Budsjettkampen

Derfor må Erna krympe løftene

Forsvar, sikkerhet, samferdsel og andre milliardsatsinger spiser opp det økonomiske handlingsrommet. Oppgang i norsk økonomi betyr ikke et romslig statsbudsjett, tvert imot.

KLAR TIL KAMP: Statsminister Erna Solberg og hennes statsråder med budsjettpermene foran seg og klare til kamp for sine budsjetter. Noen blir budsjettvinnere, andre taper og får lite penger til satsinger. Resultatet av dragkampene får i oktober når statsbudsjettet legges fram. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
KLAR TIL KAMP: Statsminister Erna Solberg og hennes statsråder med budsjettpermene foran seg og klare til kamp for sine budsjetter. Noen blir budsjettvinnere, andre taper og får lite penger til satsinger. Resultatet av dragkampene får i oktober når statsbudsjettet legges fram. Foto: Bjørn Langsem/DagbladetVis mer

Mandag satte statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen resten av statsrådene i en rekordstor regjering seg rundt bordet for å snekre statsbudsjett for 2020. Det blir harde tak, noen statsråder blir budsjettvinnere, andre taper kampen om kronene. Resultatet får vi når statsbudsjettet legges fram i oktober.

- Gå ned i størrelse

- Vi har mange felles store løft som kan bli krevende. Vi må kanskje gå litt ned i størrelse på de tingene vi har lovet hvert enkelt år når det går så pass godt i norsk økonomi at presset blir for høyt, sa Solberg til Dagbladet i forkant av budsjettforhandlingene.

Dagbladet har bedt sjeføkonomene i NHO og LO, Øystein Dørum og Roger Bjørnstad, forklare hvorfor regjeringen har så lite penger å bruke når det går godt i norsk økonomi.

- I snart to tiår har regjeringer av vekslende farge seilt i solid medvind. Høy oljepris og høye oljeinntekter har sørget for rask vekst i oljefondet, og dermed også rask vekst i det mulige uttaket fra fondet, sier Dørum til Dagbladet.

- Gullalderen er historie

- Men gullalderen er nå historie. Fremover betyr lavere oljeinntekter mye tregere påfyll i oljefondet. Om ti års tid vil oljepengenes andel av økonomien begynne å avta, sier Dørum.

Han viser til perspektivmeldingen der regjeringen selv sier at det kan bli behov for å kutte i budsjettene framover, dersom man ikke lykkes å få mer ut av ressursene i offentlig sektor eller få langt flere i jobb enn i dag. Vekst i økonomien gir økte skatteinntekter, men mye er bundet opp i en underliggende økning i utgiftene, blant annet knyttet til eldrebølgen.

BUDSJETTKAMP: Regjeringen samles til gruppebilde før budsjettforhandlingene starter på Hurdalsjøen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
BUDSJETTKAMP: Regjeringen samles til gruppebilde før budsjettforhandlingene starter på Hurdalsjøen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

- Ambisjonen om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar vil også ta mye budsjettmessig handlingsrom framover, sier Dørum.

- Ikke tømme bankkontoen

- Hvorfor kan man ikke bruke mye penger nå når det er vekst og oppgang i økonomien?

- For vel fire år siden ble norsk økonomi utsatt for en real nesestyver, da oljeprisen på det meste falt til under 30 dollar fatet. Da var det riktig av regjeringen å tråkke litt hardere på gassen, for å hindre at aktivitetssvikten i Nordsjøen dro resten av norsk økonomi med seg.

GULLALDEREN ER OVER: NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier at lavere oljeinntekter framover betyr mindre påfyll i oljefondet. Oljepengenes andel av økonomien vil avta. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
GULLALDEREN ER OVER: NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier at lavere oljeinntekter framover betyr mindre påfyll i oljefondet. Oljepengenes andel av økonomien vil avta. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Men når det nå går bedre i norsk økonomi, er det ikke lenger behov for denne drahjelpen fra offentlig pengebruk. Regjeringen har mye penger på bok. Oljefondet nærmer seg 9000 milliarder kroner. Men Stortinget har bestemt at disse pengene ikke bare tilhører dem som var her da oljereservene ble hentet opp, men også kommende generasjoner. Og som de fleste vet, kan en bankkonto bare tømmes én gang.

Ramme eksport

- Hvordan vil for stor pengebruk nå slå inn på økonomien på kort sikt?

- Når økonomien nærmer seg en normalsituasjon, kan overdreven pengebruk medføre press oppover på priser, rente og kronekurs. Det vil også kunne ramme norske eksportbedrifter. Men det viktigste er likevel hensynet til det budsjettmessige handlingsrommet på lengre sikt, sier Dørum.

LO-økonom Roger Bjørnstad sier det i hovedsak er to grunner til at regjeringen må stramme til i statsbudsjettet.

SVEKKET INNTEKTENE: Regjeringen har svekket inntektene ved skattekutt og har ikke penger uten å spise av oljefondet, mener LO-økonom ROger Bjørnstad. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SVEKKET INNTEKTENE: Regjeringen har svekket inntektene ved skattekutt og har ikke penger uten å spise av oljefondet, mener LO-økonom ROger Bjørnstad. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- For det første opplever bedriftene økt etterspørsel fra andre enn myndighetene. Det er etterspørsel fra utlandet gjennom eksport, fra husholdningene og fra andre bedrifter.

- Hvis de skal ha mulighet til å levere varer og tjenester til disse, kan ikke statsbudsjettet øke like mye i tillegg. Da fortrenger etterspørselen fra det offentlige det som skulle blitt levert til private. Da skrur bedriftene bare opp prisene istedenfor å produsere mer. Når private etterspør mer, bør offentlige etterspørre mindre.

- Har brukt opp pengene

- For det andre må oljepengene fordeles rettferdig. Det er ikke riktig at vår generasjon skal bruke opp oljepengene selv. Vi kan bruke avkastningen, men ikke spise av formuen.

- Når regjeringen har svekket inntektene til staten fra andre kilder gjennom kutt i formuesskatt og annet, har de ikke penger igjen til andre formål uten å måtte spise av framtidige generasjoners oljepenger. Tiden vil vise om de faktisk vil la neste generasjon betale for denne generasjonens skattekutt, sier Bjørnstad.