LIBERAL OPPVEKST: I avhør har Breivik oppsummert barndommen som helt vanlig i en middelklassefamilie. Overfor politiet har drapsmannen sagt at han hadde en «liberal oppvekst med veldig frie rammer». Dette bildet er tatt i barneåra. Foto: Privat
LIBERAL OPPVEKST: I avhør har Breivik oppsummert barndommen som helt vanlig i en middelklassefamilie. Overfor politiet har drapsmannen sagt at han hadde en «liberal oppvekst med veldig frie rammer». Dette bildet er tatt i barneåra. Foto: PrivatVis mer

Derfor slo de alarm om Anders (4)

Anders Behring Breiviks barndom og oppvekst er blitt et tema i retten. Den terrortiltalte 33-åringen ble observert av psykolog og psykiater da han var fire år. Her er deres konklusjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av psykiaterne som observerte Breivik og hans familie da han var fire år, er innkalt som vitne i terrorrettssaken. Bistandsadvokatene mener massemordernes barndom må være en del av bevisene.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen spurte i går Breivik i retten om hans barndom og at barnevernet ville plassere ham i fosterhjem da han var fire år.

- Det var helt ukjent for meg, svarte Breivik.

- Jeg har tenkt mye på det. Jeg har ingen minner fra før jeg var fire år. Det har ingen sammenheng med det som skjedde 22. juli, hevdet Breivik, som er tiltalt for bomba i regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya. Totalt 77 mennesker ble drept.

Krevende
I 1981 søkte Breiviks mor om at sønnen skulle kunne være i «weekendhjem» to helger i måneden. Moren sa da at hun var noe sliten og at sønnen var krevende. Moren i hjemmet som Breivik fikk helgeopphold i, oppfattet gutten som tillitsfull, blid og fornøyd. Men ordningen ble avsluttet fordi Breiviks mor mente det ikke passet for sønnen, ifølge rapporter.

I februar 1983, da Breivik var fire år, hadde familien et observasjonsopphold på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU).

En psykolog som undersøkte ham og familien den gang beskrev ham som et «litt engstelig, kontaktavvergende og passivt barn, som hadde et mekanisk forsvar med rastløs aktivitet og et avvergende smil».

I sluttevalueringen fra SSBU i 1983 het det at guttens språk den gang var godt utviklet, men at han var passiv i lek og manglet spontanitet. De konkluderte med at han hadde dårlig lekeevne og manglet fantasi og innlevelse.

Passiv
- Rollelek appellerer ikke til ham på en aldersadekvat måte. I butikklek er det for eksempel kassaapparatets funksjon som er interessant, ikke leken rundt det. Han virker overraskende ukjent med «på-lissom-lek», heter det i oppsummeringen.

- Han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; språket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek, heter det videre

Psykologene mente det var fare for alvorlig skjevutvikling og mente det var grunnlag for fosterhjemsplassering.

Motmæle
Breivik har tatt til motmæle mot denne oppsummeringen:

- Jeg har alltid vært kreativ og initiativrik. Kommentaren stammer fra da jeg var fire år og er ikke representativ, har han forklart til politiet.

I retten i går sa han:

- Jeg hadde et overskudd av omsorgspersoner rundt meg, det har aldri vært noen mangel på det, snarere tvert imot.

I 1983, samme år som familien ble undersøkt, ba far om å få overta omsorgsretten. Han tapte i byretten i oktober dette året. Retten fant at det ikke forelå noen akutt situasjon som krevde øyeblikkelig inngrep og faren trakk tilbake kravet.

Da barnevernet undersøkte situasjonen på nytt, og observerte familien i et hjemmebesøk rundt årsskiftet 83/84, skal alt ha fungert bedre, både for gutten og familien.

Breivik ble da beskrevet som en «sympatisk, avslappet gutt med et lunt smil». Barnevernet konkluderte da med at det ikke var nødvendig med plassering i fosterhjem.

I avhør har Breivik sagt at oppveksten og familien hans var bra, stabil og ressurssterk. Han har oppsummert barndommen som helt vanlig i en middelklassefamilie.

Liberal oppvekst
Overfor politiet har Breivik sagt at han hadde en «liberal oppvekst med veldig frie rammer».

Breiviks mor har i avhør sagt at sønnen utviklet seg normalt og hadde en trygg og god oppvekst. Hun mener psykologen i barnevernet i sin tid konkluderte feil.

Halvsøsteren, som ble avhørt av norsk politi i San Diego i USA før jul i fjor, har forklart at hun og broren hadde en normal oppvekst og at han var en normal gutt.

Barnevernet inn igjen
Breivik begynte i 6. klasse på Ris skole. Terroristen forklarer at han kom inn i et ganske dårlig miljø med «litt useriøse folk som fokuserte mer på festing enn skoleprestasjoner». Breivik kom i kontakt med barnevernet igjen ti år etter at de konkluderte med at han ikke skulle flyttes til fosterhjem. Lille julaften 1994 ble han stoppet av politiet på Oslo S med 43 spraybokser i bagen, etter at han hadde vært i Danmark. Han hadde dratt uten å si fra til moren. Politiet fant ut at han hadde blitt tatt for tagging to ganger tidligere - og ringte barnevernvakta.

- Moren er bekymret for at sønnen skal havne i en kriminell løpebane. Gutten har et noe mer bagatelliserende forhold til det meldingen dreier seg om, heter det i en barnevernsrapport.

Barnevernet startet et samarbeid med familien, som ble avbrutt fordi Breivik mente skolen hadde gjort andre elever oppmerksomme på kontakten.

Fyllekjøring
Ti måneder seinere, i oktober 1995, ble Breivik stoppet mens han tagget i en jernbaneundergang i Storokrysset i Oslo. Han fikk en bot på 3000 kroner. To år seinere ble han tatt for promillekjøring med moped og fikk en bot på 5000 kroner.

I den første sakkyndige-rapporten har moren sagt at hun har tenkt at «sønnen har blitt syk eller endret seg på måter hun ikke har forstått».

- Jeg begynte å tenke på om han var blitt helt gæren, sier moren, og henviser til tida etter 2006, men spesielt våren 2010.

Psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte med at de ikke fant noen holdepunkter for at Breivik faktisk hadde en skjevutvikling som fikk konsekvenser for hans seinere liv.

I rapporten fra helsepersonellet som undersøkte Breivik på Ila ble det oppsummert at han viste til dels gode sosiale evner og var hyggelig og imøtekommende, får Dagbladet opplyst.

Breivik har sagt at han først ble informert om barnevernsrapporten av en av sine forsvarere. Han har sagt at han ikke har noen dårlige minner fra perioden han var to til fire år, men at han heller ikke husker så mye av den. Han sier han har hatt et godt og normalt forhold til sin mor og at hun kanskje har sett på ham som «sitt prosjekt», noe han selv strittet litt imot.

Psykiater må vitne
I forrige uke sa Breivik i retten at han ikke ønsker å snakke om barndommen. Statsadvokat Svein Holden har sagt at de ikke vil fokusere på dette, blant annet fordi det vil bli belyst av et vitne som er stevnet av bistandsadvokatene.

Dette vitnet er psykiater Per Olav Næss ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, institusjonen hvor Breiviks familie ble observert i 1981. Han er en av dem som fulgte Breivik-familien tettest. Han vil ikke kommentere saken overfor Dagbladet.

Tar opp temaet
- Vi som representerer pårørende har i alle fall ikke glemt Breiviks barndom. Vi kommer til å ta opp temaet under rettssaken, sier bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.

- Vi kommer tilbake til denne perioden, blant annet med Næss som vitne, sier bistandsadvokat Siv Hallgren.

Breiviks forsvarer, Tord Jordet sier:

- Han sier han ikke vil bidra til å flytte oppmerksomhet fra ideologi. Han sier det ikke er noe med genetikk eller opplevelser i barndommen som førte til at han utførte handlingene. Han mener det er reflekterte, ideologiske valg.

Den rettsmedisinske kommisjon mener psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har hentet inn for lite selvstendig informasjon om Breiviks barndom. Morens advokat, Ragnhild Torgersen, ønsker ikke å kommentere saken.