DIREKTE: Statsminister Erna Solberg (H) må på nytt møte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Her fra et tidligere besøk i høringssalen. Video: Stortinget Vis mer Vis mer

Derfor må toppene svare for seg

Seks tidligere og nåværende ministere må forklare seg for Stortinget i dag. Deres forklaringer kan bli avgjørende for regjeringens framtid.

For andre året på rad må statsministeren møte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om terrorsikring. Det skjer etter at Riksrevisjonen i to omganger har påpekt feil, mangler og svakheter ved sikring av utsatte bygninger og infrastruktur.

Erna Solberg startet sin forklaring klokka 16.55.

Under den åpne høringen i mars i fjor måtte statsministeren erkjenne at regjeringen ikke var klar over at det sto så dårlig til før rapporten fra Riksrevisjonen kom.

- Det vil jeg karakterisere som en sensasjonell uttalelse, sa kontroll- og konstitusjonskomiteens daværende leder Martin Kolberg.

- Dere har samordningsenheten ved Statsministerens kontor og konstitusjonelt ansvarlige statsråder, men ingen meddeler verken deg, som ansvarlig sjef for regjeringen, eller Stortinget om denne tilstanden? fulgte Ap-veteranen opp.

- For dårlig

Senere på våren kom Solberg med innrømmelser, også i Stortinget:

– Vi var kjent med noen utfordringer, men regjeringen som sådan var ikke kjent med bildet av totalutfordringene, sa statsministeren da hun i april i fjor møtte til spørretime på Stortinget.

– Det var først da vi fikk den foreløpige rapporten fra Riksrevisjonen at Justisdepartementet ble klar over at den første rapporteringen de hadde fått, om at det var i orden, ikke var riktig, og hvor regjeringen også i fellesskap ble orientert om at vi har gjort en for dårlig jobb. Derfor ble det iverksatt store tiltak våren 2016 og høsten 2016, tilføyde hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Feilinformert?

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes er ikke overbevist om at regjeringen var helt åpne med Stortinget.

- Jeg kan ikke skjønne annet enn at Stortinget har blitt feilinformert. Det er alvorlig, spesielt i en sak som dette, sier han til Dagbladet.

- Riksrevisjonens siste rapport etterlater liten tvil om at statsministeren og regjeringa skjønnmalte beskrivelsen av en svært sentral del av Norges beredskap, nemlig sikring av installasjoner og infrastruktur som politiet og Forsvaret er avhengige av for å sikre befolkninga, sier Moxnes og sier de siste dagers medieoppslag har forsterket hans bekymring.

- ALVORLIG: Leder Bjørnar Moxnes mener statsministeren skjønnmalte beredskapssitusjonen i fjor Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
- ALVORLIG: Leder Bjørnar Moxnes mener statsministeren skjønnmalte beredskapssitusjonen i fjor Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Det er blitt pekt på Erna Solberg selv, som inntil nylig har skyldt på Politidirektoratet, Ine Eriksen Søreide, som beskyldes for å ha pyntet på sannheten, og dessuten er flere tidligere justisministere fra Frp i søkelyset for sine uttalelser i tidligere høringer.

- Vi forventer en avklaring av hvem som har ansvaret for at Stortinget ble gitt det feilaktige inntrykket av at objektsikringa var i orden da denne saken var til behandling for et år siden.

- Ikke i mål

Ett år etter at det ifølge Solberg ble satt inn store tiltak, i juni i år, la Riksrevisjonen fram en ny rapport. Der konkluderes det med at manglene som ble påpekt i den første rapporten fra 2016 kun i liten grad er gjort noe med.

- Konklusjonene i rapporten som ble lagt fram før sommeren, ligner påfallende på konklusjonene som Riksrevisjonen trakk i rapporten fra 2016, konstaterte tidligere HV-sjef Tor Rune Raabye overfor Dagbladet fredag.

Der slo han fast at manglende objektsikring er risikosport på høyt nivå.

-Uten å gå inn på graderte forhold: Det som benevnes som nøkkelpunkter i rapporten er definert som avgjørende for forsvarsevnen vår. Det kan dreie seg om både sivile og militære objekter, sa Raabye.

Mye gjensto

- Vi som deltok i høringen var tydelige på at det gjensto mye arbeid før objektsikringen ville være i mål, heter det i en uttalelse som statsminister Erna Solberg (H) sendte Dagbladet i forrige uke.

Der gjorde hun det klart at hun ser fram til å forklare seg for Stortinget.

- Regjeringen har jobbet systematisk med sikkerhet og beredskap. Og det er gjort svært mye for å styrke samfunnssikkerheten. Siden 2013 har regjeringen økt bevilgningene med over 7 milliarder til ulike beredskapstiltak bare i justissektoren. I tillegg er det bevilget 1,8 milliarder til stillinger i politiet og det er gjort et rekordløft i Forsvaret med ny langtidsplan, framholder hun.

- Likbleik

På Stortinget var reaksjonene sterke da Riksrevisjonens nye rapport kom før sommeren. SV har i likhet med MDG og Rødt varslet at regjeringen Solberg kan bli møtt med mistillitsforslag fra Stortinget.

- En går inn for å lese rapporten sommerbrun og fin, og kommer ut likbleik. Jeg er personlig ganske skjelven over det som kommer fram, sier Torgeir Knag Fylkesnes, SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Sikringen av samfunnsviktig infrastruktur er ikke tilstrekkelige bedret siden 2015, og er i dag ikke i tråd med sikkerhetsloven, ifølge Riksrevisjonen.

Blant det regjeringen ifølge Riksrevisjonen må gjøre, er å sørge for at politiet og Heimevernet har nødvendig kapasitet, hver for seg og sammen, til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

Strøm og vann

Under partilederdebatten i Arendal i forrige uke ble Erna Solberg forstått dithen at hun mener Riksrevisjonens kritikk kun dreier seg om Forsvarets og politiets bygninger. Det er ikke riktig, ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss.

- På spørsmål om vår rapport også omfatter sivile installasjoner, som for eksempel strømforsyning, vann og datasentraler, så er svaret ja, sa Foss til NTB i forrige uke.

Nå vil kontroll- og konstitusjonskomiteen sjekke Solbergs forklaring om saken til Stortinget i fjor. Hun forklarte da at de meldte fra til Stortinget om at objektsikringen i politiet var i havn, med utgangspunkt i informasjon de fikk fra Politidirektoratet.

- Vi ønsker innsyn i noen dokumenter som er relevante for kontrollhøringen. Vi vil trenge dypere inn i saken på en korrekt måte. Noe av årsaken til at vi ønsker å gå inn i det, er at vi har lest deler av rapporten som ikke er offentlig, sa Dag Terje Andersen til DN, som først meldte om saken.

Kan bli alvorlig

Etter det Dagbladet erfarer framkommer det informasjon i de graderte dokumentene som flere partier tolker slik at den fulle sannheten ikke kom fram under høringen i Stortinget i 2017.

Skulle dette vise seg å stemme, vil det være alvorlig for regjeringen.

Jonas Gahr Støre har tidligere i sommer sagt i et intervju med TV 2 at han ser det som en mulighet at saken kan ende i en regjeringskrise.

- Vi må finne ut om vi fikk den fulle og hele sannhet av Erna Solberg i fjor, eller om statsministeren og regjeringen bevisst bidro til å dekke over hvilken dårlig innsats som var gjort for å sikre kritisk infrastruktur mot uforutsette hendelser og terrorangrep. Dersom det har skjedd, så er det selvsagt ekstremt alvorlig for en regjering. Det er derfor vi har sagt at denne saken kan ende i et mistillitsforslag, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Sminket bildet

KrF er som kjent i en vippeposisjon på Stortinget. Også deres medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Hans Fredrik Grøvan er sterkt kritisk til det som er kommet fram.

- Jeg mener Riksrevisjonens rapport viser at regjeringen ga et sminket bilde i fjor. Under høringen i fjor ble det gitt inntrykk av at situasjonen var bedre enn det vi nå har fått dokumentert, både i den åpne og i den graderte rapporten, Grøvan til Dagbladet, og fortsetter.

- Flere regjeringsmedlemmer ga i fjor inntrykk av at arbeidet var i god progresjon, og situasjonen ble ikke beskrevet som så alvorlig som det Riksrevisjonen nå dokumenterer.

KrF-politikeren sier han forventer å få et realistisk og ærlig bilde av hvor vi står under høringen 27. august.

- Vi kan ikke leve med at grunnsikring av viktige objekter ikke er i tråd med sikkerhetslovens bestemmelser. Konsekvensene ved angrep kan bli svært alvorlige. Dette handler også om at planer må være på plass, og alle aktører må kjenne sin sin rolle og funksjon dersom noe skjer, sier Grøvan.