Derfor kan Iowa avgjøre nominasjonene

Mye kan være avgjort allerede to uker ut i januar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

UTVIKLINGEN DE siste ukene viser til fulle hvilke raske endringer som kan inntreffe i nominasjonsprosessen i den amerikanske presidentvalgkampen.

På kort tid har Mike Huckabee blitt en seriøs utfordrer på republikansk side, mens Barack Obama for alvor har tatt opp kampen med Hillary Clinton blant demokratene. Såpass mye har skjedd at resultatet i det første nominasjonsvalget som avholdes i Iowa 3. januar kan bli avgjørende for dynamikken i valgkampen, og dermed også for striden om nominasjonen i begge partiene.

Kanskje burde det ikke vært slik, for denne delstatens demokratiske og republikanske velgere er verken representative for sine partier eller for amerikanere flest. Mens Iowa-demokratene befinner seg på venstresiden i sitt parti, er de høyrekristne overrepresentert hos delstatens republikanere.

Historisk sett er det ikke noen automatikk i at resultatene fra Iowa avgjør hvem som vinner nominasjonen til sist. Men utfallet her har ofte lagt føringer på hva som skjer etterpå, og en god del tyder altså på at dette kan bli tilfellet i den pågående valgkampen.

AT MANGE av de store delstatene avholder sine nominasjonsvalg langt tidligere enn vanlig bringer inn et nytt usikkerhetselement ved den pågående valgkampen. Noen eksperter tror at dette reduserer betydningen av det som skjer i de første valgene, mens andre mener at resultatene i Iowa og New Hampshire fort kan vise seg å bli helt avgjørende for hvem som blir nominert. Uansett hvem som viser seg å få rett vil en seier eller et resultat som overstiger forventningene i disse to delstatene ha betydning.

Det store flertallet av velgerne har begrenset med tid til å holde seg oppdatert. CNN-debatten blant demokratene 15. november ble sett av 4 millioner, men det var kun en fjededel av de som så på programmer som CSI eller Grey’s Anatomy samme kvelden. For de fleste kommer informasjonen om debattene således fra sekundære kilder.

Mange får nyhetene ferdiganalysert og lett fordøyet av skribenter, bloggere, radio- og tv kommentatorer eller fra underholdningsorienterte nyhetsprogrammer.

Med ethvert valgresultat følger det automatisk med en tolkning av hendelsens betydning, og denne tolkningen kan ha stor påvirkning på den videre konkurranse. Fra tidligere vet man at det er få ting som influerer velgeratferden mer enn hva andre velgere faktisk allerede har stemt.

Erfaring viser at velgernes preferanser i nominasjonsvalgene i like stor grad påvirkes av kandidatenes muligheter for å vinne selve presidentvalget som deres politiske standpunkter. Etter åtte år med Bush må ønsket om å plukke en «vinner-kandidat» antas å være spesielt stor hos demokratene. En klar seier i Iowa kan demonstrere konkurransedyktighet og gjøre sitt til at kandidaten fremstår som en vinner med den økte appell dette innebærer.

IOWA CAUCUS. Systemet man benytter ved nominasjonsvalget i Iowa er meget spesielt, noe som innebærer at meningsmålingene i denne delstaten alltid er ytterst usikre. Dessuten vet man at en betydelig andel av velgerne først bestemmer seg rett før valget. Derfor kan det skje store forskyvninger i ukene frem til valgdagen.

Kort fortalt gjennomføres Iowa-valget ved såkalte parti-caucus. Det vil si at hvert parti arrangerer en form for medlemsmøter i delstatens valgdistrikter. På de republikanske medlemsmøtene stemmer man ofte med stemmesedler og håndsopprekning. Hos demokratene er prosessen mer komplisert. Her samler tilhengerne av de ulike kandidatene seg i grupper. Teller en gruppe mindre enn 15 prosent av de fremmøtte velgerne i det bestemte valgdistriktet må denne gruppens medlemmer bevege seg over til en av de andre gruppene. Det vil si at hva folk har som andrevalg blandt kandidatene kan bli viktig.

Gjennomføringen av disse medlemsmøtene tar ofte flere timer og dette på kveldstid. Med andre ord krever det et betydelig engasjement for å møte opp, og hvor godt utbygd organisasjon den enkelte kandidat har kan være direkte avgjørende for resultatet. I den pågående valgkampen er det ekstra stor usikkerhet siden flere av kandidatene synes å være avhengig av å moblisere velgere som ikke har hatt for vane å delta i stor utstrekning.

Hillary Clinton antas å trenge et betydelig tilsig av kvinner, mens Obama trolig er avhengig av at ungdom møter opp. Og siden entusiasmen ikke synes å være den aller største på republikansk side, kan hvem som har de mest ihuga partisympatisørene få ekstra stor betydning. En del observatører tror at dette vil komme Mike Huckabee til gode siden han har den verdikonservative høyresiden bak seg. Men hvis Mitt Romney har en så god organisasjon som mange påstår kan dette avgjøre det hele til hans fordel.

Hvordan kan så ulike utfall av valget påvirke nominasjonsprosessen? Vi skal se på noen mulig scenarier i de to partiene.

REPUBLIKANERNE:

Mitt Romney har lenge ligget høyt på meningsmålingene i Iowa. Hans strategi for å bli republikanernes presidentkandidat er også ganske enkel. Han satser alt på å vinne i Iowa og i New Hampshire. Tanken er så at seire i de to første rundene skal skape et momentum som gjør at han også vinner i Michigan (15.01) og South Carolina (19.01) og at han gjennom det fremstår som ustoppelig. Med mye penger og god organisasjon vil han også være meget konkurransedyktig både i Florida (29.01) og på den såkalte Tsunami Tuesday (05.02) når en rekke delstater, deriblandt California, holder sine valg.

Dette er et fullt mulig scenario og vil føre til at Romney vinner nominasjonen, men mye avhenger da av resultatet i Iowa. Skulle Romney gå på et tap her kan dette kullkaste hele hans strategi og i ytterste konsekvens vise seg å være et tilnærmet dødstøt for hans kandidatur. I løpet av de siste ukene har Romney også falt på meningsmålingene i Iowa. Dette i hovedsak fordi han har mistet støtte blant de kristen-konservative velgerne.

For å snu den negative trenden som nå truer hans valgkampstrategi holdt Romney sist torsdag en viktig tale om forholdet mellom religion og politikk og hans egen rolle som mormoner. Det er ennå for tidlig å si om denne talen hadde den tilsiktet virkning.

DEN SOM LIGGER best an til å tilføre Romney et nederlag i Iowa er Mike Huckabee som har hatt betydelig fremgang på målingene de siste ukene. Men en seier for ham kan imidlertid være mer av et tilbakeslag for Romney enn et avgjørende løft for hans egne muligheter. Huckabee har dårlig organisasjon og mangler penger. Verdikonservative sørstatspolitikere som Huckabee har erfaringsmessig heller ikke de største mulighetene til å omsette en seier i Iowa til gode valgresultater i New Hampshire hvor de republikanske velgerne vektlegger økonomisk konservatisme.

Men såpass flytende som situasjonen er i den republikanske nominasjonsstriden kan det på ingen måte utelukkes at Huckabee viser seg å være et unntak i så måte.

Likevel kan en effekt av en Huckabee-seier i Iowa vise seg å være økte muligheter for en av de andre kandidatene, som Giuliani, McCain og Thompson. Ingen av disse har satset særlig med ressurser i Iowa, og kan ventelig ikke hamle opp med Romney og Huckabee. Men med Huckabee-seier kan det bli avgjørende for den videre utvikling om hvem av dem som klarer å bli nr. 3 i Iowa. Mye tyder på at det er Giuliani og Thompson som kjemper om denne plassen.

Skulle førstnevnte gjøre det overraskende bra i Iowa kan dette innebære et løft og medføre at Giuliani også kan vinne i New Hampshire. I så fall kan Giuliani med sine store valgkampressurser ha sikret seg «pole position» og i praksis allerede ha nominasjonen i lomma. Giuliani har i lang tid ledet på de nasjonale meningsmålingene og er av mange ansett som favoritt til nominasjonen. Hans strategi er imidlertid den stikk motsatt av den Romney bygger på. I stedet for å satse hardt i de første rundene, søker han å henge med for så å sette inn støtet i de store statene som Florida, California, New York etc. Dette kan vise seg å være en svært risikabel strategi, men skulle han gjøre det overraskende bra i de to første rundene vil han stille meget sterkt.

ER DET IMIDLERTID Thompson som overrasker i Iowa, er det langt mer usikkert hva som vil skje, siden heller ikke han ser ut til å ha noe «drag» på velgerne i New Hampshire.

McCain ser ut til å ha gitt opp Iowa og satser i stedet alt på ett kort i New Hampshire. Men siden mye i nominasjonsprosessen dreier seg om forventninger kan et overraskende godt valg for McCain i Iowa (selv om han blir nr. 5) gi han den livbøye han trenger for på nytt å vise styrke i New Hampshire slik han gjorde i 2000-valget.

Ron Paul når neppe opp i Iowa, mens hans liberalistbudskap har langt større appell i New Hampshire. Her har oppslutningen om ham også vært økende. Et overraskende godt valg for Paul i New Hampshire er imidlertid mer et tegn på uro i det republikanske partiet enn en indikasjon på at han er en seriøs utfordrer til partiets nominasjon. Men det skal ikke utelukkes at Ron Paul stiller opp som uavhengig kandidat ved selve presidentvalget.

DEMOKRATENE:

På den demokratiske siden kan man fort ha å gjøre med et ekstremt enkelt scenario. Om Hillary Clinton vinner i Iowa er det mye som tilsier at det hele vil arte seg som en parademarsj frem til nominasjonen. Selv om forspranget har krympet, leder hun fortsatt på alle delstatsmålinger unntatt i Iowa og en seier der ville trolig forsterke hennes ledelse. Derfor kan den demokratiske nominasjonsprosessen i praksis være avgjort allerede 3. januar.

Kandidaten som har størst muligheter for å hindre et slikt resultat synes å være Barack Obama. Han seiler opp på meningsmålingene og har overtatt ledelsen fra Hillary i Iowa. Om Obama vinner i Iowa vil det trolig påvirke velgerne i New Hampshire, der han nå ligger på andre plass rett bak Hillary, og dette kan i sin tur starte en kjedereaksjon som til slutt gir han nominasjonen. Andre plass for Obama i Iowa er sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å starte en slik kjedereaksjon. Som en relativt ukjent politikker før denne valgkampen er Obama nødt til å vise at han klarer å vinne før velgere vil slutte seg til ham i stor nok grad.

LIKEVEL ER DET på langt nær gitt at en Obama-seier i Iowa vil ha en slik virkning. Hillary’s ledelse i mange av delstatsmålingene er såpass stor at hun kan tåle et tap i Iowa og fremdeles sikre seg nominasjonen. Hillary ser på primærvalget i South Carolina (26.2) som en slags brannmur, stedet der hun kan stanse en eventuell Obama kjedereaksjon. Og med seier i Florida noen få dager senere, vil hun gå hun inn i Tsumani Tuesday med nyvunnet politisk momentum. I likhet med Giuliani på den republikanske siden kan derfor Hillary’s brede nasjonale støtte sikre henne nominasjonen selv om hun taper de to første rundene.

Hun har dessuten både organisasjon og valgkampmidler til en langvarig kamp om nominasjonen. Og som politikertype har hun også en tøffhet som kan vise seg utslagsgivende, særlig hvis det blir en langvarig kamp.

Nettopp spørsmålet om tøffhet og fightervilje utgjør et av de store usikkerhetsmomentene ved Obamas kandidatur. Men Obamas muligheter ligger i at den brede støtten til Hillary viser seg ikke å stikke så dypt. Mange synes å mene at ønskescenariet for Obama, og samtidig Hillarys mareritt, ligger i at Obama vinner i Iowa og at Hillary havner på tredje bak Edwards. Da er Hillary trolig avhengig av et godt resultat allerede i New Hampshire. Hvis ikke kan det bli problemer.

Det er imidlertid ikke gitt at det vil være lettere for Obama å vinne en langvarig duell med Edwards enn en med Hillary.

JOHN EDWARDS har vist økende kampvilje i det siste, men kjemper blant annet mot et pressekorps som gjerne vil ha et tohesters race mellom Hillary og Obama. Edwards har satset stort med hensyn til tid og penger i Iowa, men har falt ned til tredje plass på meningsmålingene. Tallene i alle andre delstatsmålinger viser nesten nøyaktig de samme: Hillary, Obama, og så Edwards. Hans muligheter til å henge med i kampen om nominasjonen er trolig helt avhengig av seier i Iowa og deretter et overraskende godt resultat i New Hampshire. Da kan han imidlertid fort bli en farlig outsider til både Hillary og Obama. En tredje plass i Iowa betyr nok slutten på hans valgkampanje.

Edwards har en godt utbygd organisasjon i Iowa, og han gjorde det meget bra i denne delstaten ved nominasjonsvalget i 2004. Ser man bak meningsmålingstallene har Edwards stor støtte hos tidligere caucus-deltakere, noe som indikerer at han kan gjøre det bedre på valgdagen enn det meningsmålingene antyder. For ingenting er en sikrere indikasjon på fremmøte enn at man har deltatt på dette tidligere.

Nesten alt dreier seg om Clinton, Obama og Edwards på demokratisk side. Kandidater som Bill Richardson, Joe Biden og Christopher Dodd er så langt bak at de neppe har særlige muligheter til å bli nominert. Men hva deres sympatisører har som andrevalg kan altså bli av betydning for resultatet i Iowa.

CROSSOVER-EFFEKT

Konsekvensene for republikanerne av Iowa-valget kan vise seg å være avhengig av hva som skjer på demokratisk side. Dette har å gjøre med det faktum at i New Hampshire kan også uavhengige velgere delta i primærvalget. Det er allment kjent at de kandidatene som synes å ha størst appell blandt denne velgergruppen er Obama, McCain og Giuliani. Skulle Obama vinne over Clinton i Iowa blir dette garantert medias «story line» og vil lett medføre at de uavhengige velgerne i New Hampshire deltar i demokratenes primærvalg i langt større grad enn i republikanernes.

Dette vil i så fall ikke bare bety et løft for Obama, men vil være dårlige nyheter for McCain og Giuliani, mens det trolig er tilsvarende gode nyheter for Romney og delvis for Huckabee. Skulle derimot Clinton vinne Iowa, kan man lett få den motsatte effekten med økte muligheter for McCain og Giuliani.

Mye står åpenbart på spill for de fleste av kandidatene i Iowa og New Hampshire, men det gjenstår å se om de første valgrundenes betydning er økt eller redusert som følge av at mange store delstater nå holder sine nominasjonsvalg ekstra tidlig. Nasjonale meningsmålinger tyder på en konkurranse mellom Giuliani og Clinton i neste års presidentvalg.

Det er avgjort et mulig utfall, men som observasjonene ovenfor illustrerer kan mye være endret allerede to uker inn i januar.