HVILKEN LØSNING ? Moderaternas partileder Ulf Kristersson og Socialdemokraternas leder og statsminister Stefan Löfven er like kloke etter valget som før. Foto: Anders Wiklund, TT/NTB Scanpix.
HVILKEN LØSNING ? Moderaternas partileder Ulf Kristersson og Socialdemokraternas leder og statsminister Stefan Löfven er like kloke etter valget som før. Foto: Anders Wiklund, TT/NTB Scanpix.Vis mer

Derfor kan ikke det svenske valgkaoset skje i Norge

Bare to land i Europa har samme valgordning som Sverige.

To trøstende oppmuntringer til norske lesere som ikke skjønner seg på alle mulige og umulige varianter av hvem som skal styre Sverige de neste fire åra:

1. Det skjønner ikke alle svensker heller .

2. Det kan ikke skje på samme måte i Norge, selv om det skulle være aldri så mye usikkerhet og kaos etter et stortingsvalg.

Den enkle forklaringen: Riksdagen i Sverige har et annet konstitusjons- og forfatningssystem enn Stortinget hva gjelder godkjenning av landets regjering.

– Det er bare Belgia og Portugal som har forfatninger sammenliknbart med Sverige i et slikt spørsmål, sier professor i statsvitenskap, Bjørn Erik Rasch, ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

Han er ekspert på statsforfatninger.

– Löfven trekker seg

Før forklaringen på forskjellen mellom det svenske og norske parlamentariske systemet, kommer professor Rasch med sin politiske vurdering om hva som er status tirsdag 25. september, da Riksdagen skal si ja eller nei til ny svensk regjering:

– Da har statsminister Stefan Löfven trukket seg, uansett om det står 144–143 i hans favør eller om det har snudd seg i til flertall for den borgerlige alliansen etter opptellingen av utenlandsstemmene. Löfven gjentok seinest natt til mandag at han og Socialdemokraterna respekterer et flertall for den borgerlige blokken.

– Han vil med andre ord ikke stemme sammen med Sverigedemokraterna for å blokkere en borgerlig regjering. Avstemningen blir om Riksdagen skal godkjenne en regjering med Moderaternas Ulf Kristersson som statsminister.

I en kommentar på Facebook skriver statsviter-professoren at Löfven nærmest annonserte sin avgang uten å si det med klare ord.

NY STATSMINISTERFAMILIE ? Moderaternas partileder Ulf Kristersson med kona Birgitta Ed og døtrene Siri (17), Ellen (14) og Signe (14) etter statsministerduellen mot Stefan Löfven på TV 4 lørdag. Foto: Anders Wiklund, TT/NTB Scanpix.
NY STATSMINISTERFAMILIE ? Moderaternas partileder Ulf Kristersson med kona Birgitta Ed og døtrene Siri (17), Ellen (14) og Signe (14) etter statsministerduellen mot Stefan Löfven på TV 4 lørdag. Foto: Anders Wiklund, TT/NTB Scanpix. Vis mer

Må unngå 175 nei-stemmer

I første omgang må en ny eller sittende regjering unngå å få et såkalt negativt flertall mot seg av Riksdagens 349 medlemmer.

Det er ikke nødvendig med flertall for, bare ikke 175 eller flere stemmer mot. Det er lov å la være å stemme. Og hvis Löfven gjør som han har sagt i det tilfellet at Alliansen skulle ble størst, kan ikke Sverigedemokraternas 62 representanter blokkere en ny regjering.

Her er Riksdagens egen veiledning om det parlamentariske systemet.

– I Sverige kan ikke regjeringer sitte over valg uten å vinne en votering i den nyvalgte Riksdagen. Det vil si at den må unngå å få et flertall på minst 175 stemmer mot seg. I Norge må opposisjonen i et tilsvarende tilfelle vedta mistillit – eller sannsynliggjøre at mistillit blir resultatet. Hvis det gjennomføres fire avstemminger i Riksdagen uten at noen statsministerkandidat får flertallet mot seg, må det gjennomføres et nytt valg til Riksdagen. Det er et kraftig ris bak speilet, forklarer professor Bjørn Erik Rasch.

Det har vært flere «trusler» om nyvalg, seinest fra Stefan Löfven i 2014.

Bare i 1958

Men det har bare skjedd en gang tidligere – i 1958.

Da var det et annen system i Riksdagen med to kamre. Valget gjaldt bare det andre kammeret, det såkalte «Underhuset». Selv om «Underhuset» var det viktigste, kan ikke nyvalget da direkte sammenliknes med et eventuelt omvalg nå.

På 1970-tallet innførte Riksdagen en ny ordning med bare ett kammer.

Da alle de 6004 valgkretsene i Sverige var talt opp mandag, har Socialdemokraternas røde blokk fått 40,6 prosent av stemmene, Moderaternas blogg 40,3 prosent og Sverigedemokraterna 17,6 prosent av stemmene.

Det gir mandatfordelingen 144 – 143 og 62.

Slik er stemmetallene og mandatfordelingen før utenlandssvenskene blir talt opp.

Kun en gang tidligere – i 1979 – har opptellingen av stemmer fra svensker i utlandet snudd resultatet trill rundt.

Blå svensker i utlandet

Onsdagens opptelling av utenlandsstemmene er mer åpen enn noen gang.

DAGEN DERPÅ: Dagbladets kommentator, Marie Simonsen, kommenterer det svenske valget. Hva er veien videre? Reporter: Steinar Solås Suvatne. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Tallene mandag viser at ca. 28 000 i forskjell av de 200 000 stemmene er nok til å snu ett eller to mandater mellom partiene.

Og erfaringsmessig har om lag 65 prosent av utenlandsstemmene gått til de blå.

12 alternativer

Med hjelp av statsviter Carl Melin har Aftonbladet vurdert i alt 12 scenarioer (krever innlogging) for en ny eller nygammel svensk regjering fra 25. september.

Spådommene rangerer fra «det mest sannsynlige alternativet» til «helt utelukket».

Vinnertipset: Dagens blå allianse.

Helt utelukket: Alliansen sammen med Sverigedemokraterna. Argumentasjon: Centern og Liberalerna vil aldri gå i regjering med Sverigedemokraterna.