ETTERFORSKNING: Romsås-voldtektene førte til en stor etterforskning tilbake i 2000. Nå tas saken opp igjen. Foto: Arne Hoem / Dagbladet
ETTERFORSKNING: Romsås-voldtektene førte til en stor etterforskning tilbake i 2000. Nå tas saken opp igjen. Foto: Arne Hoem / DagbladetVis mer

Derfor kunne politiet ta ny DNA-prøve av den overgrepssiktede 41-åringen 16 år seinere

DNA-spor fra 2000 matchet med DNA-prøve fra 2016. Nå er en 41-åring siktet for overgrep mot to småjenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mandag ble en 41 år gammel mann pågrepet av Oslo-politiet i en overgrepssak fra juni 2000 på Romsås i Oslo.

To småjenter - seks og sju år gamle - var ofre for det politiet beskriver som grove overgrep i et skogholt ved Tiurleiken barnehage på Romsås.

Politiet sikret seg et DNA-spor i år 2000. Saken ble henlagt i november i 2000, men i forrige uke kom gjennombruddet i saken: DNA-beviset fra 2000 matcher ifølge politiet DNA-profilen til den siktede 41-åringen.

Kari-Janne Lid, leder for Avsnitt for seksuallovbrudd ved Oslo politidistrikt, sa til Dagbladet at DNA-sporet fra 2000 knytter den siktede 41-åringen til jentene.

Tok ny prøve i år

DNA-sporet fra 2000 har ligget i et register i 16 år før det altså nylig fikk et treff. Ifølge politiet skal de kunne fastslå at DNA-sporet fra 2000 stammer fra den siktede 41-åringen på bakgrunn av en ny DNA-prøve de innhentet fra ham i 23. mars i år.

Den fikk politiet anledning til å hente fordi den overgrepssiktede 41-åringen ble straffedømt i Sverige i en spritsmuglersak fra 2014.

Det har politiet, i henhold til loven, anledning til, ifølge Jon Petter Rui, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. Går man gjennom både straffeloven, straffeprosessloven og to rundskriv fra Riksadvokaten kan politiet innhente DNA-prøver og registrere dem i svært mange tilfeller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette har politiet anledning til

Ifølge Rui har politiet anledning til å innhente DNA-prøver og føre dem inn i et sentralregister når:

  • En person blir siktet for et lovbrudd som kan medføre frihetsstraff, altså ubetinget fengsel.
  • En person er straffedømt for lovbrudd som kan medføre frihetsstraff, selv om vedkommende er domfelt i et annet land.

Det går også fram av et rundskriv Riksadvokaten utstedte i 2008 på bakgrunn av Stoltenberg-regjeringens DNA-reform fra samme år. Den suppleres av et annet rundskriv de utstedte i 2013, senere rettet i 2014.

Politiet oppfordres sågar til å innhente DNA-prøver i nær sagt alle slike tilfeller, ifølge rundskrivene.

Den teoretiske adgangen politiet har til å innhente DNA-prøver i Norge, er svært vid, sammenlignet med andre vestlige land, ifølge jusprofessor Rui.

- Hjemmelen for innhenting av DNA-prøver reguleres av straffeprosesslovens paragraf 158. Den sier bare at det må foreligge skjellig grunn til mistanke om at en person har begått et lovbrudd som kan medføre frihetsstraff, sier Rui.

- I de fleste andre land må man foreta en konkret og individuell vurdering for å kunne innhente og lagre DNA. I mange rettssystemer må en domstol i tillegg prøve vurderingen, legger jusprofessoren til.

Kripos: - Viktig

Kripos bekrefter overfor Dagbladet at norsk politi har bred adgang til å innhente og lagre DNA.

- I identitetsregisteret kan man registrere personer som er ilagt en straff for en handling som kan medføre frihetsstraff. Straffen kan være en dom eller et forelegg eller bot. Et forenklet forelegg gir ikke grunnlag for registrering, skriver Heidi Frydenberg, leder av Seksjon for ID-registre ved Kripos, i en e-post til Dagbladet.

TIURLEIKEN: Det var ved Tiurleiken barnehage overgrepene mot de to jentene skjedde. Foto: Arkiv/Dagbladet
TIURLEIKEN: Det var ved Tiurleiken barnehage overgrepene mot de to jentene skjedde. Foto: Arkiv/Dagbladet Vis mer

Personer som er siktet i en straffesak, kan politiet innhente DNA-prøve fra for registrering i det såkalt etterforskningsregisteret, ifølge Kripos.

- Etterforskningsregisteret består av profiler tilhørende personer med kjent identitet som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, skriver seksjonslederen videre.

Kripos mener det er viktig for norsk politi å innhente og lagre DNA i straffesaker, slik Riksadvokaten også ber dem om å gjøre, selv om «grunnlaget er det som i noen tilfeller sees på som mindre alvorlig kriminalitet», skriver Frydenberg.

- Den som begår alvorlig kriminalitet, kan også begå mindre alvorlig kriminalitet. Det å ha en lav terskel for registrering - slik vi har i dag - gir politiet et meget godt verktøy i kriminalitetsbekjempelsen, skriver seksjonslederen.

Informasjonen kan slettes

Kripos mener personvernet ivaretas ved at det finnes adgang for å slette opplysninger i de ulike registrene. De er følgende, ifølge Frydenberg:

  • «Opplysninger i identitetsregisteret slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenåpning. For øvrig slettes identitetsprofil senest 5 år etter død.»
  • «Opplysninger i etterforskningsregisteret slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt.»

- Spenningsforhold

Jon Petter Rui på sin side, er ikke i tvil om at det norske regelverket for innhenting og lagring av DNA-prøver reiser personvern-spørsmål.

- Det er et visst spenningsforhold her, i hvert fall hvis man snakker om motsetningene mellom rutinemessig lagring og personvernet. Grunnloven foreskriver at når det gjøres et inngrep i privatlivet, så skal det gjøres en vurdering av nødvendigheten. Altså at man ikke bare skal vurdere nødvendigheten av eventuell innhenting av DNA, men også lagring, sier Rui.