SENSURERER: Kinas president, Xi Jinping, og hans kumpaner i det kinesiske kommunistpartiet går ikke av veien for å sensurere ord eller bilder på internett. Og nå har de også sensurert bokstaven «N». Foto: AFP PHOTO / GREG BAKER / NTB scanpix
SENSURERER: Kinas president, Xi Jinping, og hans kumpaner i det kinesiske kommunistpartiet går ikke av veien for å sensurere ord eller bilder på internett. Og nå har de også sensurert bokstaven «N». Foto: AFP PHOTO / GREG BAKER / NTB scanpixVis mer

Derfor sensurerte Kina bokstaven «N»

Ville begrense kritikk mot grunnlovsforslag som gir president Xi Jinping mulighet til å styre landet livet ut.

(Dagbladet): Søndag denne uka ble det umulig for kinesere å bruke bokstaven «N» på det kinesiske nettstedet Weibo, som er den Kinas svar på Twitter.

Sensur er ikke akkurat noe nytt fenomen i Kina, men det hører trolig med til sjeldenhetene, om det ikke er første gang, at en enkeltbokstav blir sensurert.

For å finne bakgrunnen for sensuren må vi selvsagt til det politiske landskapet i Kina.

Grunnlovsendring

Søndag ble det nemlig kjent at det kinesiske kommunistpartiet foreslår å fjerne begrensningen på antall perioder landets president og visepresident kan sitte.

Forslaget går ut på å fjerne formuleringen i grunnloven der det heter at Kinas president og visepresident «ikke skal sitte i mer enn to sammenhengende perioder», meldte det statlige nyhetsbyrået Xinhua søndag.

Så er selvsagt spørsmålet hvordan dette kan føre til at bokstaven «N» blir sensurert.

N-sensuren var bare en del av regjeringens anstrengelser for å fjerne kritiske røster til grunnlovsendringen, i et forsøk på styre informasjonsflyten og sikre at bare de «offisielle» versjonene av endringsforslaget slipper ut til massene via Xinhua, CCTV, Global Times eller Folkets Dagbladet.

Årsaken til at nettopp n ble fjernet er uviss, men ifølge Victor Mair, professor i kinesisk språk og litteratur ved Universitetet i Pennsylvania, er det sannsynlig at myndighetene i landet fryktet at bokstaven «N» ble brukt med referanse til antall perioder som president, skriver CNN.

Som for eksempel den matematiske likningen «n > 2», som altså betyr antall perioder presidenten kan sitte er mere enn to.

Sensurerte Orwell

Men sensuren av bokstaven N var høyst midlertidig, for allerede mandag kunne kinesiske brukere uforstyrret bruke bokstaven.

Bokstavsensuren var altså bare en liten del av myndighetenes kamp mot kritikk. Både George Orwells dystopiske roman Animal Farm og frasen Xi Zedong er sensurert, ifølge China Digital Times.

Sistnevnte er en kombinasjon navnene til president Xi Jinping og tidligere formann Mao Zedong.

I tillegg ble en rekke søkeord sensurert på Weibo, deriblant «uenig», «resten av livet», «udødelighet», «emigrere» og «skamløs», skriver Independent.

Kommentarer på sosiale medier som Sina Weibo ble sensurert fortløpende.

Kina har en lang historie med nettsensur, fordi myndighetene anser utenlandske nettsider og sosiale medier som en trussel mot nasjonens sikkerhet.

Facebook, Twitter og YouTube har vært blokkert i lang tid.

Ole Brumm-sensur

Det mest kostelige eksempelet på kinesernes sensuriver, kom nok i fjor sommer da selveste Ole Brumm ble offer for «den kinesiske brannmur».

Bakgrunnen for dette er at det kinesiske kommunistpartiet er svært følsomme overfor framstillinger som kan latterliggjøre presidenten.

Og president Xi Jinping har gjennom årenes løp igjen og igjen blitt sammenliknet med den honningelskende bjørnen.

Sammenlikningen mellom de to dukket først opp i 2013, da flere kinesiske nettsteder brakte bilder av Brum og hans slanke venn Tigergutt, satt opp mot den trinne Xi og den helslanke Barack Obama.

I 2014 ble det lagt ut bilder av Xi og den japanske statsminister Shinzo Abe, den gang koblet til en animert versjon der Brumm trykket hoven til eselet Tussi.

Året etter ble Brumm og Xi montert sammen i et bilde der de to står i en lekebil og liksom hilser folket. Bildet ble raskt kalt årets mest sensurerte.

Lovforslaget som lå bak den siste runden med sensur skal behandles av landets lovgivende forsamling - Folkekongressen - som samles 5- mars.

Da skal forsamlingen også behandlet et forslag om å innlemme Xis politiske tenkning i landets grunnlov. Det vil i så fall innebære en stor ære for Xi og gjenspeile hans sterke grep om makten i Kina. I dag er det bare landsfaderen Mao Zedong og den økonomiske reformator Deng Xiaoping som er nevnt på en tilsvarende måte i lovteksten.