Norsk barnevern og menneskerettighetene:

Derfor havnet Norge i barnevernskrise

Først gjorde myndighetene det vanskeligere for foreldre å få tilbake sine barn. Så kom en høyesterettsavgjørelse som ble feiltolket gjennom åtte år.

STERKE FØLELSER: Tilreisende nordmenn; venner, familie og andre barnevernsforeldre, slapp jubelen løs i selveste storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol 10. september 2019. Domstolen felte Norge i barnemora Trudes betente tvangsadopsjonssak. Foto: EMD
STERKE FØLELSER: Tilreisende nordmenn; venner, familie og andre barnevernsforeldre, slapp jubelen løs i selveste storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol 10. september 2019. Domstolen felte Norge i barnemora Trudes betente tvangsadopsjonssak. Foto: EMD Vis mer
Publisert

- Situasjonen er smertefull. Det er helt feil at de andre barna mine ikke skal få vokse opp med broren sin, uttalte Trude 12. mars 2016.

Under tittelen «Tvangsadopsjonen som kan endre norsk barnevern for alltid», presenterte Dagbladet for aller første gang det som seinere skulle bli Europas viktigste og mest omtalte barnevernssak.

Foranledningen var at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i desember 2015 hadde tatt Trudes klagesak til behandling.

Startskuddet

Den betente barnevernssaken, som i rettslitteraturen bærer navnet «Strand Lobben med flere mot Norge», hadde sluppet gjennom det trange nåløyet i Strasbourg.

Mer enn tre og et halvt år seinere, 10. september 2019, gikk startskuddet for en storstilt opprydding i norsk barnevernspraksis.

Trude vant mot Norge i Strasbourg, i selveste storkammeret i Menneskerettsdomstolen.

VIKTIG SAK: Trude vant mot Norge i Strasbourg i september 2019. Dommen i den betente tvangsadopsjonssaken har ført til endringer i norsk praksis. Foto: Siv Johanne Seglem
VIKTIG SAK: Trude vant mot Norge i Strasbourg i september 2019. Dommen i den betente tvangsadopsjonssaken har ført til endringer i norsk praksis. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

I korte trekk handler saken om at barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at sønnen hennes skulle adopteres bort til fosterforeldre. På det tidspunktet hadde Trude allerede fått et nytt barn, som hun fikk beholde omsorgen for.

I dag lever den 36 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente og en gutt i barneskolealder. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han 13.

Staten har altså vurdert at Trude er god nok for to av sine tre barn.

Dommen fra Menneskerettsdomstolen har så langt ikke ført til noen endring av betydning for Trude. Adopsjonen av eldstesønnen står ved lag, og det er ikke opprettet kontakt.

For det norske systemet, derimot, skulle dommen vise seg å få store konsekvenser.

EMD-STORM MOT NORGE: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 47 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge i EMDs storkammer. Video: Siv Seglem og Asle Hansen Vis mer

48 norske saker

- Når vi snakker om de norske sakene, er det naturligvis Strand Lobben fra 2019 som representerer et skille, uttalte EMD-dommer Arnfinn Bårdsen i sitt innlegg på Advokarforeningens menneskerettsseminar 20. april, hvor nettopp barnevern og menneskerettigheter var tema.

Trudes sak var den første av til nå 48 norske barnevernssaker som EMD har tatt til behandling siden 2015. Norge er hittil dømt i 13 saker, og svært mange saker venter fremdeles på avgjørelse.

Strand Lobben og de påfølgende norske sakene staker dermed ut en kurs for barnevernssaker som ikke bare Norge, men også de 46 andre medlemslandene i Europarådet må forholde seg til.

- Den norske praksisen på dette feltet i Strasbourg utgjør nå så å si ryggraden i EMDs samlede praksis om disse spørsmålene. Her får vi beskrevet de sentrale prinsippene som dominerer feltet, som vi alle styrer etter, sier Bårdsen.

FULGTE MED: Mange norske tilreisende fulgte med på høringen i Strasbourg høsten 2018 i Trudes storkammersak. Foto: Siv Johanne Seglem
FULGTE MED: Mange norske tilreisende fulgte med på høringen i Strasbourg høsten 2018 i Trudes storkammersak. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus på norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom flere dommer mot Norge fra 2019 og fram til i dag, har EMD slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig, og staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets beste-hensyn. Få eller ingen samvær bryter ned tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette er bare gangbart i tilfeller hvor foreldre har vist seg «særlig uskikket».

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Følsomt punkt

- Her tror jeg vi er på et punkt som er av de mer følsomme og vanskelige i den norske debatten, sier Bårdsen

Den tidligere høyesterettsdommeren, som siden 2019 har vært norsk dommer i Menneskerettsdomstolen, påpeker at det i Norge kom et taktskifte i norsk barnevern forut for 2010.

Det gikk i retning av mer langsiktighet for barnet, at når en først gikk til det skritt å overta omsorgen, så skulle barnet forbli mest mulig i ro i det nye hjemmet, eventuelt med tanke på adopsjon.

EMD—DOMMER: Arnfinn Bårdsen er Norges dommer i Menneskerettsdomstolen. Foto: EMD
EMD—DOMMER: Arnfinn Bårdsen er Norges dommer i Menneskerettsdomstolen. Foto: EMD Vis mer

- Denne tankegangen er fundamentalt problematisk i forhold til praksis fra EMD, som er helt klar på, og har alltid vært klar på, at omsorgsovertakelse er et midlertidig tiltak. Barnet skal i prinsippet tilbake, sier Bårdsen.

EMD-dommeren trekker fram at det i Norge har vært vanlig, helt i startfasen etter en omsorgsovertakelse, å si at plasseringen skal være langvarig, med dertil svært begrenset samvær mellom foreldre og barn.

- Så blir det i neste runde en selvoppfyllende profeti, naturligvis, for det er ikke noe kontakt, det er ikke noe familieliv, for det har ikke vært samvær.

Fikk føle det

Trude kjemper fremdeles for å få kontakt med sin eldste sønn. Etter seieren i Strasbourg, har hun begjært tvangsadopsjonssaken gjenåpnet for norsk rett, så langt til ingen nytte.

Det samme gjelder barnemora Mariya Abdhi Ibrahim, som også fikk sin tvangsadopsjonssak behandlet i EMDs storkammer, hvor hun knuste Norge i desember 2021.

VANT, MEN HJELPER IKKE: Mariya Abdi Ibrahim kom 16 år gammel til Norge som flyktning med en liten baby, som seinere ble tvangsadoptert bort til fosterforeldre. Foto: Nina Hansen
VANT, MEN HJELPER IKKE: Mariya Abdi Ibrahim kom 16 år gammel til Norge som flyktning med en liten baby, som seinere ble tvangsadoptert bort til fosterforeldre. Foto: Nina Hansen Vis mer

Mens Trude har anket tingrettens avvisning til lagmannsretten, er Abdhi Ibrahims begjæring om gjenåpning endelig avvist i Høyesterett.

For noen av foreldrene, som har fått sine omsorgsovertakelsessaker behandlet i EMD, stiller det seg annerledes. Noen har fått mer samvær med sine barn, andre har fått barna sine hjem igjen.

HJEM TIL MOR: Marianne Fagerheim vant mot Norge i Strasbourg i en betent barnevernssak. Foto: Nina Hansen
HJEM TIL MOR: Marianne Fagerheim vant mot Norge i Strasbourg i en betent barnevernssak. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Min barnevernssak er en av mange saker som viser godt hva problemet i barnevernet er, sier Marianne Fagerheim som vant fram i Menneskerettsdomstolen i november 2021. Norge hadde gjort seg skyldig i menneskerettsbrudd.

- Mine barn ble flyttet fordi det ble påstått at jeg ikke hadde god nok emosjonell omsorg. Barnevernet ble felt av Statsforvalteren for ikke å ha gjort en forsvarlig undersøkelse, og etter at de faktisk gjorde en undersøkelse ble det slått fast at de hadde tatt feil, og barna kom etter hvert tilbake. Dette har vært en enorm påkjenning for barna og meg, sier Fagerheim.

Nå bruker hun mye tid på å hjelpe andre familier som har problemer med barnevernet.

VANT FRAM: Da det først ble foretatt en grundig undersøkelse, viste det seg at Marianne Fagerheim var god nok som mor. Foto: Nina Hansen
VANT FRAM: Da det først ble foretatt en grundig undersøkelse, viste det seg at Marianne Fagerheim var god nok som mor. Foto: Nina Hansen Vis mer

- I fem av de seks siste sakene jeg har vært involvert i, har enten omsorgsovertakelsen blitt stoppet, eller barn har blitt tilbakeført til foreldrene. Dette viser bare hvor stort behov det er for en grundigere og mer nøytral gransking av saker hvor det er snakk om omsorgsovertakelse, sier hun.

I likhet med paret Ken Joar Olsen og Vibeke Morrisey, fikk Fagerheim barn hjem igjen, mens saken var til behandling i EMD. De ble avskrevet fra start, men da de omsider ble vurdert som foreldre, viste det seg at de var gode nok.

Ken og Vibeke ble fratatt datteren rett etter fødsel, og fikk ikke oppleve barnets tre første leveår på nært hold. Allerede etter tre uker så barnevernet for seg at saken ville ende i adopsjon, noe foreldreparet er svært takknemlige for at aldri ble noe av.

- Jeg bryr meg lite om hvorfor forbedringer kommer, bare de kommer. Vi ser nå endringer til fordel for familier, og, ikke minst, barna, sier Olsen.

BARNELYKKE: Veslejenta kom til verden omtrent samtidig som Ken Joar Olsen og Vibeke Morrisey fikk eldstedatteren hjem. Foto: Privat
BARNELYKKE: Veslejenta kom til verden omtrent samtidig som Ken Joar Olsen og Vibeke Morrisey fikk eldstedatteren hjem. Foto: Privat Vis mer

I november 2019 vant de over Norge i Strasbourg. Dommen er svært viktig, da den tok et særlig oppgjør med norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse.

Olsen mener rettssikkerheten har vært altfor dårlig og at tid som har gått er blitt brukt mot foreldre.

- Barnevernet har sett på foreldre som et problem, som konfliktskapende. Hvorfor jobber man ikke heller for å holde familien samlet, som i de fleste tilfeller, selvfølgelig med unntak, også vil være til barnas beste? spør han.

VANT MOT NORGE: Da Ken og Vibeke vant mot Norge i Strasbourg i november 2019, hadde de allerede fått tilbake omsorgen for eldstedatteren. Foto: Siv Seglem
VANT MOT NORGE: Da Ken og Vibeke vant mot Norge i Strasbourg i november 2019, hadde de allerede fått tilbake omsorgen for eldstedatteren. Foto: Siv Seglem Vis mer

Skjerpet loven

Men hva var det egentlig som førte til at norsk barnevern havnet på kollisjonskurs med grunnleggende menneskerettigheter?

Her har både norske myndigheter og rettsapparatet spilt avgjørende roller.

Intensjonene var nok de beste da myndighetene i 2009 gjorde endringer i barnevernloven. Barna skulle trygges og gis bedre beskyttelse ved at terskelen for tilbakeføring av barn til sine foreldre etter omsorgsovertakelse ble hevet.

- Der det er motsetninger mellom barnets behov for trygg omsorg og oppvekst og foreldrenes behov og ønsker, må vi i større grad enn i dag sette barnets behov først, uttalte daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding da forslag til lovendringer ble sendt ut på høring.

Det endte med at ordlyden i paragraf 4-21 i barnevernloven, som omhandler tilbakeføring av barn til sine foreldre etter en omsorgsovertakelse, ble endret i 2009.

Terskelen for tilbakeføring ble hevet gjennom at foreldrene ble pålagt et strengere beviskrav for at omsorgen de kan gi er god nok.

Ordlyden ble endret fra «Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg» til «Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg».

Det hører med til historien at de langt fleste av høringsinstansene syntes det var en god idé å heve terskelen for tilbakeføring, da departementet sendte forslaget på høring i 2008.

Blant profesjonelle aktører, var det bare to instanser som motsatte seg: Fylkesnemnda i Oslo og Akershus og Advokatforeningen.

Advokatforeningen gikk lengst, og advarte den gang om at det forhøyede beviskravet til foreldrenes omsorg ville bringe norsk lov i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) - et syn Advokatforeningen opprettholder den dag i dag.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Nød og neppe

Og det var faktisk med nød og neppe at den norske tilbakeføringsparagrafen overlevde i EMD da de 17 kappekledde dommerne i storkammeret la ned sine stemmer i Strand Lobben med flere mot Norge i september 2019.

Trude vant mot Norge med 13 mot fire stemmer. Flertallet delte seg i to fraksjoner på henholdsvis sju og seks dommere.

Den styrende flertallsfraksjonen gikk ikke inn i en lovlighetsvurdering av barnevernlovens paragraf 4-21.

Så det var med en eneste dommers overvekt at Norge slapp unna.

For hadde fraksjonen på seks av de 13 flertallsdommerne som dømte Norge vunnet fram med sitt syn, måtte trolig norske lovgivere ha gått i tenkeboksen.

De seks dommerne kom med sterkere og mer systemisk kritikk av barnevernet.

Med henvisning til den omstridte norske lovparagrafen, mente de at Norge «setter terskelen for å plassere et barn i offentlig omsorg veldig lavt, samtidig som terskelen for å avslutte denne offentlige omsorgen er ekstremt høy».

Raundalen-utvalget

I 2011 ville daværende barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) ha svar på om det biologiske prinsipp - som sier at det har egenverdi at barna vokser opp hos sine biologiske foreldre - blir tillagt for mye vekt i barnevernets avgjørelser.

Det såkalte Raundalen-utvalget ble oppnevnt, og i 2012 kom NOU-en «Bedre beskyttelse av barns utvikling».

Utvalget lanserte et nytt prinsipp, kalt det «utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp», som skulle sikre barns rett til en trygg tilknytning til sine omsorgspersoner.

For dette fant utvalget støtte i ny forskning som tilsier at utrygg tilknytning hemmer barnets utvikling, og de tok til orde for at det nye prinsippet skulle ha forrang over det biologiske prinsipp i barnevernssaker.

«Tilknytning trumfer blodsbånd», fastslo Fontene, fagbladet til FO som organiserer barnevernsansatte, i sin omtale av utvalgets rapport 6. februar 2012.

Og videre:

«Små barn har ikke tid til å vente på at foreldrene forbedrer sin omsorgsevne, konkluderer Raundalen-utvalget. Og anbefaler å senke terskelen for barnevernets inngripen.»

Rikke Arnesen i FAM Advokat begynte som barnevernsadvokat i 2012, samtidig som Raundalen-utvalget kom med sin NOU.

- Man så en markant økning i akutte omsorgsovertakelser av nyfødte barn. De sakene er ekstra graverende, fordi tida vil gå gjennom rettsprosessene, noe som gjør at det nærmest er en umulighet å få disse babyene tilbake til sine foreldre, uttalte Arnesen under paneldebatten på Advokatforeningens menneskerettsseminar.

I et intervju med Dagbladet i mars 2019 uttalte utvalgsleder og barnepsykolog Magne Raundalen at for mange barn tas fra sine foreldre.

Raundalen ga også tilkjenne at hadde forventet at antall omsorgsovertakelser i Norge faktisk skulle gå ned som følge av utvalgets arbeid i 2012.

For det første understreket Raundalen-utvalget betydningen av nettopp foreldreveiledning. For det andre hadde utvalget stort fokus på betydningen av barnevernets avvergingsplikt, påpekte han

- Når barnevernet bryter avvergingsplikten og ikke stanser uholdbare forhold i foreldrehjemmet, kan det gå for langt. Omsorgsovertakelse kan da bli eneste utvei, uttalte Raundalen.

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Høyesterett

En ti år gammel avgjørelse fra Norges høyesterett blir også ofte trukket fram som sterkt medvirkende til at Norge opprettholdt en svært restriktiv samværspraksis som gjorde at vi falt i unåde i Strasbourg.

- Jeg kan ikke komme på noen andre avgjørelser som i min praksis er i nærheten av å ha skapt så mye frustrasjon som denne avgjørelsen, og jeg tror ikke jeg er alene om det, uttalte advokat Morten Engesbak i Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & co fra talerstolen under Advokatforeningens menneskerettsseminar.

Engesbak har gjennom en årrekke representert private parter i barnevernssaker. Han var advokaten til Ken og Vibeke som vant mot Norge i Strasbourg før jul i 2019.

TAR OPPGJØR: Advokat Morten Engesbak mener Høyesterett må ta sin del av ansvaret for at Norge havnet i barnevernskrise. Foto: Heiko Junge/NTB
TAR OPPGJØR: Advokat Morten Engesbak mener Høyesterett må ta sin del av ansvaret for at Norge havnet i barnevernskrise. Foto: Heiko Junge/NTB Vis mer

På lystavla viste advokat Engesbak fram konklusjonen i en Høyesterettsavgjørelse fra 2012, omtalt i Norsk rettstidende 2012 på side 1832, avsnitt 37, som lyder:

«Selv om det ikke kan trekkes opp klare grenser for hvor mye samvær barn generelt bør ha med sine foreldre, har det interesse å se på nivået i rettspraksis. Høyesterett har behandlet flere saker om samværsrett, og antallet samvær ved langvarige fosterhjemsplasseringer har i de fleste variert mellom tre og seks per år.»

- Min påstand er at forståelsen av denne dommen har ført til at foreldre og barn i Norge, gjennom mange år, fikk altfor lite kontakt med hverandre etter omsorgsovertakelse. Dermed har den også forhindret tilbakeføring av veldig mange barn i Norge gjennom mange år.

Engesbak påpeker at da Høyesterett i 2020 satte storkammer for å behandle barnevernssaker etter flere fellende dommer mot Norge i EMD, så slo Høyesterett selv fast at domstolens avgjørelse fra 2012 har «blitt oppfattet som en slags standardnormering» av samvær etter omsorgsovertakelse, men at dette er feil forståelse.

Hvor omfattende samværet skal være, må fastsettes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak, skriver Høyesterett i 2020.

UVENTET: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen får hakeslepp når de åpner et brev i den nye TV3-serien «Kjendismødre». Video: TV3 / Thea Hope. Reporter: Kine Falch Vis mer

Svarer på kritikk

Engesbak synes ikke dette holder.

- Her må det være lov å påpeke at forståelsen av denne dommen som en normering, etablerte seg ganske raskt i underrettspraksis, uten at vi fikk noen etterfølgende avgjørelser i Høyesterett som korrigerte denne forståelsen før storkammerdommen i 2020, sier advokaten og fortsetter:

- Jeg drister meg til å påstå at det neppe skyldes mangel på anker som det var mulig å henvise til behandling i Høyesterett for å korrigere det synet. Så kan man jo spekulere i om vi i det hele tatt ville fått noen avklaring av dette, uten dommene fra EMD.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie er forelagt all kritikk fra advokat Engesbak.

I en skriftlig kommentar til Dagbladet påpeker hun at det gjennom de seineste årene har skjedd en markant rettsutvikling på barnevernsfeltet, ikke minst i EMD.

SVARER: Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie under Høyesteretts storkammerbehandling av barnevernssaker etter dommene fra Strasbourg. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
SVARER: Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie under Høyesteretts storkammerbehandling av barnevernssaker etter dommene fra Strasbourg. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Vis mer

- Norske domstoler, inkludert Høyesterett, må basere sine avgjørelser på den praksis fra EMD som til enhver tid foreligger. Storkammer-sakene i 2020 var direkte utløst av de signalene som ble gitt av EMD i Strand Lobben-saken året før. Dette viser hvordan signaler fra EMD kort tid etter at de foreligger følges opp av Høyesterett, på en slik måte at kursen justeres i barnevernstjenesten, fylkesnemnder og domstoler, skriver Øie og utdyper:

- Også i årene før 2019 har EMD-praksis vært sentrale kilder for Høyesterett i behandlingen av barnevernssaker, men det er viktig å ha med seg at det fra 1996 og i en periode på drøyt 20 år ikke ble konstatert krenkelse i noen norsk barnevernssak i EMD.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer