sterke følelser mot USA.
  • USAs militære taktikk: For arabere og muslimer flest anses ikke USAs bruk av langdistanseraketter mot mål i Irak og andre steder som forskjellig fra terrorangrepene i USA. - President Bush kaller angrepene på USA for feige, men fra et Midt-Østen-ståsted er såkalt kirurgisk bombing feigt, sier Mary Kaldor ved London School of Economics. USAs krigføring over hele kloden betraktes mer som statsterror på vegne av amerikanerne enn som legale kriger.

    Fattigdom gir ekstremisme


    Hollywoods glamorøse liv spres over hele verden, og selv i de fattigste områdene i verden har de fleste tilgang på fjernsyn og dermed også amerikanske serier.

    - Amerika er sett på som et veldig glitrende sted, og det er lett å portrettere det som et slags Sodoma og Gomorra. Det er et veldig sterkt og mobiliserende budskap, sier Richard Falk.

    I land med helt andre kulturer er bildet av Vesten, og spesielt USA, noe som lett kan tiltrekke seg menneskers hat.

    - Rikdommen er så mye mer synlig for fattige gjennom fjernsyn og filmer, at det skaper en dyptgripende følelse av å være utelatt. Dette er mennesker som ikke har noe håp om å unnslippe fattigdommen, og da kan man fort være villig til å gjøre noe desperat, sier Yahia Said ved London School of Economics. Han mener den stadig økende globaliseringen skaper mer hat og flere ekstremister. Gjennom kulturimperialisme blir det lett å definere motstandere for fanatikere.

    - Det vi ser nå er den forferdelige modningen, den forferdelige ekstremiteten av denne avskyen. Dette er mennesker som ikke har vært i stand til å realisere sine mål, de føler seg fanget og leter etter måter å påføre sine oppfattede fiender smerte på, mener Falk.

    Men selv om USA-hatet kanskje er irrasjonelt er det et problem amerikanerne er nødt til å forholde seg til. Og til syvende og sist gjøre noe med.

    Kilder: USA Today, CNN, AP, Washington Post.

DA VERDEN BLE NY: Angrepet på World Trade Center tvang mange amerikanere til å åpne øynene for USA-hatet i store deler av verden. Mange amerikanere regner terror-angrepene i september i fjor som grunnløse aksjoner mot dem.
STERK SYMBOLIKK: Amerikanske flagg brennes verden over i protest mot USA. Her reagerer kinesiske byråkrater mot den amerikanske feilbombingen av kinesernes ambassade i Beograd.
ET VARSEL OM TERROR: Bombingen av de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania var et varsel om at alt ikke var som det skulle i USAs forhold til resten av verden.
STERKE MENINGER: Etter at den amerikanske ambassaden i Nairobi ble utsatt for et enormt bombeangrep, fikk mange kenyanske studenter nok. Budskapet skulle gå hjem , og fire år senere ble World Trade Center lagt i grus.
TERRORJUBEL: Mer enn 3000 mennesker stormet ut i gatene i den palestinske byen Nablus etter nyhetene om terrorangrepene mot USA. Mange arabere mener aksjonene mot USA var uunngåelige.