Derfor kan overvåkingen være ulovlig

Her er jurist og personvernekspert Jon Wessel-Aas sin vurdering av overvåkingssaken.

TVILSOMT: Det mener personvernekspert Jon Wessel-Aas. Men han vil ikke konkludere før EOS-utvalget er ferdie med sine undersøkelser.
Foto: Kyrre Lien / Scanpix .
TVILSOMT: Det mener personvernekspert Jon Wessel-Aas. Men han vil ikke konkludere før EOS-utvalget er ferdie med sine undersøkelser. Foto: Kyrre Lien / Scanpix .Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jurist og personvernekspert Jon Wessel-Aas mener E-tjenestens arkiv over flere enn 400 samfunnstopper kan være ulovlig. Ifølge NRK og Dagbladets kilder, finnes det i Etterretningstjenestens «Fagarkiv» store mengder personopplysninger lagret på personer som E-tjenesten ønsker å rekruttere eller beholde som kilder.

Stortingets EOS-utvalg aksjonerte mot lokalene til E-tjenesten tirsdag denne uka.

- Kan være ulovlig - Det at de har registrert etablerte informanter, må være greit. Men hvis de har registrert nærmere personopplysninger og psykologiske profiler på potensielle kilder, er det åpenbart ulovlig. Hvis det også er registrert nærmere personopplysninger på folk i kildenes familie eller nærmeste krets, er det også tvilsomt. Det er forskjell på å sjekke de opplysningene der og da og på å lagre og registrere informasjon. Men dette vet vi ikke, dette vil granskningene vise, sier Jon Wessel-Aas.

Etterretningssjef Kjell Grandhagen sier til NRK og Dagbladet at det ikke er noe som tyder på at det har skjedd noe ulovlig. Grandhagen kunne på pressekonferansen i dag ikke garantere at det ikke finnes sensitive opplysninger om folk som i dag ikke er kilder eller på familiemedlemmene til folk som allerede er registrert som kilder.

- Vi samler ikke sensitiv informasjon om potensielle kilder, vi har maks deres navn og adresse slik at vi har mulighet for å ta kontakt. Men e-tjenesten kan ikke garantere at det er ikke finnes noen bit av sensitiv informasjon i arkivet. Men det er i så fall ifølge feil som er gjort, sa Grandhagen.

På spørsmål om registrering av opplysninger på familiemedlemmer av kilder, svarte Grandhagen at det er kildene selv som gir e-tjenesten opplysninger.

- Hvis de har opplyst til oss om familie, er det fordi vedkommende mener det har betydning for om de er skikket til å være kilde, sa han.

- EOS-utvalget må styrkes Jon Wessel-Aas mener det nå er like interessant å stille noen spørsmål om Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenesten, EOS-utvalget, sin rolle. Grandhagen sa i dag på pressekonferansen at lovverket begrenser EOS-utvalgets fullmakter til innsyn.

- Spørsmålet er om registeret var kjent for EOS-utvalget. Grandhagen sa på pressekonferansen at de ikke har gjort noen forsøk på å skjule at de har det, men det er ikke det samme som at EOS-utvalget vet at de finnes. EOS-utvalget kommer til stadighet over saker som de ikke har vært klar over. Hvordan skal de gjøre en skikkelig jobb hvis de er avhengig av å gjette eller av lekkasjer fra pressen? Spør Wessel-Aas. Han mener EOS-utvalgets fullmakter må styrkes.

- Dersom ikke det eneste kontrollorganet kan få full tilgang, blir de hemmelige tjenestene en stat i staten. Det kan også stilles spørsmål til EOS-utvalgets utrustning, om de har ressurser økonomisk, personalmessig og om de har nok fullmakter. De er en miniputt i forhold til PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Vi aksepterer de hemmelige tjenestene som et nødvendig onde. Når det stadig oppdages overskridelser, må vi kunne ta en ny debatt om dette, for å opprettholde den nødvendige tilliten, sier Jon Wessel-Aas.

Han mener også at EOS-utvalget må få ansvar for å melde fra når de finner at noen har vært ulovlig overvåket.

- Slik det er i dag, er man avhengig av å ha sendt inn en klage til EOS-utvalget for å få svar på om noe slikt er oppdaget, sier han.

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer ønsker ikke å kommentere saken før de har ferdigbehandlet saken, verken om utvalget fikk tilgang på det de trengte, eller om utvalget mangler ressurser og fullmakter.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Kjetil Stormark via sin advokat Jon Wessel-Aas tidligere har anmeldt Etterretningsbataljonen i Hæren. Dette gjelder en sak for kort tid tilbake der Stormark og flere andre journalister ble ulovlig registrert og kartlagt etter de skrev artikler om e-tjenesten.