MÅTTE INNRØMME FEIL: Avhopperen Shin Dong-hyuk, her fotografert i Seoul tidligere i år. Foto: REUTERS / Kim Hong-Ji / NTB scanpix
MÅTTE INNRØMME FEIL: Avhopperen Shin Dong-hyuk, her fotografert i Seoul tidligere i år. Foto: REUTERS / Kim Hong-Ji / NTB scanpixVis mer

Derfor kan vi ikke tro på alt som fortelles om Nord-Korea

Penger og forventningspress.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det mangler ikke på skrekkhistorier fra Nord-Korea. Ekstremtørke, krigsforbrytelserrapporter om testing av kjemiske våpen, storstilt narkotikaproduksjon og stor fattigdom, kombinert med et overdådig luksusliv for diktator Kim Jong-un og hans nærmeste

Situasjonen i landet er så ille at enkelte eksperter har hatt problemer med å forklare det for omverdenen.

Men det er vanskelig å vite hvor ille hverdagen er for den jevne nordkoreaner. Landet er beskrevet som det mest lukkede i hele verden, har ingen fri presse og utenlandske journalister som får komme på besøk blir som regel tett fulgt av regimets «guider». Tilgangen på uavhengig informasjon fra landet er så liten at mange nyhetssaker baseres på tolkning av satellittbilder

Oppfyller forventninger De fleste andre beskrivelsene kommer fra personer som faktisk kjenner landet. Avhoppere som har flyktet til Sør-Korea, Japan eller videre til Europa eller USA. Men: Det er dessverre ikke alle beskrivelsene vi kan stole på, skriver Jiyoung Song, forsker og reporter i Nord-Korea-sentriske NK News, i en kommentar publisert hos The Guardian.

- Det er seriøse etiske dilemmaer knyttet til hvordan vi samler inn informasjon, skriver hun.

Song sier de fleste avhoppere som lar seg intervjue av forskere får betalt. I starten var det små summer for å dekke utgifter til kost og losji i forbindelse med intervjuene, men summene har steget og at en avhopper hun ville intervjue i 2014 krevde 200 dollar i timen for å stille opp. At avhopperne forstår at mediene har et ønske om å få oppsiktsvekkende historier, gjør at enkelte avhoppere kan smøre litt for tjukt på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nordkoreanske avhoppere har forstått hva tilhørerne, uansett om det er FN, den amerikanske kongressen eller vestlig media, ønsker å høre, og at spørsmålene alltid handler om hvorfor de forlot landet og hvor fælt det var der, skriver hun.

FN har i stor grad brukt opplysninger fra avhoppere i sine rapporter om tilstandene i landet.

- Endret detaljer Et eksempel på en avhopper som har måttet innrømmet feil, er Shin Dong-Hyuk, som i 2012 ga ut boka «Flukten fra Camp 14» sammen med forfatter Blaine Harden. Han hevdet at han ble født i en fangeleir, og at hans bror og mor ble drept i en av leirene, før han selv klarte å rømme som 23-åring.

Nord-Korea har hele tiden benektet Shins historie, blant annet i en video med tittelen «Løgn og sannhet».

NORD-KOREA-EKSPERT: Dagbladets Sun Heidi Sæbø ga tidligere i år ut dokumentarboka «Kims lek». Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NORD-KOREA-EKSPERT: Dagbladets Sun Heidi Sæbø ga tidligere i år ut dokumentarboka «Kims lek». Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Blaine Harden sa etterpå at hun fortsatt er overbevist om at de grunnleggende elementene ved Shin Dong-Hyuks historie er korrekte. Dong-Hyuk sa følgende via Harden:

- Da jeg gikk med på å dele mine erfaringer i boka, var det noen ting som var for smertefult for meg å tenke på. Så jeg laget et kompromiss i mitt eget hode: Jeg endret noen detaljer som jeg trodde ville være uviktige. Jeg fortalte ikke nøyaktig hva som skjedde, fordi jeg ikke ville gjenoppleve disse smertefulle minnene igjen.

- Fester oss ved de groteske historiene Sun Heidi Sæbø, leder for Dagbladets nyhet- og samfunnsavdeling, ga tidligere i år ut dokumentarboken «Kims lek», en historie om Nord-Korea fortalt gjennom en mystisk forsvinningssak som hadde sitt utspring i Oslo på 70-tallet.
 
Da intervjuet hun flere avhoppere, og hun sier det er flere potensielle kildefallgruver knyttet til det.
 
- Fordi tilgangen til førstehåndsinformasjon fra Nord-Korea er så dårlig, har vi en tendens til å tro på alle historier fra dem som har vært på innsiden. Og vi har en tendens til å feste oss ved de mest groteske historiene, som for eksempel om folk som er blitt hengt i kjøttkroker eller driver med kannibalisme. Det er ikke slik at historier som dette ikke trenger å være sanne, men påstandene er vanskelige å ettergå og spørsmålet er om de gir et representativt bilde av situasjonen i Nord-Korea. Det kan vi ikke vite. Men vi vet at folket stadig rammes av hungersnød, at det er total mangel på ytringsfrihet og grove brudd på menneskerettighetene, sier Sæbø.
 
- Det er også en del avhoppere som i praksis har gjort karriere på å fortelle om opplevelsene sine, og det kan påvirke det de forteller.
 
- Du har selv skrevet om ganske groteske forhold i boka di, hvilke vurderinger gjorde du da?
 
- Jeg har i stor grad basert meg på opplysninger fra forskere ved institutter som gir ut årlige rapporter om menneskerettighetssituasjonen, og som i størst mulig grad intervjuer avhoppere kort tid etter at de har kommet i asylmottak, slik at de i minst mulig grad er blitt påvirket.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram