KAN BLI LØSLATT: Oslo tingrett besluttet fredag at Jo Lunder skal løslates, men Økokrim anket kjennelsen.
Foto. NINA HANSEN
KAN BLI LØSLATT: Oslo tingrett besluttet fredag at Jo Lunder skal løslates, men Økokrim anket kjennelsen. Foto. NINA HANSENVis mer

Derfor kan han bli frikjent selv om han sa «go» til antatt millionbestikkelse

Lunder kan bli løslatt i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den tidligere Vimpelcom-sjefen Jo Lunder er siktet for å ha medvirket til grov korrupsjon, men Økokrim fikk fredag ikke medhold av Oslo tingrett i at det er skjellig grunn til mistanken.

Med andre ord mener tingretten at det per i dag er minst like sannsynlig at Lunder er uskyldig, og at han derfor må løslates.

Økokrims anke i fengslingsspørsmålet blir trolig vurdert av Borgarting lagmannsrett tirsdag, og Lunder blir værende i politiets varetekt fram til avklaringen. 

Stoppet transaksjon, sa ja til slutt Kjernen i saken mot Lunder er hvorvidt han visste at et konsulenthonorar på 30 millioner dollar til selskapet Talikant i realiteten var bestikkelser til den usbekiske president-datteren Gulnara Karimova.

Lunder godkjente de aktuelle utbetalingene, men kan i straffesaken bli reddet av han håndterte en intern korrupsjonsalarm ved å be eksterne rådgivere gjennomgå Takilant-avtalen.

I Oslo tingretts kjennelse framgår det at at Lunder midlertidig stoppet avtalen etter bekymringsmeldinger om mulig korrupsjon. 

«Slik han har forklart seg tilsa de opplysningene og tilbakemeldingene han fikk fra sine interne og Vimpelcoms eksterne rådgivere, at avtalen kunne inngås. Retten mener hans forklaring om at han stoppet den pågående prosessen knyttet til avtalen og iverksatte undersøkelser, bekreftes i e-post 30. september 2011», heter det i tingrettens  kjennelse.

Ifølge Dagens Næringsliv besto den eksterne rådgivningen av en vurdering fra et stort amerikansk advokatfirma.

Så ble avtalen som medførte utbetalingene til Talikant likevel gjennomført, med ryggdekning i rådgivernes konklusjoner.

Men i det samme epostbeviset retten viser til, påpeker avsenderen konkrete grunner til at topplederen ennå burde være bekymret i september 2011.

I fredagens kjennelse valgte tingretten imidlertid å følge Lunders argumentasjon om at vedkommende som skrev eposten ikke hadde hatt tilgang til den eksterne advokatvurderingen.

«Den videre etterforskningen vil måtte avklare den usikkerheten som foreligger om hva Lunder visste, herunder omfanget og resultatet av de undersøkelsene han iverksatte. Slik saken står bevismessig per i dag, finner retten imidlertid ikke at det foreligger skjellig grunn til mistanke om korrupsjon», skriver tingrettsdommer Elisabeth Wittemann.

Lunders forsvarer, advokat Cato Schiøtz, mente fredag kveld at det var Lunders troverdige forklaring som var årsaken til rettens konklusjon. 

- Han sa «nei», «stopp», «undersøk» og «go» etter at eksterne undersøkelser ikke hadde funnet noe betenkelig. Derfor har han, slik jeg ser det, en svært god sak, sier Schiøtz til DN.

Schiøtz har i dag ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Yara-dommen viktig Økokrims tilnærming til toppledere i korrupsjonssaker fikk vind i seilene av Yara-saken, der tidligere konsernssjef Thorleif Enger ble dømt i juli i år. Der slo retten fast at direktøren ikke kunne få straffrihet «ved bevisst å unngå å få kunnskap om detaljene».

«Allerede en unnlatelse fra den overordnedes side av å gripe inn kan av den underordnede oppfattes som et samtykke, og er den overordnede klar over dette, må det betraktes som en psykisk medvirkning.», heter det i dommen.

- Yara-dommen er, selv om den ikke er rettskraftig, et nytt og viktig steg i norsk rettshistorie. Man tar et viktig grep ved å plassere ansvaret som allerede ligger der selskapsrettslig også strafferettslig, sa Beate Sjåfjell, professor ved institutt for privatrett ved UiO, til Dagbladet i forrige uke.