Derfor kjemper norske viking-Malin for skotsk uavhengighet

Malin ble sjokkert over hvordan skottene ble behandlet da hun kom til Edinburgh for nesten 20 år siden. Hun kjemper for skotsk uavhengighet fra et fort langt ute på den skotske landsbygda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DUNCURRON (Dagbladet): - Dette er «drapsgangen». Den er laget slik det var på tradisjonelle middelalderborger. Det skulle være umulig å marsjere rett inn eller komme seg rundt med en rambukk, sier Malin Heen-Allan (40).

Hun leder den veldedige skotske organisasjonen Clanranald Trust. Nå er hun på vei inn i middelalderfortet Duncurron, som hun og mannen Charlie Allan er i ferd med å bygge i skogen mellom Stirling og Falkirk på den skotske landsbygda, en times kjøring fra både Glasgow og Edinburgh. I hånda har hun et vikingsverd. I et langhus ligger det stablet 20-30 vikingskjold. Hun har nettopp arrangert en vikingfestival på fortet, og vist skottene hvordan det gikk for seg da nordmennene inntok Skottland for litt over tusen år siden.

VIKINGFESTIVAL: Klanen arrangerte vikingfestival tidligere i høst. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
VIKINGFESTIVAL: Klanen arrangerte vikingfestival tidligere i høst. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Vikingene sjokkerte med plyndring og herjing. Malin selv ble sjokkert da hun kom til Edinburgh for nesten 20 år siden.

- Jeg fikk sjokk over hvor apatiske mange var. Valgdeltakelsen var lav, arbeidsledigheten høy. Folk trodde på det de var fortalt fra England om at de ikke var verdt noe, at var de dyre i drift og en del av Storbritannia som ikke var godt for noe, sier hun. 

Tar av Nå kjemper hun for at skottene selv skal få bestemme fullt og helt over sin egen skjebne. Hun kan ikke stemme selv, men har engasjert seg tungt i ja-kampanjen, som ønsker uavhengighet i folkeavstemningen i dag. En av grunnen er ungdom hun har blitt kjent med som har blitt dømt til å utføre samfunnstjeneste i organisasjonen og på fortet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er unge menn som kommer fra familier som har vært gruvearbeidere i fire generasjoner, som ikke har hatt jobb siden 80-tallet. De kan ha alkoholiserte mødre, fedre som er borte. Noen har knapt fått mulighet til å lære å lese og skrive. Vi må lage et bedre samfunn for de som bor her, sier hun.

GAPESTOKK: Som seg hør og bør i en middelalderlandsby. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GAPESTOKK: Som seg hør og bør i en middelalderlandsby. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Hun sier flere av ungdommene nå har engasjert seg på selvstendighetssiden.

- Det siste året har det tatt av. Folk vil ikke lenger bli styrt av politikere fra London som ikke vet noe om hvordan det er å leve her. Et demokrati fungerer best når det ikke blir for stort. Det er bedre å være én stemme blant fem millioner i Skottland, enn én av 63 millioner, sier hun. 

Odin Landsbyen er finansiert blant annet av inntekter fra storfilmer og TV-serier som Gladiator, Kong Arthur, Valhalla Rising, Robin Hood (fra 2009 med Russel Crowe) og Thor 2.

- De som jobber her og hjelper oss kaller vi klanen vår. Vi har trent opp mange av dem til å kunne slåss med sverd og skjold. Og så leies vi inn til filmer og TV-serier, sier hun.

Mens Malin viser Dagbladet rundt på fortet er flere av klanmedlemmene opptatt med innspillingen av TV-serien Outlander i Carlisle, rett sør for grensa til England. Rundt henne labber den 87 kilo tunge St. Bernard-Newfoundland-blandingshunden Odin. Han er bare farlig hvis han plutselig skulle finne på å sette seg på noe. Vikingene som tilbad guden med samme navn var farligere.

- Jeg får en del spørsmål om vikingenes herjinger, og noen spør om jeg ikke skammer meg. Da svarer jeg enten at jeg var i dårlig humør da det skjedde eller at jeg ikke var akkurat der den gangen, sier hun og ler.

- Ingen grunner til å bli I et hjørne av landsbyen står en svær rambukk, som ble brukt i den siste Robin Hood-filmen. Festivalene på fortet og alle filminnspillingene har gjort Malin og ektemannen kjente i området. Hun har brukt posisjonen til å fronte ja-saken.

- Organisasjonen min er ikke politisk. Men jeg personlig er engasjert i dette, og vi er blitt kjente i lokalmiljøet. Folk vet hvem vi er. Jeg har vært ute i lokalmediene. Folk spør meg om hvordan Norge fungerer, som til og med er utenfor EU. 

- Jeg kan ikke se noen grunner for vanlige folk til at Skottland skal bli i Storbritannia. For folk med mye penger er det noen grunner. Men ikke for noen andre, sier hun.

Resultatet fra det skotske valget vil trolig være klart tidlig fredag morgen. Nei-sida, som ønsker å fortsette som en del av Storbritannia, ligger noen prosentpoeng foran på meningsmålingene.

FILMINNTEKTER: Størsteparten av midlene til å bygge fortet kommer fra oppdrag for filmindustrien. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
FILMINNTEKTER: Størsteparten av midlene til å bygge fortet kommer fra oppdrag for filmindustrien. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer