Derfor sier Solhjell JA til oljeboring i Barentshavet

Naboforholdet til Russland trumfet miljøhensyn.

<strong>OK:</strong> Bård Vegar Solhjell avverget oljeboring ved Jan Mayen, sa ja til oljeboring ved delelinja. Naboskapet med Russland trumfet miljø. Foto:Nina Hansen / Dagbladet.
OK: Bård Vegar Solhjell avverget oljeboring ved Jan Mayen, sa ja til oljeboring ved delelinja. Naboskapet med Russland trumfet miljø. Foto:Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Regjeringen og olje- og energiminister Ola Borten Moe foreslår i dag å åpne for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Årsaken til at SV og miljøminister Bård Vegar Solhjell godkjenner denne, er flere:

• Det er et kompromiss med olje- og energiminister Ola Borten Moe. Jan Mayen og Barentshavet sørøst er blitt behandlet sammen. Solhjell fikk Jan Mayen, Borten Moe fikk Barentshavet sørøst. • Miljøverdiene ved Jan Mayen anses for større. • Miljømyndighetene holdt døra på gløtt for åpning av Barentshavet sørøst i sine høringsuttalelser. • Ressursanslagene inneholder mest gass, noe som er bedre enn olje i et klimaperspektiv • Forholdet til Russland. - Det er klart Jan Mayen og Barentshavet sørøst henger sammen. Risikoen og naturverdiene ved Jan Mayen er større enn i Barentshavet sørøst. Miljømyndighetene hadde innvendinger, men det er forskjell på miljømyndighetenes råd når det gjelder Jan Mayen og Barentshavet sørøst, sier Bård Vegar Solhjell til Dagbladet.

Det er ikke med entusiasme at miljøpartiet SV går inn for boring i Barentshavet sørøst, for miljømyndighetene har hatt innvendinger. (Se faktaboks).

Russland-hensyn spilte inn Solhjell bekrefter at forholdet mellom gass og olje samt utenrikspolitikk har hatt betydning. Barentshavet sørøst er området ved delelinja, det tidligere omstridte området mellom Norge og Russland, som landene klarte å bli enige om sommeren 2011. Regjeringen går ut fra at russerne ikke kommer til å ha bremsene på når det gjelder utvinning av ressursene på sin side, og mener derfor at det er viktig å være aktive på norsk side.

Regjeringen legger saken fram i statsråd på fredag. Målet er å invitere Stortinget til å beslutte åpning før sommeren.

- Historisk Ola Borten Moe er fornøyd.

- Dette er et historisk øyeblikk. For første gang siden 1994 kan vi nå åpne et nytt område for petroleumsvirksomhet og lete etter olje og gass i nye, lovende arealer. Det vil gi nye muligheter og nye bein å stå på for både Nord-Norge og resten av landet, og sikre verdiskaping og sysselsetting på lang sikt, sier han i en pressemelding.

Miljødiskusjonene er ikke over med dette. Det vil komme diskusjoner om hvor nær iskanten og hvor nært land oljeindustrien skal få bore. Dette slaget vil stå i forvaltningsplanen.

Dette sa miljøetatene:

Kima- og forurensingsdirektoratet:
«Klif mener generelt at det bør utvises varsomhet med etablering av petroleumsvirksomhet i områder medsårbar natur og tidvis utfordrende naturforhold. Utredningsområdet ligger langt nord og de klimatiske forholdene kan være tøffe, spesielt med tanke på fare for ising av installasjoner og utstyr, at drivis kan forekomme og plutselige værforandringer. Klimatiske faktorer, i tillegg til lite infrastruktur, kan gjøre oppryddingsarbeidet vanskelig og til tider umulig, slik at en potensiell eksponeringstid av et uhellsutslipp kan bli lang. Etter Klifs vurdering må beredskapen styrkes betydelig og videreutvikles for å håndtere petroleumsaktiviteter i utredningsområdet. Klif mener at det er viktig å være bevisst på at MAREANOs kartlegging kan avdekke ny kunnskap om spesielle arter eller habitatforekomster i utredningsområdet. Dersom området åpnes, bør man derfor praktisere føre-var med hensyn til risiko for å skade viktige miljøressurser, og vente med å tildele lisenser før MAREANO er gjennomført. Regulære utslipp bør unngås så langt det er mulig. Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var når det gjelder å fastsette tiltak for å hindre mulig effekter av regulære utslipp. Ved en eventuell åpning bør det også legges føringer for tilknytning til kraft fra land som et klimatiltak.»

Direktoratet for naturforvaltning:
  • • Vi fraråder å åpne for petroleumsvirksomhet nærmere enn 50 km fra max
isutbredelse (basert på årene 2001-2011) i de nordligste delene av området
  • • Den sørligste grensen av åpnet areal bør avgrenses til minimum 50 km fra kysten.
Dersom det vedtas å åpne opp for petroleumsaktivitet innenfor utredningsområdet, bør regulære utslipp reduseres til et minimum.
  • • Leteboring og annen risikofylt aktivitet må styres til perioder hvor risikoen for
skade på miljøet er lavest.
  • • Det er viktig at det legges til rette for at reguleringer og vilkår kan justeres,
dersom ny kunnskap om for eksempel sjøfugl, tilsier at det er behov for det.

Kilde: Regjeringen.no.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer